Lukas 10
1 Siden utvalgte Herren også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for sig til hver by og hvert sted hvor han selv skulde komme.
Masuole chu, Pumapa'n, midang sômsarileinik a thanga, abop abopin an sena rang khopuitina le muntina, ama motona a tîra.
2 Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
An kôma, “Bu ât rang atama, ania a mintûp ranga sin rang mi an tôm, Masikin, a bu mintûp ranga sintho rang mi tîr rangin bu pumapa kôm ngên roi.”
3 Gå avsted! Se, jeg sender eder som lam midt iblandt ulver.
“Se roi! Melang lâia belrite om anga han nangni ki tîr ani.
4 Bær ikke pung, ikke skreppe, ikke sko; gi eder ikke i tale med nogen på veien!
Sumkok mo, cholite mo, kekok mo, chôi no roi; lampuia khom tute chibai no roi.
5 Men hvor I kommer inn i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus!
In nin lûtna kipa, ‘Hi ina hin rathanngamna om rese’ ti bak roi.
6 Og er det et fredens barn der, da skal eders fred hvile over ham, men hvis ikke, da skal den vende tilbake over eder.
Rathanngamna midit mi an oma anîn chu nin rathanngamna chibai hah an chunga om a tih; an om nôn chu nin chibai hah lâk kîr nôk roi.
7 Men bli der i huset, og et og drikk hvad de byr eder! for arbeideren er sin lønn verd. I skal ikke flytte fra hus til hus.
Nin tungna ina han omtit ungla, nangni an pêk murdi sâk ungla, nêk roi, sinthopu chu lo pêk rang ani sikin. In tin lôrdul no roi.
8 Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I ete hvad de setter frem for eder,
Khopui nin lûta nangni an modôma anîn chu, nangni an pêk kai chu sâk roi.
9 og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder!
Ma khuoa damloi ngei mindam ungla, an kôma, ‘Pathien Rêngram nin kôma ajuong nâi zoi’ tipe ngei roi.
10 Men hvor I kommer inn i en by og de ikke tar imot eder, der skal I gå ut på dens gater og si:
Khopui nin lûtna nâm nangni an modôm nôn chu, lampuia jôkpai ungla,
11 Endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av eders by, stryker vi av til eder; men dette skal I vite at Guds rike er kommet nær!
nin khopuia pildi, kin kea kop tena khom nin chunga kin khôngthâk nôk vang ania, ‘Pathien Rêngram chu nin kôm ajuong nâi zoi!’ tipe ngei roi, a tia.
12 Jeg sier eder at det skal gå Sodoma tåleligere på hin dag enn den by.
Nangni ki ril, Pathien Roijêk Nikhuo tika chu, ma khopuingei tuong rang nêkin chu, Sodom chu ajâi om uol atih!”
13 Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig og sittet i sekk og aske.
“Korazin, na chungroi arik bah na! Bethsaida, khom na chung roi arik bah na! Nangnia sininkhêl itho ngei hah Tyre le Sydon khuoa tho nisenla chu, thoila puon insilin, pildi inpolin an sietnangei insîr an tih.
14 Dog, det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere i dommen enn eder.
Roijêk Nîn chu nin tuong rang nêkin Tyre le Sydon chu ajâi om uol an tih.
15 Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt. (Hadēs g86)
Nangma Capernaum khom, nethenin invân idênin nên pâk rang mini? Dûkmuna kêng vôrpai na ni rang.” (Hadēs g86)
16 Den som hører eder, hører mig, og den som forkaster eder, forkaster mig, og den som forkaster mig, forkaster ham som sendte mig.
Jisua'n a ruoisingei kôma, “Tutu nin chong rangâi chu ko chong rangâi ani, tutu nangni heng chu ni heng ani, tutu ni heng chu ni tîrpu heng ani,” a tia.
17 Og de sytti kom glade tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn!
Hanchu, sômsarileinik ngei hah râisân takin an hong kîra, “Pumapa, ni rimingin ramkhoringei tena kin chong an jôm” an tia.
18 Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
Jisua'n a thuon ngeia, “Soitan, invân renga kôlinlek anga juong tâk ku mu,” a tia.
19 Se, jeg har gitt eder makt til å trede på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade eder;
An kôma, “Rangâi roi, murûlngei le âinuvet chunga lôn theina le râlngei roineina chunga rachamneina nangni ke pêk, itên nangni minna thei noni ngei,” a tia.
20 dog, gled eder ikke over dette at åndene er eder lydige, men gled eder over at eders navn er opskrevet i himmelen!
“Ania ramkhoringeiin nin chong an jôm sikin nan râiminsân no roia, Invâna nin riming mizieka a om sikin nan râiminsân roi” a tipe ngeia.
21 I den samme stund frydet han sig i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbaret det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.
