Lukas 1
1 Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
Poiché molti han posto mano a stendere un racconto degli avvenimenti successi tra di noi,
2 således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
come ce li hanno trasmessi coloro che ne furono testimoni fin da principio e divennero ministri della parola,
3 så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
così ho deciso anch'io di fare ricerche accurate su ogni circostanza fin dagli inizi e di scriverne per te un resoconto ordinato, illustre Teòfilo,
4 forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
perché ti possa rendere conto della solidità degli insegnamenti che hai ricevuto.
5 I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
Al tempo di Erode, re della Giudea, c'era un sacerdote chiamato Zaccaria, della classe di Abìa, e aveva in moglie una discendente di Aronne chiamata Elisabetta.
6 De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
Erano giusti davanti a Dio, osservavano irreprensibili tutte le leggi e le prescrizioni del Signore.
7 Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
Ma non avevano figli, perché Elisabetta era sterile e tutti e due erano avanti negli anni.
8 Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
Mentre Zaccaria officiava davanti al Signore nel turno della sua classe,
9 at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
secondo l'usanza del servizio sacerdotale, gli toccò in sorte di entrare nel tempio per fare l'offerta dell'incenso.
10 og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
Tutta l'assemblea del popolo pregava fuori nell'ora dell'incenso.
11 Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
Allora gli apparve un angelo del Signore, ritto alla destra dell'altare dell'incenso.
12 Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
Quando lo vide, Zaccaria si turbò e fu preso da timore.
13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
Ma l'angelo gli disse: «Non temere, Zaccaria, la tua preghiera è stata esaudita e tua moglie Elisabetta ti darà un figlio, che chiamerai Giovanni.
14 og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
Avrai gioia ed esultanza e molti si rallegreranno della sua nascita,
15 For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
poiché egli sarà grande davanti al Signore; non berrà vino né bevande inebrianti, sarà pieno di Spirito Santo fin dal seno di sua madre
16 og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
e ricondurrà molti figli d'Israele al Signore loro Dio.
17 og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
Gli camminerà innanzi con lo spirito e la forza di Elia, per ricondurre i cuori dei padri verso i figli e i ribelli alla saggezza dei giusti e preparare al Signore un popolo ben disposto».
18 Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
Zaccaria disse all'angelo: «Come posso conoscere questo? Io sono vecchio e mia moglie è avanzata negli anni».
19 Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
L'angelo gli rispose: «Io sono Gabriele che sto al cospetto di Dio e sono stato mandato a portarti questo lieto annunzio.
20 og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
Ed ecco, sarai muto e non potrai parlare fino al giorno in cui queste cose avverranno, perché non hai creduto alle mie parole, le quali si adempiranno a loro tempo».
21 Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
Intanto il popolo stava in attesa di Zaccaria, e si meravigliava per il suo indugiare nel tempio.
22 Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
Quando poi uscì e non poteva parlare loro, capirono che nel tempio aveva avuto una visione. Faceva loro dei cenni e restava muto.
23 Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
Compiuti i giorni del suo servizio, tornò a casa.
24 Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
Dopo quei giorni Elisabetta, sua moglie, concepì e si tenne nascosta per cinque mesi e diceva:
25 Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
«Ecco che cosa ha fatto per me il Signore, nei giorni in cui si è degnato di togliere la mia vergogna tra gli uomini».
26 Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
Nel sesto mese, l'angelo Gabriele fu mandato da Dio in una città della Galilea, chiamata Nazaret,
27 til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
a una vergine, promessa sposa di un uomo della casa di Davide, chiamato Giuseppe. La vergine si chiamava Maria.
28 Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
Entrando da lei, disse: «Ti saluto, o piena di grazia, il Signore è con te».
29 Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
A queste parole ella rimase turbata e si domandava che senso avesse un tale saluto.
30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
L'angelo le disse: «Non temere, Maria, perché hai trovato grazia presso Dio.
31 og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
Ecco concepirai un figlio, lo darai alla luce e lo chiamerai Gesù.
32 Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
Sarà grande e chiamato Figlio dell'Altissimo; il Signore Dio gli darà il trono di Davide suo padre
33 og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (aiōn g165)
e regnerà per sempre sulla casa di Giacobbe e il suo regno non avrà fine». (aiōn g165)
34 Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
Allora Maria disse all'angelo: «Come è possibile? Non conosco uomo».
35 Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
Le rispose l'angelo: «Lo Spirito Santo scenderà su di te, su te stenderà la sua ombra la potenza dell'Altissimo. Colui che nascerà sarà dunque santo e chiamato Figlio di Dio.
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
Vedi: anche Elisabetta, tua parente, nella sua vecchiaia, ha concepito un figlio e questo è il sesto mese per lei, che tutti dicevano sterile:
37 For ingen ting er umulig for Gud.
nulla è impossibile a Dio ».
