Lukas 10
1 Siden utvalgte Herren også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for sig til hver by og hvert sted hvor han selv skulde komme.
Hagi ama anazama huteno, Ramo'a 72'a vahe huhampri zamanteno, Agra'ama vunaku'ma hia rankuma ene maka osi kuma tamimpi, ugote'za vihogu tare tare huzmantetere hu'ne.
2 Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
Jisasi'a anage huno zamasami'ne, Hozafina rama'a ne'zamo'a nena huno meanagi, hoza vasage vahe'mo'za osi'a mani'naze. E'ina hu'negu nunamu hutma hozamofo Nefa antahigenkeno, eriza vahera huzamantenkeno hoza ome vasageho.
3 Gå avsted! Se, jeg sender eder som lam midt iblandt ulver.
Tamagra viho! Hianagi antahiho, sipisipi afu anenta naga, afi' kra nagamofo amunompi huzmanteankna hu'na huneramantoe.
4 Bær ikke pung, ikke skreppe, ikke sko; gi eder ikke i tale med nogen på veien!
Tamagra zagoma eriri ku'ene ku'ene tmagamofo anona e'ori nevutma, kantegama vahe'ma zamagesuta huso'e sa'e huo zamanteho.
5 Men hvor I kommer inn i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus!
Ina nompima ufresuta ese'zana ama nompina, Anumzamofo rimpa fruzamo mesie hutma ome hiho.
6 Og er det et fredens barn der, da skal eders fred hvile over ham, men hvis ikke, da skal den vende tilbake over eder.
Ana nomofo nefama rimpa fru ne'ma mani'nesnigeno'a, tamagri tamarimpa fruzamo'a, agrite megahie. Hianagi rimpa frune vahe'ma omani'nenkeno'a, ana asomu kemo rukrehe huno ete tamagrite egahie.
7 Men bli der i huset, og et og drikk hvad de byr eder! for arbeideren er sin lønn verd. I skal ikke flytte fra hus til hus.
Anama vnaza nompi umaninetma nazanoma tamisazana nenetma tina neho. Na'ankure eriza vahe'mo'a mizama'a e'nerie. Ru nontamimpina vutma etma osiho.
8 Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I ete hvad de setter frem for eder,
Rankumate nevnageno vahe'mo'za tamavrente'za, ne'za retroma huramantesa zana neho.
9 og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder!
Ana kumate kri erinesaza vahera krizmia zamazeri so'e nehutma, anage hutma zmasamiho. Anumzamofo kumamo'a tamagrite erava'o nehie hiho!
10 Men hvor I kommer inn i en by og de ikke tar imot eder, der skal I gå ut på dens gater og si:
Hianagi ina kumate'ma vnagenoma vahe'mo'za otamavresagetma, atretma ana kuma kampi nevutma anage hiho.
11 Endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av eders by, stryker vi av til eder; men dette skal I vite at Guds rike er kommet nær!
Tamagri kumate kugusopa tagia agusareti rupopo hutrona zamo'enena, Anumzamo'a ha' reneramante nehie. Hianagi antahiho, Anumzamofo kumamo'a ko tamagrite e'ne.
12 Jeg sier eder at det skal gå Sodoma tåleligere på hin dag enn den by.
Antahiho, Nagra anage hu'na neramasamue. Anumzamo'ma refko hania knazupa, Sodomu kumate vahe'mo'zama erisaza knazana, tamagra ageteretma ra knaza erigahaze.
13 Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig og sittet i sekk og aske.
Nasunku hurmantoe Korasin vahe'mota! Nasunku hurmantoe Betsaida vahe'mota! Na'ankure kaguvazama tamagripi hu'noazana, Tairine Saidoni kumate huasina, ko zamasunku kukena nehu'za, tanefa fre'za zamasunku hu'za zamagua'a rukrehe hazasine.
14 Dog, det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere i dommen enn eder.
Hianagi Anumzamo'ma vahe'ma refkoma hania knazupa, Tairi vahe'mo'zane Saidoni vahe'mo'zanema erisaza knazana, tamagra agatereta ranknaza erigahaze.