Ma zora han Jisua Ratha Inthiengin a sipa, “O Pa, invân le pilchung Pumapa, mivâr, mi theithiem ngei kôma ni ip, mi inmôlngei kôma nu phuong sikin nang ki minpâk. Ani, O Pa, maha nu lungdo le na nuomlam tak ani,” a tia.
22 Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
Ka Pa'n neinun murdi ni pêk zoi. Tutên, Pa ti loiin chu Nâipasal riet mak. Tutên Nâipasal ti loiin chu Pa khom riet mak, Nâipasalin ânphuongna ngei tiloiin chu.
23 Og han vendte sig særlig til sine disipler og sa: Salige er de øine som ser det I ser;
Hanchu, Jisua ruoisingei tieng ân heia, inrûkten, “Hi ngei nin mu hih idôra mi satvur mo nin ni!
24 for jeg sier eder: Mange profeter og konger har villet se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det.
Dêipungei, rêngngei tamtakin nin mu ngei hih mu rang an nuoma chuh mu mak ngei, nin iriet ngei a riet an nuoma chuh riet mak ngei,” a tipe ngeia.
25 Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv? (aiōnios g166)
Balam minchupu inkhat Jisua minvak rangin a honga, a kôma, “Minchupu, Kumtuong ringna ka manna rangin imo ki sin rang?” a tia. (aiōnios g166)
26 Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du?
Jisua'n a thuona, “Lekhabu'n imo ati? Imo no pore ngâi?” a tia.
27 Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv.
Hanchu ama'n, “Pumapa na Pathien chu, nu mulung murdi'n, ni ringna murdi'n, na râtna murdi'n ni mindonna murdi'n lungkham roh. Nangma lung nên kham anghan nu bungmingei lungkham roh ati,” tiin a thuona.
28 Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve!
Jisua'n a kôma, “Ni ti mindik, ha angtak han thô inla, ring ni tih,” a tia.
29 Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste?
Hannisenla, Balam minchupu hah theiintum nuomin, Jisua kôma, “Tumo ku bungngei?” a tia.
30 Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.
Hanchu, Jisua'n a thuona, “Hanchu voikhat, mi inkhat Jerusalem renga Jericho'a a sea, inru ngei a tonga, an jêmpola, an tôk bita, a thi vângin an mâk raka.
31 Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi.
Hanchu ha lampuia han ochai inkhat a juong sea, ha mi hah a mûn chu lam dang tieng a piela.
32 Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi.
Ma ang nanâk han, Levi mi a juonga, a ena, hanchu lamsîr tieng a piela.
33 Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig,
Hanchu, Samari mi inkhat han ha lampuia lônin a honga, a mûn chu lungkham a mua.
34 og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham.
A kôm ava pana, a sâbengei sariek le uain a buoka, a thom pea, a sakuording chunga a minchuonga, khuol tung ina a tuonga, a donsûi zoia.
35 Og da det led mot næste dag, tok han to penninger frem og gav verten og sa til ham: Plei ham! og hvad mere du måtte koste på ham, det skal jeg betale dig igjen når jeg kommer tilbake.
A nangtûka chu, sum dârnik a kelsuoa, khuol tung in enkolpu a pêka, ‘Lei donsûi inla,’ a chunga na thâm kai chu ko hong kîr nôk tika nang thuon ki tih” a tia.
36 Hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne?
Jisua'n, a kôma, “Inthum ngei lâia han atu tak ha mo inru ngei tongpu bungmi ani ranga ni iem?” a tia.
37 Han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!
Balam minchupu han a kôma, “inriengmupu tak hah” tiin a thuona. Jisua'n, “Sênla, nang khom ha ang tak han tho roh,” a tipea.
38 Og det skjedde mens de var på vandring, at han kom til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
Hanchu, Jisua le a ruoisingei an khuol se nân, khuo inkhata an lûta, nupang a riming Martha a ina a modôm ngeia.
39 Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte sig ved Jesu føtter og hørte på hans ord.
A juorpuinu riming chu Mary ani, ama han Pumapa ke bula insungin, a chongril a rangâia.
40 Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham; hun gikk da frem og sa: Herre! bryr du dig ikke om at min søster har latt mig bli alene om å tjene dig? Si da til henne at hun skal hjelpe mig!
Ania, Martha chu sinthôn ânpol oka, a honga, “Pumapa, kênzirpui nûn ke theivaia sintho ranga ni mâkrak hih ni mindon pe mak che mo hi?” ni hong san rangin tipe roh! a tia.
41 Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting;
Pumapa'n amanu kôma, “Martha, Martha, neinun tamtak ni mindon sika nênjêl kêng.
42 men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.
Inkhat vai kêng ai nâng, Mary hin neinun dik a thanga, a kôm renga isut nôk rang ni khâi mak,” a tipea.
