Lukas 11
1 Og det skjedde at han var ensteds og bad; og da han holdt op, sa en av hans disipler til ham: Herre! lær oss å bede, likesom Johannes lærte sine disipler!
Then it happened, when He finished praying in a certain place, that one of His disciples said to Him, “Lord, teach us to pray, just as John also taught his disciples.”
2 Da sa han til dem: Når I beder, skal I si: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;
So He said to them: “Whenever you pray, say: Our Father who is in the heavens, your name must be reverenced. Your Kingdom must come. Your will must be done on earth as it is in heaven.
3 gi oss hver dag vårt daglige brød;
Give us day by day our daily bread.
4 og forlat oss våre synder, for også vi forlater hver den som er oss skyldig; og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde.
Also, forgive us our sins, because we also forgive everyone indebted to us. And, do not lead us into testing, but deliver us from the malignant one.”
5 Og han sa til dem: Om nogen av eder har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Kjære, lån mig tre brød!
Then He said to them: “Who among you will have a friend and go to him at midnight and say to him, ‘Friend, lend me three loaves,
6 for en venn er kommet til mig fra reisen, og jeg har ikke noget å sette frem for ham
because a friend has come to me from a journey, and I have nothing to set before him’;
7 - skulde da han der inne svare: Gjør mig ikke uleilighet! Døren er alt lukket, og mine småbarn er i seng med mig; jeg kan ikke stå op og gi dig det?
and he will answer from within and say, ‘Don't bother me; the door is now shut, and my children are with me in bed; I cannot get up and give to you?’
8 Jeg sier eder: Om han ikke står op og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå op for hans ubluhets skyld og gi ham alt det han trenger til.
I say to you, even if he will not get up and give to him because he is his friend, yet because of his persistence he will get up and give him as many as he needs.
9 Og jeg sier eder: Bed, så skal eder gis; let, så skal I finne; bank på, så skal det lukkes op for eder!
“So I say to you: ask, and it will be given to you; seek, and you will find; knock, and it will be opened to you.
10 For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.
Because everyone who asks receives, and he who seeks finds, and to him who knocks it will be opened.
11 Men hvem av eder som er far, vil gi sin sønn en sten når han ber om brød, eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken,
And which father among you, if your son asks for bread, will give him a stone? Or if a fish, will he give him a snake instead of a fish?
12 eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion?
Or if he asks for an egg, will he give him a scorpion?
13 Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som beder ham!
If you then, being evil, know how to give good gifts to your children, how much more will the heavenly Father give the Holy Spirit to those who ask Him!”
14 Og han drev ut en ond ånd, og den var stum; men det skjedde da den onde ånd var faret ut, da talte den stumme. Og folket undret sig.
Then He was casting out a demon, and it was mute. As a result, when the demon had gone out the mute spoke! And the crowds marveled.
15 Men nogen av dem sa: Det er ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.
But some of them said, “It's by Beelzebul, the ruler of the demons, that he casts out demons.”
16 Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham.
While others kept asking Him for a sign from heaven, testing.
17 Men da han visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og hus faller på hus.
But He, knowing their thoughts, said to them: “Every kingdom divided against itself is brought to desolation, and a house divided against itself falls.
18 Men er nu også Satan kommet i strid med sig selv, hvorledes kan da hans rike bli stående? I sier jo at jeg driver de onde ånder ut ved Be'elsebul.
So if Satan also is divided against himself, how will his kingdom stand?—since you say I cast out demons by Beelzebul!
19 Men driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere.
Further, if I am casting out demons by Beelzebul, by whom do your sons cast them out? Therefore they will be your judges.
20 Men er det ved Guds finger jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.
But if I cast out demons by the finger of God, surely the Kingdom of God has come upon you.
21 Når den sterke med våben vokter sin egen gård, da får hans eiendom være i fred;
“When a strong man, fully armed, guards his own dwelling, his possessions are safe.
22 men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han hans fulle rustning, som han hadde satt sin lit til, og utdeler det rov han har tatt fra ham.
But when someone stronger than he attacks, he overcomes him, takes away all his armor in which he trusted, and distributes his spoils.
23 Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder.
“He who is not with me is against me, and he who does not gather with me scatters.
24 Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, og når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg fór ut av.
“Whenever an unclean spirit goes out from a man, it passes through waterless places seeking rest; and not finding any it says, ‘I will return to my house from which I came out.’
25 Og når den kommer dit, finner den det feiet og pyntet.
And coming it finds it swept and put in order.
26 Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første.
Then it goes and picks up seven other spirits, more malignant than itself, and they go in and live there; so the last state of that man becomes worse than the first.”
27 Og det skjedde da han sa dette, at en kvinne blandt folket løftet sin røst og sa til ham: Salig er det liv som bar dig, og det bryst som du diet.
And then, as He was saying these things, a woman in the crowd raised her voice and said to Him, “Blessed is the womb that bore you, and the breasts that you sucked!”
28 Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det.
But He said, “More than that, blessed are those who hear the word of God and obey it!”
29 Da nu folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt; den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn.
Now as the crowds were increasing, He began to say: “This is a malignant generation. It keeps wanting a sign, but no sign will be given to it except the sign of the prophet Jonah.
