Lukas 14
1 Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,
And it came to pass, when Jesus went into the house of one of the chief of the Pharisees, on the sabbath day, to eat bread, that they watched him.
2 se, da var der en vattersottig mann like for ham.
And behold, there was a certain man before him that had the dropsy.
3 Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?
And Jesus answering, spoke to the lawyers and Pharisees, saying: Is it lawful to heal on the sabbath day?
4 Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.
But they held their peace. But he taking him, healed him, and sent him away.
5 Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?
And answering them, he said: Which of you shall have an ass or an ox fall into a pit, and will not immediately draw him out, on the sabbath day?
6 Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.
And they could not answer him to these things.
7 Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:
And he spoke a parable also to them that were invited, marking how they chose the first seats at the table, saying to them:
8 Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,
When thou art invited to a wedding, sit not down in the first place, lest perhaps one more honourable than thou be invited by him:
9 og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.
And he that invited thee and him, come and say to thee, Give this man place: and then thou begin with shame to take the lowest place.
10 Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;
But when thou art invited, go, sit down in the lowest place; that when he who invited thee, cometh, he may say to thee: Friend, go up higher. Then shalt thou have glory before them that sit at table with thee.
11 for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
Because every one that exalteth himself, shall be humbled; and he that humbleth himself, shall be exalted.
12 Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!
And he said to him also that had invited him: When thou makest a dinner or a supper, call not thy friends, nor thy brethren, nor thy kinsmen, nor thy neighbours who are rich; lest perhaps they also invite thee again, and a recompense be made to thee.
13 Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!
But when thou makest a feast, call the poor, the maimed, the lame, and the blind;
14 så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.
And thou shalt be blessed, because they have not wherewith to make thee recompense: for recompense shall be made thee at the resurrection of the just.
15 Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.
When one of them that sat at table with him, had heard these things, he said to him: Blessed is he that shall eat bread in the kingdom of God.
16 Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;
But he said to him: A certain man made a great supper, and invited many.
17 og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.
And he sent his servant at the hour of supper to say to them that were invited, that they should come, for now all things are ready.
18 Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!
And they began all at once to make excuse. The first said to him: I have bought a farm, and I must needs go out and see it: I pray thee, hold me excused.
19 Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!
And another said: I have bought five yoke of oxen, and I go to try them: I pray thee, hold me excused.
20 Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.
And another said: I have married a wife, and therefore I cannot come.
21 Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!
And the servant returning, told these things to his lord. Then the master of the house, being angry, said to his servant: Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor, and the feeble, and the blind, and the lame.
22 Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.
And the servant said: Lord, it is done as thou hast commanded, and yet there is room.
23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!
And the Lord said to the servant: Go out into the highways and hedges, and compel them to come in, that my house may be filled.
24 For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.
But I say unto you, that none of those men that were invited, shall taste of my supper.
25 Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:
And there went great multitudes with him. And turning, he said to them:
26 Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.
If any man come to me, and hate not his father, and mother, and wife, and children, and brethren, and sisters, yea and his own life also, he cannot be my disciple.
27 Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.
And whosoever doth not carry his cross and come after me, cannot be my disciple.
28 For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,
For which of you having a mind to build a tower, doth not first sit down, and reckon the charges that are necessary, whether he have wherewithal to finish it:
29 forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:
Lest, after he hath laid the foundation, and is not able to finish it, all that see it begin to mock him,
30 Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?
Saying: This man began to build, and was not able to finish.
31 Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?
Or what king, about to go to make war against another king, doth not first sit down, and think whether he be able, with ten thousand, to meet him that, with twenty thousand, cometh against him?
32 Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.
Or else, whilst the other is yet afar off, sending an embassy, he desireth conditions of peace.
33 Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.
So likewise every one of you that doth not renounce all that he possesseth, cannot be my disciple.
34 Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?
Salt is good. But if the salt shall lose its savour, wherewith shall it be seasoned?
35 Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!
It is neither profitable for the land nor for the dunghill, but shall be cast out. He that hath ears to hear, let him hear.
