Lukas 14

1 Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,

Di fubka cin do ko lo ni wo mor farisawa na cin ca cari la nubo cor ci nenten nuwe.

2 se, da var der en vattersottig mann like for ham.

Di la ikange wo ka co wo ki der na cekke.

3 Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?

Kiriti me nobbi finero durko kange fari cawa daten na fulani bidiye fobka nyo kakka mani nyo ka?

4 Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.

La cin kumom Kiriti ta co fulo co di nyico ca yakenti

5 Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?

La kiriti me ci wetiber kimer ki bwe kange, bi curan di yraken bwire bidiye fubka la mani ca cokk ti ka?

6 Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.

Di la dol bo tokker diger buronin.

7 Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:

kambo Kritti to nubo ci cuowu d ti ka fiye yime keneu tok kerg dangke ci nen.

8 Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,

no ni kange cowonner fiye nakarim yire dur ni kange wi ci cuwoco kenne lanen ki dur.

9 og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.

Di la no niwo cuwo kom bou an yinen nub niwo mi fiye yimemweu na coyeu mwan kweni mu yiken kutule bi duware.

10 Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;

No cin co nen fiyeri, yiken kutule biduware la no niwo co nenu bouri atin tooki farmi kweni yiken fo cwemer na fiya bi duyet nuwe nubo wuro nokom yi wariye.

11 for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

Gwam nitu dor core ci kebo diker ciyan bilange co tano niwo dor cero cin diker nubo mani a bilank coti.

12 Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!

Kritti yila yi nii wo co cue no mo neni cari na ti na cwentiri yire muki mwan cowo for nener yimom ki namwe, niwo bidom kange mwe di dike ci ca mani nyo.

13 Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!

No mwon cuwofiye nakari cuwang kang niwo mani cike fukma, kilen wale kange bibei.

14 så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.

Mwan fiya luma dike bwiyeu ci ma bilantum dikero wo mwa ma cineneu ma ci ya neneti na bilank Yeecu maneu mwan fiya bilanka kibi diye kwenka nob bi bwiyer kwama.

15 Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.

Kambo ni win mor nubo ca carito kom wari kange kiritti nuwa nyori ki lima nubo biro a ca cari liyar kwama.

16 Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;

La Kiriti yi co ki ni kange wi cowo nubo ducce ki cika dur

17 og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.

Kambo di cika ko lameri tom cange ceu yaca cowo nubo wuro co ne tomanage ciya bour dikero kwarub ywelu.

18 Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

Gwam ciye cinter neka dige bwiyeu. wo kiba yico min tiyen takke daten yamman to mi kinong nenti dobye.

19 Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

La ni kange tokki min tiyen nne nung mi cwiti nan cuwa mi konog nenti dobye.

20 Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.

Ni kange ki nia na nawiyeu mani ma dol yakati.

21 Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!

Kambo bwe canga ce bo yi teluwe ceri yaken tiyeri la teluwe ceu mam funer nyi canga ceu ki ya wulom bwangten nure cinar loreu kange wo kebo cinar loreu. congawu, fukma, kilen celeb, waleb.

22 Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.

La canga ceu tokki i lomi dike mo tikke timi mam dila corbo bwini.

23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!

Di la ni luweu nyi canga ceu ya bangten nureu cinar loreu kange wo bwar lor bolange ciya dou na ci dim lomi.

24 For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.

Tano nyi mi yi komti win more kume cowo ki kaba bakeu, kange ciye mani a c ci kamiti.

25 Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:

Nyo tere yakenti kange co la con yila bwi yi ci.

26 Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.

Gwam niwo bou fo fiye weu tano kobo tece, nece, wice, bibiyoloce, yitum cebo nina bare kange wice nyo kange nercero ri, mmani ca yila bibwemiti.

27 Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.

Gwam niwo tuba bwatiye na bwangmenten neri kebo bibwemi.

28 For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,

We tiber kumer wo cwi muka luweti la yibo na nyi mom diek ca kwale ki kaba tano cin wi ki kiyemer tak kakkori?

29 forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:

Tano nya ci yo kwar kuwero ci takbo dikakori nubo biro toeu nung coti.

30 Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?

Ci tokti kii niwo ter muka la fwem ki di kakko.

31 Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?

No nyori liay wini wo yakenti kange liya kange nyombo bi kwama nubo loce keno nyiri daten bikwan tin mamdi na ci nyi mom keno niwo ki nubo bikeate kwab ki culomeu catin mam kange niwo bikate kwini yoberi.

32 Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.

Tano mani ca doltiri ki kwama kece firen kutaneu ca tom canga na meu yaka nanneko na ka kwendo mani.

33 Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.

Nyori ni kange mani tiber kumer wo ca dubom kulen cero tiri mani ca yila bibwe miti.

34 Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?

Mam dike yora tano carum bitineri mwa ma ye?

35 Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!

Man ki luma bi tine tano amnyiri dam cutangka gwam niwo kitu nuwa kange ca nuwa