Lukas 1
1 Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
To his Excellency, Theophilus. Many attempts have been already made to draw up an account of those events which have reached their conclusion among us,
2 således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
just as they were reported to us by those who from the beginning were eye-witnesses, and afterwards became bearers of the Message.
3 så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
And, therefore, I also, since I have investigated all these events with great care from their very beginning, have resolved to write a connected history of them for you,
4 forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
in order that you may be able to satisfy yourself of the accuracy of the story which you have heard from the lips of others.
5 I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
In the reign of Herod, King of Judea, there was a priest named Zechariah, who belonged to the Division called after Abijah. His wife, whose name was Elizabeth, was also a descendant of Aaron.
6 De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
They were both righteous people, who lived blameless lives, guiding their steps by all the commandments and ordinances of the Lord.
7 Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
But they had no child, Elizabeth being barren; and both of them were advanced in years.
8 Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
One day, when Zechariah was officiating as priest before God, during the turn of his Division,
9 at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
it fell to him by lot, in accordance with the practice among the priests, to go into the Temple of the Lord and burn incense;
10 og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
and, as it was the Hour of Incense, the people were all praying outside.
11 Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
And an angel of the Lord appeared to him, standing on the right of the Altar of Incense.
12 Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
Zechariah was startled at the sight and was awe-struck.
13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
But the angel said to him: “Do not be afraid, Zechariah; your prayer has been heard, and your wife Elizabeth shall bear you a son, whom you shall call by the name John.
14 og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
He shall be to you a joy and a delight; and many shall rejoice over his birth.
15 For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
For he shall be great in the sight of the Lord; he shall not drink any wine or strong drink, and he shall be filled with the Holy Spirit from the very hour of his birth,
16 og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
and shall reconcile many of the Israelites to the Lord their God.
17 og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
He shall go before him in the spirit and with the power of Elijah, ‘to reconcile fathers to their children’ and the disobedient to the wisdom of the righteous, and so make ready for the Lord a people prepared for him.”
18 Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
“How can I be sure of this?” Zechariah asked the angel. “For I am an old man and my wife is advanced in years.”
19 Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
“I am Gabriel,” the angel answered, “who stand in the presence of God, and I have been sent to speak to you and to bring you this good news.
20 og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
And now you shall be silent and unable to speak until the day when this takes place, because you did not believe what I said, though my words will be fulfilled in due course.”
21 Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
Meanwhile the people were watching for Zechariah, wondering at his remaining so long in the Temple.
22 Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
When he came out, he was unable to speak to them, and they perceived that he had seen a vision there. But Zechariah kept making signs to them, and remained dumb.
23 Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
And, as soon as his term of service was finished, he returned home.
24 Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
After this his wife, Elizabeth, expecting to become a mother, lived in seclusion for five months.
25 Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
“This is what the Lord has done for me,” she said, “now that he has deigned to take away the reproach under which I have been living.”
26 Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
Six months later the angel Gabriel was sent from God to a town in Galilee called Nazareth,
27 til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
to a maiden there who was betrothed to a man named Joseph, a descendant of David. Her name was Mary.
28 Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
Gabriel came into her presence and said: “Hail, you who have been highly favoured! The Lord is with you.”
29 Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
Mary was much disturbed at his words, and was wondering to herself what such a greeting could mean,
30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
when the angel spoke again: “Do not be afraid, Mary, for you have found favour with God.
31 og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
And now, you shall be with child and give birth to a son, and you shall give him the name Jesus.
32 Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
The child shall be great and shall be called ‘Son of the Most High,’ and the Lord God will give him the throne of his ancestor David,
33 og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (aiōn g165)
and he shall reign over the descendants of Jacob for ever; And to his kingdom there shall be no end.” (aiōn g165)
34 Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
“How can this be?” Mary asked the angel. “For I have no husband.”
35 Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
“The Holy Spirit shall descend upon you,” answered the angel, “and the Power of the Most High shall overshadow you; and therefore the child will be called ‘holy,’ and ‘Son of God.’
