3 Mosebok 25
1 Og Herren talte til Moses på Sinai berg og sa:
Then the LORD said to Moses on Mount Sinai,
2 Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land jeg vil gi eder, da skal landet ha en sabbatshvile for Herren.
“Speak to the Israelites and say to them: When you enter the land that I am giving you, the land itself must observe a Sabbath to the LORD.
3 I seks år skal du tilså din aker, og i seks år skal du stelle med din vingård og høste landets grøde.
For six years you may sow your field and prune your vineyard and gather its crops.
4 Men i det syvende år skal det være en høihellig sabbat for landet, en sabbat for Herren; da skal du ikke tilså din aker og ikke stelle med din vingård.
But in the seventh year there shall be a Sabbath of complete rest for the land—a Sabbath to the LORD. You are not to sow your field or prune your vineyard.
5 Det som vokser av sig selv efterat du har høstet, skal du ikke skjære, og druene på ditt ustelte vintre skal du ikke sanke; det skal være et sabbatsår for landet.
You are not to reap the aftergrowth of your harvest or gather the grapes of your untended vines. The land must have a year of complete rest.
6 Og det som vokser i landets sabbatsår, skal være til føde for eder, for dig og din tjener og din tjenestepike og din dagarbeider og de fremmede som holder til hos dig;
Whatever the land yields during the Sabbath year shall be food for you—for yourself, your manservant and maidservant, the hired hand or foreigner who stays with you,
7 og din buskap og de ville dyr som er i ditt land, skal også ete av all den grøde som vokser der.
and for your livestock and the wild animals in your land. All its growth may serve as food.
8 Så skal du telle frem syv sabbatsår, syv ganger syv år, så tiden for de syv sabbatsår blir ni og firti år.
And you shall count off seven Sabbaths of years—seven times seven years—so that the seven Sabbaths of years amount to forty-nine years.
9 Og i den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal du la basunen lyde gjennem landet; på soningsdagen skal I la basunen lyde gjennem hele eders land.
Then you are to sound the horn far and wide on the tenth day of the seventh month, the Day of Atonement. You shall sound it throughout your land.
10 Og I skal holde det femtiende år hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der; det skal være et jubelår for eder, og I skal komme tilbake, enhver til sin eiendom og enhver til sin slekt.
So you are to consecrate the fiftieth year and proclaim liberty in the land for all its inhabitants. It shall be your Jubilee, when each of you is to return to his property and to his clan.
11 Et jubelår skal dette femtiende år være for eder; ikke skal I så, og ikke skal I høste det som vokser av sig selv i det år, og ikke skal I sanke druene av de ustelte vintrær i det år.
The fiftieth year will be a Jubilee for you; you are not to sow the land or reap its aftergrowth or harvest the untended vines.
12 For det er jubelår, hellig skal det være for eder; av marken skal I ete det den bærer.
For it is a Jubilee; it shall be holy to you. You may eat only the crops taken directly from the field.
13 I dette jubelår skal I komme tilbake, enhver til sin eiendom.
In this Year of Jubilee, each of you shall return to his own property.
14 Når du selger noget til din næste, eller du kjøper noget av din næste, da skal I ikke gjøre hverandre urett.
If you make a sale to your neighbor or a purchase from him, you must not take advantage of each other.
15 Efter tallet av år siden jubelåret skal du kjøpe av din næste; efter tallet av innhøstings-årene skal han selge til dig.
You are to buy from your neighbor according to the number of years since the last Jubilee; he is to sell to you according to the number of harvest years remaining.
16 For et større tall av år skal du gjøre kjøpesummen større, og for et mindre tall av år skal du gjøre kjøpesummen mindre; for det er bare et visst tall av avlinger han selger til dig.
You shall increase the price in proportion to a greater number of years, or decrease it in proportion to a lesser number of years; for he is selling you a given number of harvests.
17 Og ingen av eder skal gjøre sin næste urett, men du skal frykte din Gud; for jeg er Herren eders Gud.
Do not take advantage of each other, but fear your God; for I am the LORD your God.
18 I skal holde mine lover og ta vare på mine bud og holde dem; så skal I bo trygt i landet.
You are to keep My statutes and carefully observe My judgments, so that you may dwell securely in the land.
19 Og landet skal gi sin frukt, og I skal ete og bli mette og bo der trygt.
Then the land will yield its fruit, so that you can eat your fill and dwell in safety in the land.
