Lukas 10
1 Siden utvalgte Herren også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for sig til hver by og hvert sted hvor han selv skulde komme.
Aru jitia etu sob kaam pura hoise, Probhu pora aru bhi bahatar manu ke mati kene Isor kaam nimite asirbad korise, aru duijon-duijon kori kene taikhan ke pathaise jun jagate Jisu nijor bhi jabo thakise.
2 Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
Tai koise, “Kheti to bhorta hoise, kintu kaam kora manu olop he ase. Etu nimite kheti laga Probhu ke kobi, kaam kora manu pathai dibole nimite.
3 Gå avsted! Se, jeg sender eder som lam midt iblandt ulver.
Nijor rasta te jai thakibi, sabi, Moi tumikhan ke ekta mer khan nisena rong kutta usorte pathai ase.
4 Bær ikke pung, ikke skreppe, ikke sko; gi eder ikke i tale med nogen på veien!
Poisa laga jola nolobi, rasta te jabole laga jola bhi nolobi, aru nijor chapal bhi nolobi, aru rasta te jai thaka homoi te kunke bhi salam nadibi.
5 Men hvor I kommer inn i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus!
Jun to ghor te poila ghusi bo, poila kobi, ‘Shanti etu ghor te thakibi!’
6 Og er det et fredens barn der, da skal eders fred hvile over ham, men hvis ikke, da skal den vende tilbake over eder.
Jodi shanti laga chokra ta te ase koile, titia tumi laga shanti tai uporte thakibo; jodi nohoi, etu shanti tumi logote wapas ahijabo.
7 Men bli der i huset, og et og drikk hvad de byr eder! for arbeideren er sin lønn verd. I skal ikke flytte fra hus til hus.
Etiya etu ghor te he thakibi, ki kha luwa di ase etu khai kene thakibi, kelemane ki kaam kori ase, etu laga labh to pabole lage. Aru ekta ghor pora alag ghor te jai nathaki bhi.
8 Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I ete hvad de setter frem for eder,
Tumikhan juntu sheher te jabo, jodi taikhan tumike grohon kore, titia tumikhan ke ki khabole diye, etu he khabi.
9 og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder!
Aru jun manu bemar ase taike changai koribi, aru taikhan ke kobi, ‘Isor laga rajyo tumikhan usorte ahise.’
10 Men hvor I kommer inn i en by og de ikke tar imot eder, der skal I gå ut på dens gater og si:
Kintu jun sheher te tumikhan ke namate etu laga rasta te ulaikene kobi,
11 Endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av eders by, stryker vi av til eder; men dette skal I vite at Guds rike er kommet nær!
‘Juntu dhuli moi khan laga theng te lage etu bhi sapha kori ase tumikhan bhirodh te! Kintu etu jani lobi, Isor laga rajyo to usorte ahise.’
12 Jeg sier eder at det skal gå Sodoma tåleligere på hin dag enn den by.
Moi tumikhan ke koi ase etu dinte tumikhan Sodom aru Gomorrah te dukh pa pora bhi bisi dukh pabo.
13 Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig og sittet i sekk og aske.
Hai ase tumi, Chorazin sheher! Hai ase tumi, Bethsaida sheher! Jintu dangor kaam tumikhan nimite kori dise, etu kaam Tyre aru Sidon sheher khan nimite korise koile, taikhan poila pora mon ghurai kene thakibo.
14 Dog, det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere i dommen enn eder.
Kintu Tyre aru Sidon pora bhi bisi dukh tumikhan pabo, juntu dinte tumikhan logote Isor laga bisar hobo.
15 Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt. (Hadēs g86)
Aru tumi Capernaum town, tumike sorgote uthai loi najabo na, na uthai loijabo? Tumikhan ke ekdom niche, Hades te phelai dibo. (Hadēs g86)
16 Den som hører eder, hører mig, og den som forkaster eder, forkaster mig, og den som forkaster mig, forkaster ham som sendte mig.
Jun manu tumikhan laga kotha hune, taikhan Moike hune aru jun tumikhan ke ghin kore taikhan Moike ghin kore, aru jun Moike grohon nakore, tai kun pora Moike pathaise, Taike bhi grohon nakore.”
17 Og de sytti kom glade tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn!
Aru titia bahatar jon khushi pora jai kene koise, “Probhu, bhoot khan bhi Apuni laga naam te amikhan laga kotha mane.”
18 Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
Titia Tai koise, “Moi sai thakise Saitan sorgo pora bhijili nisena girise.
19 Se, jeg har gitt eder makt til å trede på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade eder;
Sabi, Moi tumikhan ke saph aru bhichoo khan ke khotom kori bole nimite takot dise, aru jiman dushman laga takot ase etu sob khan ke khotom kori bole nimite dise, aru eku pora bhi tumikhan ke jokhom kori bole napari bole dise.
20 dog, gled eder ikke over dette at åndene er eder lydige, men gled eder over at eders navn er opskrevet i himmelen!
Hoilebi tumikhan etu dusto atma khan pora tumikhan laga kotha mani ase koi kene he khushi na koribi, kintu khushi koribi ki karone tumikhan laga naam sorgote likha ase.”
21 I den samme stund frydet han sig i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbaret det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.
