Lukas 12
1 Da folket imens hadde samlet sig i tusentall, så de trådte på hverandre, tok han til orde og sa til sine disipler: Ta eder først og fremst i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri!
Meanwhile the people had gathered in thousands, so that they trod upon one another, when Jesus, addressing himself to his disciples, began by saying to them: “Be on your guard against the leaven — that is, the hypocrisy — of the Pharisees.
2 Men intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent;
There is nothing, however covered up, which will not be uncovered, nor anything kept secret which will not become known.
3 derfor skal alt det som I sier i mørket, bli hørt i lyset, og det som I hvisker i øret inne i kammerne, det skal bli forkynt på takene.
Hence all that you have said in the dark will be heard in the light, and what you have spoken in the ear, within closed doors, will be proclaimed upon the housetops.
4 Men jeg sier til eder, mine venner: Frykt ikke for dem som slår legemet ihjel og derefter ikke kan gjøre mere;
To you who are my friends I say, Do not be afraid of those who kill the body, but after that can do no more.
5 men jeg vil vise eder hvem I skal frykte for: Frykt for ham som har makt både til å slå ihjel og til derefter å kaste i helvede! Ja, sier jeg eder, for ham skal I frykte. (Geenna g1067)
I will show you of whom you should be afraid. Be afraid of him who, after killing you, has the power to fling you into the Pit. Yes, I say, be afraid of him. (Geenna g1067)
6 Selges ikke fem spurver for to øre? Og ikke én av dem er glemt hos Gud.
Are not five sparrows sold for a penny? Yet not one of them has escaped God’s notice.
7 Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen; frykt ikke! I er mere enn mange spurver.
No, the very hairs of your head are all numbered. Do not be afraid; you are of more value than many sparrows.
8 Men jeg sier eder: Hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler;
Every one, I tell you, who shall acknowledge me before his fellow men, the Son of Man, also, will acknowledge before God’s angels;
9 men den som fornekter mig for menneskene, han skal fornektes for Guds engler.
but he, who disowns me before his fellow men, will be altogether disowned before God’s angels.
10 Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli forlatt; men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, ham skal det ikke bli forlatt.
Every one who shall say anything against the Son of Man will be forgiven, but for him who slanders the Holy Spirit there will be no forgiveness.
11 Men når de fører eder frem for synagogene og øvrighetene og myndighetene, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal svare for eder, eller hvad I skal si;
Whenever they take you before the Synagogue Courts or the magistrates or other authorities, do not be anxious as to how you will defend yourselves, or what your defence will be, or what you will say;
12 for den Hellige Ånd skal lære eder i samme stund hvad I skal si.
for the Holy Spirit will show you at the moment what you ought to say.”
13 Og en av folket sa til ham: Mester! si til min bror at han skal skifte arven med mig!
“Teacher,” a man in the crowd said to Jesus, “tell my brother to share the property with me.”
14 Men han sa til ham: Menneske! hvem har satt mig til dommer eller skifter over eder?
But Jesus said to him: “Man, who made me a judge or an arbiter between you?”
15 Og han sa til dem: Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.
And then he added: “Take care to keep yourselves free from every form of covetousness; for even in the height of his prosperity a man’s true Life does not depend on what he has.”
16 Og han fortalte dem en lignelse og sa: Der var en rik mann hvis jord bar godt;
Then Jesus told them this parable — “There was once a rich man whose land was very fertile;
17 og han tenkte ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre? jeg har ikke rum til å samle min grøde i.
and he began to ask himself ‘What shall I do, for I have nowhere to store my crops?
18 Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods;
This is what I will do,’ he said; ‘I will pull down my barns and build larger ones, and store all my grain and my goods in them;
19 og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå dig til ro, et, drikk, vær glad!
and I will say to myself, Now you have plenty of good things put by for many years; take your ease, eat, drink, and enjoy yourself.’
20 Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av dig; hvem skal så ha det du har samlet?
But God said to the man ‘Fool! This very night your life is being demanded; and as for all you have prepared — who will have it?’
21 Således er det med den som samler sig skatter og ikke er rik i Gud.
So it is with those who lay by wealth for themselves and are not rich to the glory of God.”
22 Og han sa til sine disipler: Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete, heller ikke for eders legeme, hvad I skal klæ eder med!
And Jesus said to his disciples: “That is why I say to you, Do not be anxious about the life here — what you can get to eat; nor yet about your body — what you can get to wear.
23 Livet er mere enn maten, og legemet mere enn klærne.
For life is more than food, and the body than its clothes.
24 Gi akt på ravnene: de hverken sår eller høster, de har ikke matbod eller lade, og Gud før dem allikevel. Hvor meget mere er ikke I enn fuglene!
Think of the ravens — they neither sow nor reap; they have neither storehouse nor barn; and yet God feeds them! And how much more precious are you than birds!
25 Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?
But which of you, by being anxious, can prolong his life a moment?
26 Formår I da ikke engang det minste, hvorfor er I da bekymret for det andre?
And, if you cannot do even the smallest thing, why be anxious about other things?
27 Gi akt på liljene, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som én av dem.
Think of the lilies, and how they grow. They neither toil nor spin; yet, I tell you, even Solomon in all his splendour was not robed like one of these.
28 Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, hvor meget mere skal han da klæ eder, I lite troende!
If, even in the field, God so clothes the grass which is living to-day and to-morrow will be thrown into the oven, how much more will he clothe you, O men of little faith!
29 Så skal da I heller ikke søke efter hvad I skal ete, eller hvad I skal drikke, og ikke la eders tanker fare hit og dit.