20 Og om I sier: Hvad skal vi ete i det syvende år, når vi ikke sår og ikke samler inn vår grøde? -
Now you may wonder, ‘What will we eat in the seventh year if we do not sow or gather our produce?’
21 da vil jeg sende min velsignelse over eder i det sjette år, så det gir grøde for tre år.
But I will send My blessing upon you in the sixth year, so that the land will yield a crop sufficient for three years.
22 I det åttende år skal I så, men ennu ete av den gamle grøde; like til det niende års grøde kommer, skal I ete gammelt korn.
While you are sowing in the eighth year, you will be eating from the previous harvest, until the ninth year’s harvest comes in.
23 Jorden må ikke selges for alle tider; for mig hører landet til, I er fremmede og gjester hos mig.
The land must not be sold permanently, because it is Mine, and you are but foreigners and residents with Me.
24 I hele det land I får til eie, skal I tillate innløsning av jorden.
Thus for every piece of property you possess, you must provide for the redemption of the land.
25 Når din bror blir fattig og må selge noget av sin jordeiendom, da skal hans løser, hans nærmeste frende, komme og innløse det som hans bror har solgt.
If your brother becomes impoverished and sells some of his property, his nearest of kin may come and redeem what his brother has sold.
26 Og om en ikke har nogen løser, men selv får råd til det og kommer til å eie det som skal til for å innløse det,
Or if a man has no one to redeem it for him, but he prospers and acquires enough to redeem his land,
27 da skal han regne efter hvor mange år det er gått siden han solgte, og bare betale det overskytende til den mann han solgte til; så skal han komme til sin jordeiendom igjen.
he shall calculate the years since its sale, repay the balance to the man to whom he sold it, and return to his property.
28 Men dersom han ikke har nok til å betale ham med, da skal det han har solgt, bli i dens eie som kjøpte det, helt til jubelåret; men i jubelåret skal det gis fritt, så han kommer til sin jordeiendom igjen.
But if he cannot obtain enough to repay him, what he sold will remain in possession of the buyer until the Year of Jubilee. In the Jubilee, however, it is to be released, so that he may return to his property.
29 Når nogen selger et våningshus i en by som er omgitt med murer, da skal hans innløsningsrett vare inntil et helt år er gått efterat han har solgt; et år skal hans innløsningsrett vare.
If a man sells a house in a walled city, he retains his right of redemption until a full year after its sale; during that year it may be redeemed.
30 Men dersom det ikke blir innløst innen et helt år er til ende, da skal huset, om det ligger i en by med murer omkring, for alle tider tilhøre den som kjøpte det, og hans efterkommere; det skal ikke gis fritt i jubelåret.
If it is not redeemed by the end of a full year, then the house in the walled city is permanently transferred to its buyer and his descendants. It is not to be released in the Jubilee.
31 Men husene i småbyer som ikke har murer omkring, skal regnes like med jordene på landet; de skal kunne innløses, og i jubelåret skal de gis fri.
But houses in villages with no walls around them are to be considered as open fields. They may be redeemed, and they shall be released in the Jubilee.
32 Men gjelder det huser i byer som hører levittene til, da skal innløsningsretten vare gjennem alle tider.
As for the cities of the Levites, the Levites always have the right to redeem their houses in the cities they possess.
33 Når en kjøper noget av en levitt, så skal et hus som er solgt, såfremt det ligger i hans egen by, gis fritt i jubelåret; for husene i levittenes byer er deres eiendom blandt Israels barn.
So whatever belongs to the Levites may be redeemed—a house sold in a city they possess—and must be released in the Jubilee, because the houses in the cities of the Levites are their possession among the Israelites.
34 Men løkkene omkring deres byer må ikke selges; for de er deres eiendom for all tid.
But the open pastureland around their cities may not be sold, for this is their permanent possession.
35 Når din bror blir fattig og ikke lenger kan holde sig oppe, da skal du støtte ham; som en fremmed og en innerst skal han leve hos dig.
Now if your countryman becomes destitute and cannot support himself among you, then you are to help him as you would a foreigner or stranger, so that he can continue to live among you.
36 Du må ikke ta rente eller overmål av ham, men du skal frykte din Gud, så din bror kan leve med dig.
Do not take any interest or profit from him, but fear your God, that your countryman may live among you.
37 Du skal ikke låne ham penger mot rente og ikke kreve noget i tillegg for den mat du låner ham.
You must not lend him your silver at interest or sell him your food for profit.