Aru etu homoi te Jisu ke Pobitro Atma pora bisi khushi korise aru koise, “Moi Apuni ke dhanyavad di ase Baba, sorgo aru prithibi laga Probhu, kelemane Apuni etu sob kotha to gyaani aru bujhi bole pora manu khan logote lukai kene rakhise, aru etu sob kotha to chutu bacha khan ke janibole dise. Hoi Baba, etu sob Apuni usorte sabole bhal dikhe.”
22 Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
Etu sob kaam aru kotha to Moi laga Baba pora Moike dise, aru kun bhi najane Putro to kun ase, khali Baba he jane, aru kun Baba ase etu khali Putro pora he jane, aru kunke Putro pora mati lobo taike he sob to dikhai dibo.”
23 Og han vendte sig særlig til sine disipler og sa: Salige er de øine som ser det I ser;
Titia Tai chela khan ke ghuri kene saise aru aste pora koise, “Dhonyo ase etu sukukhan, manu nadikha tumikhan ke sabo dise.
24 for jeg sier eder: Mange profeter og konger har villet se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det.
Moi tumikhan ke koi ase, bisi bhabobadi aru raja khan tumikhan ki dikhise etu sabole nimite bisi itcha korise, kintu taikhan etu dikha nai, aru tumikhan ki hunise taikhan etu huni bole mon korise kintu taikhan huni bole panai.”
25 Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv? (aiōnios g166)
Aru sabi, ekjon Yehudi laga niyom jana manu Jisu ke porikha kori bole nimite khara hoise aru, koise, “Probhu moi anonto jibon pabole nimite ki kori bole lage?” (aiōnios g166)
26 Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du?
Titia Jisu he taike koise, “Niom hisab te ki likha ase? Tumi etu kineka porhe?”
27 Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv.
Titia tai koise, “Tumi Probhu Isor ke pura mon pora morom koribi, aru tumi laga jibon pora, aru takot pora, aru tumi laga bhabona pora, aru tumi usorte thaka manu ke tumi nijorke kineka morom kore etu nisena morom koribi.
28 Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve!
Titia Jisu taike koise, “Tumi thik kotha koise. Eneka koribi, aru tumi jinda thakibo.”
29 Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste?
Kintu tai nijorke thik dikha bole nimite, Jisu ke koise, “Moi laga usorte thaka manu to kun ase?”
30 Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.
Titia Jisu taike jowab dikene koise, “Ekjon manu Jerusalem pora Jericho phale jai thakise. Taike chor aru dokait khan pora dhuri kene marise aru tai laga kapra phatai khan phatai dise aru taike adha mora chari kene polai jaise.
31 Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi.
Titia achanak pora ekjon purohit etu rasta pora jai thakise, aru jitia tai etu manu ke dikhise, tai dusra phale jai jaise.
32 Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi.
Etu nisena, ekjon Levi, jitia tai etu jagate ahikena manu ke dikhise, tai bhi dusra phale jai jaise.
33 Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig,
Kintu ekjon Samaria laga manu, tai safar kori thaka homoi te, etu manu usorte ahise aru jitia taike dikhise, tai bisi mon dukh hoise aru morom lagi jaise.
34 og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham.
Aru jitia etu manu usorte punchise, tai laga gaw te jokhom khan tel aru angur ros pora sapha kori kene bandi dise. Aru etu pichete, tai laga janwar uporte uthai dise, aru ekta ghor te loi jaise, aru taike bhal pora sai dise.
35 Og da det led mot næste dag, tok han to penninger frem og gav verten og sa til ham: Plei ham! og hvad mere du måtte koste på ham, det skal jeg betale dig igjen når jeg kommer tilbake.
Aru dusra dinte tai duita denari ulaikene ta te thaka manu khan ke dise aru koise, “Taike bhal pora sabi, aru ki khorcha korile bhi, jitia moi aru wapas ahibo, etu homoi te moi sob di dibo.’
36 Hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne?
Tumi ki bhabe, taikhan tinjon bhitor te kun he tai laga asol usor thaka manu ase junke dokait aru chor khan pora mari kene chari dise?”
37 Han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!
Titia tai koise, “Taike morom kora jon pora.” Titia Jisu taike koise, “Jabi aru tumi bhi eneka he koribi.”
38 Og det skjedde mens de var på vandring, at han kom til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
Aru taikhan jai thaka homoi te, Tai ekta bosti te ghusi se, aru ta te Martha koi kene ekjon mahila thakise, tai pora Jisu ke tai laga ghor te matise.
39 Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte sig ved Jesu føtter og hørte på hans ord.
Tai laga ekjon bhoini Mary koi kene thakise, aru tai Jisu laga theng usorte bohi kene Tai ki kotha koi ase etu huni thakise.
40 Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham; hun gikk da frem og sa: Herre! bryr du dig ikke om at min søster har latt mig bli alene om å tjene dig? Si da til henne at hun skal hjelpe mig!
Kintu Martha olop biya lagise kelemane tai sob kaam to ekla kori thakise, etu karone tai jai kene koise, “Probhu, Apuni eku chinta nakore naki moi laga bhoini moike kaam kori bole ekla chari dise? Etu nimite moike modot kori bole nimite taike kobi.”
41 Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting;
Titia Probhu pora Martha ke jowab dise, “Martha, Martha, tumi bisi alag kaam nimite chinta kori ase,
42 men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.
kintu khali ekta kaam he bisi dorkar ase. Aru Mary pora etu bhal kaam bisari loise, aru etu tai logot pora kitia bhi loi najabo.”