15 Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt. (Hadēs g86)
Tamagra Kapaneamu kumate vahe'mota monafi marerigahazafi? A'o, tamavretresigetma fri vahe kumapi (Hedes) vugahaze. (Hadēs g86)
16 Den som hører eder, hører mig, og den som forkaster eder, forkaster mig, og den som forkaster mig, forkaster ham som sendte mig.
Anante Jisasi'a disaipol nagakura anage huno zmasamine, Iza'zo tamagri kema antahi tamamisamo'za, Nagri ke antahi namigahaze. Iza'zo tamagrima tamatresamo'za Nagri natregahaze. Hagi Nagri'ma natresimo'a hunantege'na e'nomofo atregahie.
17 Og de sytti kom glade tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn!
Henka 72'a vahe'mo'za huzmantege'za vute'za ete muse hume ne-eza, anage eme hu'naze. Ramoka havi avamumo'zanena Kagri kagifi hunezmantonke'za ketia amage ante'naze!
18 Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
Jisasi'a ana kezmirera anage hu'ne, Sata'a monafinti kopsinamo hiankna huno takauneregena ke'noe!
19 Se, jeg har gitt eder makt til å trede på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade eder;
Antahiho, Nagra osifavene ha' segintavene, rehapati hihamua neramina, ha' vahe'mokizmi mika hanavema azeri agateresaza hanavea tami'noankino, mago'zamo'a tamazeri haviza osutfa hugahie.
20 dog, gled eder ikke over dette at åndene er eder lydige, men gled eder over at eders navn er opskrevet i himmelen!
Hianagi havi avamumo tagri ketia antahino amage ante'ne hutma musena osiho. Hanki tamagri tamagima Anumzamo'ma monafi krente'nea zanku musena hiho.
21 I den samme stund frydet han sig i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbaret det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.
Ana zupage, Ruotge Avamumo azeri muse Jisasina higeno, anage huno hu'ne. Nafanimoka monane mopamofo Ramoka susu huna muse hugantoe. Na'ankure kagra ama zana antahi'zane vahe'mofontera erifra nekinka, osi mofavre nagakna hu'naza nagate eri ama nehane. Izo, Nafanimoka ama'i kagrima kavesiaza hu'nane.
22 Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
Jisasi'ma nunamu huvagamareteno agafa huno kea zamasami'ne. Nafanimo'a maka'zama kegavahu hihamu namine. Mago vahe'mo'a, iza'ne Nagrira ke'za antahiza osu'nazanki, Nefake antahine, Nefa'a iza'e, Nemofoke antahine. Nemofo'ma avesite zmavrea vahe'mokizmia, Nefana zamaveri nehie.
23 Og han vendte sig særlig til sine disipler og sa: Salige er de øine som ser det I ser;
Anante Jisasi'a rukrehe huno amage'ma nentaza disaipol nagara zamagrike anage huno zamasami'ne, E'ima negazazama kesaza vahe'mokizmia asomu huzmantegahie.
24 for jeg sier eder: Mange profeter og konger har villet se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det.
Na'ankure anage hu'na neramasamue, korapara rama'a kasnampa vahe'mo'zane, kini vahe'mo'za e'ima negaza'zana kenaku hunazanagi, anazana onke'naze. Nentahizaza antahinaku hu'nazanagi ontahi'naze.
25 Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv? (aiōnios g166)
Hagi mago nera kasegere ugota hu'nea ne'mo otino, Jisasi reheno kenaku anage hu'ne. Rempi hurami nemoka, nankna hutena manivava asimura erigahue? (aiōnios g166)
26 Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du?
Jisasi'a kenona'a anage huno asami'ne, Na'ane huno kasegefina krentene? Nankna hunka ana kasegemofo agu'agesa hamprinka kenka antahinka hunane?
27 Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv.