38 Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å gi eder Kana'ans land og være eders Gud.
I am the LORD your God, who brought you out of the land of Egypt to give you the land of Canaan and to be your God.
39 Når din bror blir fattig og selger sig til dig, da skal du ikke la ham tjene hos dig som en træl tjener.
If a countryman among you becomes destitute and sells himself to you, then you must not force him into slave labor.
40 Han skal være hos dig som en dagarbeider eller innerst og tjene hos dig til jubelåret.
Let him stay with you as a hired worker or temporary resident; he is to work for you until the Year of Jubilee.
41 Da skal han flytte fra dig, både han og hans barn, og dra hjem til sin slekt; til sin fedrene-eiendom skal han vende tilbake.
Then he and his children are to be released, and he may return to his clan and to the property of his fathers.
42 For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; de skal ikke selges som en træl selges.
Because the Israelites are My servants, whom I brought out of the land of Egypt, they are not to be sold as slaves.
43 Du skal ikke herske over ham med hårdhet, men du skal frykte din Gud.
You are not to rule over them harshly, but you shall fear your God.
44 Men vil du få dig en træl eller en trælkvinne, da skal I kjøpe dem av de hedningefolk som bor omkring eder,
Your menservants and maidservants shall come from the nations around you, from whom you may purchase them.
45 og likeledes blandt barna av de innerster som bor hos eder som fremmede; blandt dem og deres efterkommere, som bor hos eder og er født i eders land, kan I kjøpe træler eller trælkvinner, og de skal være eders eiendom,
You may also purchase them from the foreigners residing among you or their clans living among you who are born in your land. These may become your property.
46 og I kan efterlate dem som arv til eders barn efter eder, så de kan ha dem til eiendom; I kan for all tid bruke dem som træler. Men over eders brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hårdhet, bror over bror.
You may leave them to your sons after you to inherit as property; you can make them slaves for life. But as for your brothers, the Israelites, no man may rule harshly over his brother.
47 Når en fremmed eller innerst hos dig kommer til velstand, og en av dine brødre som bor nær ham, blir fattig og må selge sig til den fremmede som har tilhold hos dig, eller til en som stammer fra en fremmed manns slekt,
If a foreigner residing among you prospers, but your countryman dwelling near him becomes destitute and sells himself to the foreigner or to a member of his clan,
48 da skal han kunne løses ut efterat han har solgt sig. En av hans brødre skal løse ham ut,
he retains the right of redemption after he has sold himself. One of his brothers may redeem him:
49 eller hans farbror eller hans farbrors sønn eller en annen av de nærmeste slektninger i hans ætt, skal løse ham ut, eller får han råd til det, da skal han løse sig selv ut.
either his uncle or cousin or any close relative from his clan may redeem him. Or if he prospers, he may redeem himself.
50 Når han da gjør op med den som har kjøpt ham, skal de regne ut tiden fra det år han solgte sig til ham, og til jubelåret, og pengene som han solgte sig for, skal deles med årenes tall; den tid han har vært hos ham, skal regnes som om han hadde vært dagarbeider.
He and his purchaser will then count the time from the year he sold himself up to the Year of Jubilee. The price of his sale will be determined by the number of years, based on the daily wages of a hired hand.
51 Dersom det ennu er mange år tilbake, da skal han til utløsning betale tilbake en tilsvarende del av de penger han blev kjøpt for.
If many years remain, he must pay for his redemption in proportion to his purchase price.
52 Men dersom det er få år tilbake til jubelåret, så skal han gjøre op med ham efter dem; efter sine tjeneste-år skal han betale sin løsningssum.
If only a few years remain until the Year of Jubilee, he is to calculate and pay his redemption according to his remaining years.
53 Som en dagarbeider som tjener år for år, skal han være hos ham; du må ikke tåle at han hersker over ham med hårdhet.
He shall be treated like a man hired from year to year, but a foreign owner must not rule over him harshly in your sight.
54 Men dersom han ikke løses ut på en av disse måter, da skal han bli fri i jubelåret, både han og hans barn.
Even if he is not redeemed in any of these ways, he and his children shall be released in the Year of Jubilee.
55 For mig hører Israels barn til som tjenere, de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; jeg er Herren eders Gud.
For the Israelites are My servants. They are My servants, whom I brought out of the land of Egypt. I am the LORD your God.