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
And Elizabeth, your cousin, is herself also expecting a son in her old age; and it is now the sixth month with her, though she is called barren;
37 For ingen ting er umulig for Gud.
for no promise from God shall fail to be fulfilled.”
38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
“I am the servant of the Lord,” exclaimed Mary; “let it be with me as you have said.” Then the angel left her.
39 Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
Soon after this Mary set out, and made her way quickly into the hill-country, to a town in Judah;
40 og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
and there she went into Zechariah’s house and greeted Elizabeth.
41 Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
When Elizabeth heard Mary’s greeting, the child moved within her, and Elizabeth herself was filled with the Holy Spirit,
42 og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
and cried aloud: “Blessed are you among women, and blessed is your unborn child!
43 Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
But how have I this honour, that the mother of my Lord should come to me?
44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
For, as soon as your greeting reached my ears, the child moved within me with delight!
45 Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
Happy indeed is she who believed that the promise which she received from the Lord would be fulfilled.”
46 Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
And Mary said: “My soul exalts the Lord,
47 og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
my spirit delights in God my Saviour;
48 han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
for he has remembered his servant in her lowliness; And from this hour all ages will count me happy!
49 fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
Great things has the Almighty done for me; And holy is his name.
50 og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
From age to age his mercy rests On those who reverence him.
51 Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
Mighty are the deeds of his arm; He scatters the proud with their own devices,
52 han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
he casts down princes from their thrones, and the lowly he uplifts,
53 hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
the hungry he loads with gifts, and the rich he sends empty away.
54 Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
He has stretched out his hand to his servant Israel, Ever mindful of his mercy
(As he promised to our forefathers) For Abraham and his race for ever.” (aiōn g165)
56 Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
Mary stayed with Elizabeth about three months, and then returned to her home.
57 Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
When Elizabeth’s time came, she gave birth to a son;
58 og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
and her neighbours and relations, hearing of the great goodness of the Lord to her, came to share her joy.
59 Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
A week later they met to circumcise the child, and were about to call him ‘Zechariah’ after his father,
60 Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
when his mother interposed: “No, he is to be called John.”
61 Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
“You have no relation of that name!” they exclaimed;
62 De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
and they made signs to the child’s father, to find out what he wished the child to be called.
63 Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
Asking for a writing-tablet, he wrote the words — ‘His name is John.’ Every one was surprised;
64 Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
and immediately Zechariah recovered his voice and the use of his tongue, and began to bless God.
65 Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
All their neighbours were awe-struck at this; and throughout the hill-country of Judea the whole story was much talked about;
66 og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
and all who heard it kept it in mind, asking one another — “What can this child be destined to become?” For the Power of the Lord was with him.
67 Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
Then his father Zechariah was filled with the Holy Spirit, and, speaking under inspiration, said:
68 Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
“Blessed is the Lord, the God of Israel, Who has visited his people and wrought their deliverance,
69 Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
and has raised up for us the Strength of our Salvation In the House of his servant David —
As he promised by the lips of his Holy Prophets of old — (aiōn g165)
71 en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
Salvation from our enemies and from the hands of all that hate us,
72 for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
showing mercy to our forefathers, And mindful of his sacred Covenant.
73 den ed han svor Abraham, vår far,
This was the oath which he swore to our forefather Abraham —
74 for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
That we should be rescued from the hands of our enemies,
75 i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
and should serve him without fear in holiness and righteousness, In his presence all our days.
76 Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
And thou, Child, shalt be called Prophet of the Most High, For thou shalt go before the Lord to make ready his way,
77 for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
to give his people the knowledge of salvation In the forgiveness of their sins,
78 for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
through the tender mercy of our God, Whereby the Dawn will break on us from Heaven,
79 for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
to give light to those who dwell in darkness and the shadow of death, And guide our feet into the way of peace.”
80 Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
The child grew and became strong in spirit; and he lived in the Wilds till the time came for his appearance before Israel.