Higeno ana kasegere ugagota hu'nea nemo'a kenona huno, Anumzankamofona maka tumokareti'ene, kagu kamenteti'ene hanave kareti'ene, maka antahintahi kareti'ene avesinentenka, tva'onkare mani'nemofona, kagragu'ma kavemasinentanaza hunka, kavesinto. (Diu-Kas 6:5, Lev-Pri 19:18)
28 Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve!
Higeno Jisasi'a anage huno kenona'a asami'ne, Kagra fatgo hunka kenonana hananki, anama hana kema amage'ma antesunka mani vava kasimura erigahane.
29 Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste?
Hianagi ana ne'mo'a, agra'a fatgo hu'noe hunaku anage huno Jisasina antahige'ne, tavaonire'ma nemaniza nagaku'ma hanana inamokizmigu hane?
30 Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.
Jisasi' kenona'a fronka ke huno, Mago ne'mo'a Jerusalemi kumateti Jeriko vunaku uneramigeno, kumzafa vahe'mo'za eme ahe'za kutuma'a nehanare'za, kukena'a eri varoro hutre'za ahetrageno fri'za huno nemasege'za, atre'za fre'naze.
31 Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi.
Mago pristi ne'mo ana kante uramino nevuno ana nera ome ke'ne. Hianagi ana nera eme agatereno magokazigati vu'ne.
32 Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi.
Anahu kna huno Livae ne'mo'a eramino, eme keme agatereno vu'ne.
33 Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig,
Hianagi magora Sameria ne'mo'a ana ne'ma masenea kantega ne-eno, eme negeno asuragi ante'ne.
34 og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham.
Ana huteno ana nete eno, ahenaza avufga'are, masavene wainine tagino frenenteno anakintene. Ana huteno donki afu'amofo agumpi avrenteno, avreno miza seza nemasaza nompi ome anteno, ana kenege kegava hunte'ne.
35 Og da det led mot næste dag, tok han to penninger frem og gav verten og sa til ham: Plei ham! og hvad mere du måtte koste på ham, det skal jeg betale dig igjen når jeg kommer tilbake.
Nanterana otino ana nomofo kva nera, tare silva zago nemino anage hu'ne. Nama'a zagoma atrenka mago'ane kegavama krintesanama'a, etenama esu'na atrenesanama'a eme miza segantegahue nehuno vu'ne.
36 Hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne?
Ana 3'a vahepintira ina ne'mo kagrama kagesama antahinana, anama kumazafa vahe'mo'za ahe'naza ne'mofona tva'onte neknara huno manigahie?
37 Han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!
Kasegere ugota hu'nea ne'mo huno, asunkuma hunte'nea ne'mo'e higeno, Vunka anahukna ome huo huno Jisasi'a hunte'ne.
38 Og det skjedde mens de var på vandring, at han kom til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
Jisasi'ene amage'ma nentaza disipol naga'ane kantega nevu'za, mago kumapi zamagra vazageno, Mata'e nehaza a'mo Jisasina agi hige'za noma'afi ufre'naze.
39 Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte sig ved Jesu føtter og hørte på hans ord.
Matana nenunkna agi'a Meri'e hu'za nehaza a'kino, Ramofo agafi mani'neno, kema hiana antahine.
40 Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham; hun gikk da frem og sa: Herre! bryr du dig ikke om at min søster har latt mig bli alene om å tjene dig? Si da til henne at hun skal hjelpe mig!
Hianagi Mata'a ne'zama retromahu erizanku antahintahi hakare nehuno, Jisasinte eno anage hu'ne. Ramoka kagra nogano, nenanunknama natrege'na maka ne'zama nagrake'ma retro'ma nehuana? Huntegeno eme naza hino.
41 Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting;
Hianagi Ramo'a, kenona'a anage hu'ne, Mata, Mata, kagra antahintahi hakare maka'zanku nehunka antahigna nehane.
42 men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.
Hianagi magoke'zantfa razana me'ne, e'i anazana Meri'a hentofaza huhampriankino, anazana agripintira eri otregahaze.