And you — do not be always seeking what you can get to eat or what you can get to drink; and do not waver.
30 For alt slikt søker hedningene i verden efter; men eders Fader vet at I trenger til det.
These are the things for which all the nations of the world are seeking, and your Father knows that you need them.
31 Men søk hans rike, så skal I få dette i tilgift!
No, seek his Kingdom, and these things shall be added for you.
32 Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.
So do not be afraid, my little flock, for your Father has been pleased to give you the Kingdom.
33 Selg det I eier, og gi almisse! Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen, der hvor tyve-hånd ikke når, og møll ikke tærer!
Sell what belongs to you, and give in charity. Make yourselves purses that will not wear out — an inexhaustible treasure in Heaven, where no thief comes near, or moth works ruin.
34 For hvor eders skatt er, der vil også eders hjerte være.
For where your treasure is, there also will your heart be.
35 La eders lender være ombundet og eders lys brennende,
Make yourselves ready, with your lamps alight;
36 og vær I likesom folk som venter på sin herre når han vil fare hjem fra bryllupet, forat de kan lukke op for ham straks han kommer og banker på!
and be like men who are waiting for their Master’s return from his wedding, so that, when he comes and knocks, they may open the door for him at once.
37 Salige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal binde op om sig og la dem sette sig til bords og gå frem og tjene dem.
Happy are those servants whom, on his return, the Master will find watching. I tell you that he will make himself ready, and bid them take their places at table, and will come and wait upon them.
38 Og om han kommer i den annen vakt, og om han kommer i den tredje og finner det så, salige er de.
Whether it is late at night, or in the early morning that he comes, if he finds all as it should be, then happy are they.
39 Men dette skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da vilde han våke og ikke la nogen bryte inn i sitt hus.
This you do know, that, had the owner of the house known at what time the thief was coming, he would have been on the watch, and would not have let his house be broken into.
40 Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.
Do you also prepare, for when you are least expecting him the Son of Man will come.”
41 Da sa Peter til ham: Herre! er det oss du taler om i denne lignelse, eller alle?
“Master,” said Peter, “are you telling this parable with reference to us or to every one?”
42 Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans husbond vil sette over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?
“Who, then,” replied the Master, “is that trustworthy steward, the careful man, who will be placed by his master over his establishment, to give them their rations at the proper time?
43 Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.
Happy will that servant be whom his master, when he comes home, shall find doing this.
44 Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.
His master, I tell you, will put him in charge of the whole of his property.
45 Men dersom denne tjener sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme, og så gir sig til å slå drengene og pikene og å ete og drikke og fylle sig,
But should that servant say to himself ‘My master is a long time coming,’ and begin to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink and get drunk,
46 da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, og hugge ham sønder og gi ham lodd og del med de utro.
that servant’s master will come on a day when he does not expect him, and at an hour of which he is unaware, and will flog him severely and assign him his place among the untrustworthy.
47 Men den tjener som kjente sin herres vilje, og ikke stelte til eller satte i verk det han vilde, han skal få mange slag;
The servant who knows his master’s wishes and yet does not prepare and act accordingly will receive many lashes;
48 men den som ikke kjente den, men gjorde det som er slag verd, han skal få færre. Hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves, og den som meget er overgitt, av ham skal dess mere fordres.
while one who does not know his master’s wishes, but acts so as to deserve a flogging, will receive but few. From every one to whom much has been given much will be expected, and from the man to whom much has been entrusted the more will be demanded.
49 Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; og hvor gjerne jeg vilde den alt var tendt!
I came to cast fire upon the earth; and what more can I wish, if it is already kindled?
50 Men en dåp har jeg å døpes med; og hvor jeg gruer til den er fullført!
There is a baptism that I must undergo, and how great is my distress until it is over!
51 Tror I at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg eder, men strid.
Do you think that I am here to give peace on earth? No, I tell you, but to cause division.
52 For fra nu av skal fem være i strid i ett hus, tre mot to og to mot tre,
For from this time, if there are five people in a house, they will be divided, three against two, and two against three.
53 far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.
‘Father will be opposed to son and son to father, mother to daughter and daughter to mother, mother-in-law to her daughter-in-law and daughter-in-law to her mother-in-law.’”
54 Men han sa også til folket: Når I ser det stiger en sky op i vest, sier I straks: Det kommer regn, og det skjer så;
And to the people Jesus said: “When you see a cloud rising in the west, you say at once ‘There is a storm coming,’ and come it does.
55 og når I ser det blåser sønnenvind, sier I: Det blir hete, og det blir så.
And when you see that the wind is in the south, you say ‘It will be burning hot,’ and so it proves.
56 I hyklere! Jordens og himmelens utseende vet I å tyde; hvorfor kan I da ikke tyde denne tid?
Hypocrites! You know how to judge of the earth and the sky; how is it, then, that you cannot judge of this time?
57 Hvorfor dømmer I da ikke også av eder selv hvad rett er?
Why do not you yourselves decide what is right?
58 For når du går avsted til øvrigheten med din motstander, da gjør dig umak for å bli forlikt med ham mens du er på veien, forat han ikke skal dra dig frem for dommeren, og dommeren overgi dig til fangevokteren, og fangevokteren kaste dig i fengsel.
When, for instance, you are going with your opponent before a magistrate, on your way to the court do your best to be quit of him; for fear that he should drag you before the judge, then the judge will hand you over to the bailiff of the court, and the bailiff throw you into prison.
59 Jeg sier dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt til siste øre.
You will not, I tell you, come out until you have paid the very last farthing.”