30 For likesom Jonas blev et tegn for folket i Ninive, således skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt.
Just as Jonah became a sign to the Ninevites, so also will the Son of the Man be to this generation.
31 Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med mennene av denne slekt og fordømme dem; for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo.
The queen of the South will be raised up in the judgment with the men of this generation, and she will condemn them, because she came from the ends of the earth to hear the wisdom of Solomon, and indeed a greater than Solomon is here.
32 Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.
The men of Nineveh will rise up in the judgment with this generation, and they will condemn it, because they repented at the preaching of Jonah, and indeed a greater than Jonah is here.
33 Ingen som tender et lys, setter det i kjelleren eller under en skjeppe, men i staken, forat de som kommer inn, skal se skinnet av det.
“No one, having lit a lamp, puts it in hiding or under a basket, but on its stand, so that those who come in may see the light.
34 Ditt øie er legemets lys; når ditt øie er friskt, da er også hele ditt legeme lyst; men er det sykt, da er også ditt legeme mørkt.
The lamp of the body is the eye. Therefore, whenever your ‘eye’ is good, your whole body is illuminated. But when it is malignant, your body also is darkened.
35 Se derfor til at lyset i dig ikke er mørke!
So see to it that the ‘light’ in you not be darkness.
36 Dersom altså hele ditt legeme er lyst og ikke har nogen del som er mørk, da først blir det rett lyst helt igjennem, som når lyset lyser på dig med strålende skinn.
If then your whole body is full of light, not having any part dark, the whole will be illuminated, as when the bright shining of a lamp gives you light.”
37 Men da han hadde talt, bad en fariseer ham at han vilde ete hos ham; han gikk da inn og satte sig til bords.
Now as He spoke, a certain Pharisee invited Him to eat with him. So He went in and reclined.
38 Men da fariseeren så at han ikke først vasket sig før måltidet, undret han sig.
But the Pharisee, noticing that He did not first wash before the meal, was critical.
39 Da sa Herren til ham: I fariseere renser nu beger og fat utvendig; men eders indre er fullt av rov og ondskap.
So the Lord said to him: “Now you Pharisees clean the outside of the cup and the dish, but your inside is full of greed and malignancy.
40 I dårer! han som gjorde det utvendige, har ikke han også gjort det innvendige?
Fools! Did not He who made the outside also make the inside?
41 Men gi det som er inneni, til almisse, og se, da er alt rent for eder.
Nevertheless, give what is possible as alms; then indeed all things are clean to you.
42 Men ve eder, I fariseere, I som gir tiende av mynte og rute og alle slags maturter, og ikke spør efter rett og kjærlighet til Gud! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.
“But woe to you Pharisees! You tithe mint and rue and every herb, but you ignore justice and the love of God. These it was necessary to do, without leaving those undone.
43 Ve eder, I fariseere, I som så gjerne vil ha de øverste seter i synagogene og hilsninger på torvene!
Woe to you Pharisees! You love the best seat in the synagogues, and greetings in the marketplaces.
44 Ve eder, I som ligner de ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite av det!
Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! You are like unperceived graves, that people walk on without knowing it.”
45 Da svarte en av de lovkyndige og sa til ham: Mester! ved å si dette krenker du også oss.
Then one of the lawyers reacted and said to him, “Teacher, by saying these things you insult us also!”
46 Men han sa: Ve også eder, I lovkyndige, I som lesser byrder på menneskene, som de vanskelig kan bære, og selv rører I ikke byrdene med én av eders fingrer!
So He said: “Woe to you lawyers also! You load men down with burdens hard to carry, but you yourselves do not touch the burdens with one of your fingers.
47 Ve eder, I som bygger gravsteder for profetene, og eders fedre slo dem ihjel!
Woe to you! You restore the tombs of the prophets, it being your fathers who killed them.
48 Så gir I da eders fedres gjerninger vidnesbyrd og samtykke; for de slo dem ihjel, og I bygger.
Thereby you witness to and approve of the deeds of your fathers; because they indeed killed them, while you restore their tombs.
49 Derfor sa også Guds visdom: Jeg vil sende profeter og apostler til dem, og nogen av dem skal de slå ihjel, og nogen skal de forfølge,
Also, because of this ‘the wisdom of God’ said: ‘I will send them prophets and apostles, and some of them they will kill and persecute,’
50 forat alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll blev lagt, skal bli krevd av denne slekt,
so that the blood of all the prophets which was shed from the foundation of the world may be required of this generation,
51 fra Abels blod til Sakarias' blod, han som blev drept mellem alteret og templet. Ja, sier jeg eder, det skal bli krevd av denne slekt.
from the blood of Abel to the blood of Zechariah, who perished between the altar and the sanctuary. Yes, I say to you, it shall be required of this generation!
52 Ve eder, I lovkyndige, I som har tatt kunnskapens nøkkel til eder! Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret.
Woe to you lawyers! You have taken away the key of knowledge; you yourselves have not entered, and you have hindered those who were entering!”
53 Og da han gikk ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hårdt inn på ham og å spørre ham ut om mangt og meget,
Well when He had said these things to them, the scribes and the Pharisees began to urge Him on vehemently and to cross-examine Him about many things,
54 for de lurte på ham for å lokke noget ut av hans munn.
lying in wait for Him, trying to catch Him in something He might say, so that they might accuse Him.