38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
Allora Maria disse: «Eccomi, sono la serva del Signore, avvenga di me quello che hai detto». E l'angelo partì da lei.
39 Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
In quei giorni Maria si mise in viaggio verso la montagna e raggiunse in fretta una città di Giuda.
40 og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
Entrata nella casa di Zaccaria, salutò Elisabetta.
41 Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
Appena Elisabetta ebbe udito il saluto di Maria, il bambino le sussultò nel grembo. Elisabetta fu piena di Spirito Santo
42 og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
ed esclamò a gran voce: «Benedetta tu fra le donne e benedetto il frutto del tuo grembo!
43 Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
A che debbo che la madre del mio Signore venga a me?
44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
Ecco, appena la voce del tuo saluto è giunta ai miei orecchi, il bambino ha esultato di gioia nel mio grembo.
45 Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
E beata colei che ha creduto nell'adempimento delle parole del Signore».
46 Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
L'anima mia magnifica il Signore Allora Maria disse:
47 og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
e il mio spirito esulta in Dio, mio salvatore,
48 han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
perché ha guardato l'umiltà della sua serva. D'ora in poi tutte le generazioni mi chiameranno beata.
49 fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
Grandi cose ha fatto in me l'Onnipotente Santo è il suo nome:
50 og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
di generazione in generazione la sua misericordia si stende su quelli che lo temono.
51 Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
Ha spiegato la potenza del suo braccio, ha disperso i superbi nei pensieri del loro cuore;
52 han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
ha rovesciato i potenti dai troni, ha innalzato gli umili;
53 hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
ha ricolmato di beni gli affamati, ha rimandato a mani vuote i ricchi.
54 Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
Ha soccorso Israele, suo servo, ricordandosi della sua misericordia,
come aveva promesso ai nostri padri, ad Abramo e alla sua discendenza, per sempre». (aiōn g165)
56 Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
Maria rimase con lei circa tre mesi, poi tornò a casa sua.
57 Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
Per Elisabetta intanto si compì il tempo del parto e diede alla luce un figlio.
58 og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
I vicini e i parenti udirono che il Signore aveva esaltato in lei la sua misericordia, e si rallegravano con lei.
59 Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
All'ottavo giorno vennero per circoncidere il bambino e volevano chiamarlo col nome di suo padre, Zaccaria.
60 Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
Ma sua madre intervenne: «No, si chiamerà Giovanni».
61 Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
Le dissero: «Non c'è nessuno della tua parentela che si chiami con questo nome».
62 De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
Allora domandavano con cenni a suo padre come voleva che si chiamasse.
63 Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
Egli chiese una tavoletta, e scrisse: «Giovanni è il suo nome». Tutti furono meravigliati.
64 Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
In quel medesimo istante gli si aprì la bocca e gli si sciolse la lingua, e parlava benedicendo Dio.
65 Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
Tutti i loro vicini furono presi da timore, e per tutta la regione montuosa della Giudea si discorreva di tutte queste cose.
66 og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
Coloro che le udivano, le serbavano in cuor loro: «Che sarà mai questo bambino?» si dicevano. Davvero la mano del Signore stava con lui.
67 Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
Zaccaria, suo padre, fu pieno di Spirito Santo, e profetò dicendo:
68 Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
« Benedetto il Signore Dio d'Israele, perché ha visitato e redento il suo popolo,
69 Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
e ha suscitato per noi una salvezza potente nella casa di Davide, suo servo,
come aveva promesso per bocca dei suoi santi profeti d'un tempo: (aiōn g165)
71 en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
salvezza dai nostri nemici, e dalle mani di quanti ci odiano.
72 for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
Così egli ha concesso misericordia ai nostri padri e si è ricordato della sua santa alleanza,
73 den ed han svor Abraham, vår far,
del giuramento fatto ad Abramo, nostro padre,
74 for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
di concederci, liberati dalle mani dei nemici, di servirlo senza timore,
75 i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
in santità e giustizia al suo cospetto, per tutti i nostri giorni.
76 Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
E tu, bambino, sarai chiamato profeta dell'Altissimo innanzi al Signore a preparargli le strade,
77 for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
per dare al suo popolo la conoscenza della salvezza nella remissione dei suoi peccati,
78 for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
grazie alla bontà misericordiosa del nostro Dio, per cui verrà a visitarci dall'alto un sole che sorge
79 for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
per rischiarare quelli che stanno nelle tenebre e nell'ombra della morte e dirigere i nostri passi sulla via della pace».
80 Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
Il fanciullo cresceva e si fortificava nello spirito. Visse in regioni deserte fino al giorno della sua manifestazione a Israele.
