Lukas 10
1 Siden utvalgte Herren også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for sig til hver by og hvert sted hvor han selv skulde komme.
After these things the Lord appointed also seventy others, and sent them two and two before Him, into every city and place, whither He himself was about to come.
2 Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
And He said unto them, The harvest indeed is great, but the laborers are few: pray therefore to the Lord of the harvest, that He would send out workmen to his harvest.
3 Gå avsted! Se, jeg sender eder som lam midt iblandt ulver.
Go your ways: behold I send you forth as lambs in the midst of wolves.
4 Bær ikke pung, ikke skreppe, ikke sko; gi eder ikke i tale med nogen på veien!
Carry neither purse, nor bag, nor shoes; and salute no one by the way.
5 Men hvor I kommer inn i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus!
But whatever house ye come into, first say, Peace be to this house:
6 Og er det et fredens barn der, da skal eders fred hvile over ham, men hvis ikke, da skal den vende tilbake over eder.
and if there be a child of peace there, your peace shall rest upon it: if not, it shall return upon yourselves.
7 Men bli der i huset, og et og drikk hvad de byr eder! for arbeideren er sin lønn verd. I skal ikke flytte fra hus til hus.
But remain in the same house, eating and drinking such as they have; for the laborer is worthy of his hire.
8 Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I ete hvad de setter frem for eder,
Go not from house to house. And into whatsoever city ye enter, and they receive you, eat such things as are set before you;
9 og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder!
and heal those in it that are sick, and say unto them, The kingdom of God is come unto you.
10 Men hvor I kommer inn i en by og de ikke tar imot eder, der skal I gå ut på dens gater og si:
But into whatever city ye come, and they receive you not, go out into the streets of it and say,
11 Endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av eders by, stryker vi av til eder; men dette skal I vite at Guds rike er kommet nær!
even the dust that cleaveth to us out of your city we wipe off against you: but know this, that the kingdom of God is come nigh unto you.
12 Jeg sier eder at det skal gå Sodoma tåleligere på hin dag enn den by.
And I tell you, it shall be more tolerable in that day even for Sodom than for that city.
13 Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig og sittet i sekk og aske.
Wo unto thee, Chorazin, wo unto thee, Bethsaida, for if the miracles wrought among you had been done in Tyre and Sidon, they would long ago have repented, sitting in sackcloth and ashes.
14 Dog, det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere i dommen enn eder.
But it shall be more tolerable for Tyre and Sidon in the judgement than for you.
15 Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt. (Hadēs g86)
And thou Capernaum, which art exalted even to heaven, shalt be cast down to hell. (Hadēs g86)
16 Den som hører eder, hører mig, og den som forkaster eder, forkaster mig, og den som forkaster mig, forkaster ham som sendte mig.
---He, that heareth you, heareth me; and he, that rejecteth you, rejecteth me; and he, that rejecteth me, rejecteth Him that sent me.
17 Og de sytti kom glade tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn!
And the seventy returned with joy saying, Lord, even the devils are subject to us through thy name.
18 Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
And He said unto them, I beheld Satan, as lightning, falling from heaven.
19 Se, jeg har gitt eder makt til å trede på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade eder;
Behold I give you power to trample upon serpents and scorpions, and over all the might of the enemy; and nothing shall at all hurt you.
20 dog, gled eder ikke over dette at åndene er eder lydige, men gled eder over at eders navn er opskrevet i himmelen!
However rejoice not in this, that the spirits are subject to you; but rather rejoice that your names are written in heaven.
21 I den samme stund frydet han sig i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbaret det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.
At this time Jesus was transported with joy in his spirit and said, I thank thee, O Father, Lord of heaven and earth, that thou hast hid these things from the wise and knowing, and hast revealed them to babes: even so, Father, for such was thy good pleasure.
22 Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
All things are delivered to me by my Father: and none knoweth who the Son is, but the Father: and who the Father is, but the Son; and he to whom the Son pleaseth to reveal Him.
23 Og han vendte sig særlig til sine disipler og sa: Salige er de øine som ser det I ser;
And turning to the disciples, He said to them in particular, Blessed are the eyes that see what ye see:
24 for jeg sier eder: Mange profeter og konger har villet se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det.
for many prophets and kings desired to see the things which ye see, and did not see them; and to hear what ye hear, but did not hear them.
25 Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv? (aiōnios g166)
And behold, a lawyer stood up to try Him, and said, Master, what must I do to inherit eternal life? (aiōnios g166)
26 Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du?
He said to him, What is written in the law? How readest thou there?
27 Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv.
And he answered, Thou shalt love the Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy strength, and with all thy mind: and thy neighbor as thyself.
28 Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve!
And He said unto him, Thou hast answered right; do this and thou shalt live.
29 Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste?
But he willing to justify himself said unto Jesus, And who is my neighbor?
30 Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.
And Jesus replying said, There was a certain man going down from Jerusalem to Jericho, and he fell among thieves, who after they had stripped and beaten him, went away, leaving him half dead.
31 Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi.
And by chance a certain priest came down that way, and when he saw him, he passed by on the other side.
32 Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi.
Likewise a Levite also, when he came to the place, went and looked at him, and then crossed the way and passed by.
33 Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig,
But a certain Samaritan, as he was travelling, came up to him, and when He saw him,
34 og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham.
he was moved with compassion, and went to him and bound up his wounds, pouring in oil and wine; and setting him upon his own beast, brought him to an inn and took care of him.
35 Og da det led mot næste dag, tok han to penninger frem og gav verten og sa til ham: Plei ham! og hvad mere du måtte koste på ham, det skal jeg betale dig igjen når jeg kommer tilbake.
And on the morrow, when he went away he took out two denaries, and gave them to the inn-keeper, and said to him, Take care of him, and whatsoever thou spendest more, when I come again I will repay thee.
36 Hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne?
Which now of these three dost thou think was neighbor to him that fell among the thieves?
37 Han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!
And he said, He that took pity on him. Therefore said Jesus unto him, Go, and do thou in like manner.
38 Og det skjedde mens de var på vandring, at han kom til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
And as they were journeying, He entered into a certain village; and a woman named Martha received Him into her house.
39 Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte sig ved Jesu føtter og hørte på hans ord.
And she had a sister called Mary, who sat at the feet of Jesus, attending to his discourse.
40 Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham; hun gikk da frem og sa: Herre! bryr du dig ikke om at min søster har latt mig bli alene om å tjene dig? Si da til henne at hun skal hjelpe mig!
But Martha, being perplexed about much serving, came to Him and said, Lord, dost thou not regard it, that my sister has left me to serve alone? speak to her therefore that she may help me.
41 Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting;
And Jesus said unto her, Martha, Martha, thou art anxious and in a hurry about many things: but one thing is necessary.
42 men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.
And Mary hath chosen that good part, which shall not be taken away from her.
