3 Mosebok 24

1 Og Herren talte til Moses og sa:

And the Lord spoke to Moses, saying,

2 Byd Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid.

Charge the children of Israel, and let them take for you pure olive oil beaten for the light, to burn a lamp continually,

3 Utenfor vidnesbyrdets forheng i sammenkomstens telt skal Aron alltid holde dem i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.

outside the veil in the tabernacle of witness; and Aaron and his sons shall burn it from evening until morning before the Lord continually, a perpetual statute throughout your generations.

4 På lysestaken av rent gull skal han alltid holde lampene i stand for Herrens åsyn.

You shall burn the lamps on the pure lamp-stand before the Lord till the morrow.

5 Du skal ta fint mel og bake tolv kaker av det; hver kake skal være to tiendedeler av en efa.

And you shall take fine flour, and make of it twelve loaves; each loaf shall be of two tenth parts.

6 Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens åsyn.

And you shall put them [in] two rows, each row [containing] six loaves, on the pure table before the Lord.

7 Og du skal legge ren virak på hver rad, og den skal være et ihukommelses-offer for brødene, et ildoffer for Herren.

And you shall put on [each] row pure frankincense and salt; and [these things] shall be for loaves for a memorial, set forth before the Lord.

8 På hver sabbatsdag skal brødene gjennem alle tider legges frem for Herrens åsyn; det skal være en gave fra Israels barn - en evig pakt.

On the sabbath-day they shall be set forth before the Lord continually before the children of Israel, for an everlasting covenant.

9 De skal høre Aron og hans sønner til, og de skal ete dem på et hellig sted; for de er høihellige og er hans del av Herrens ildoffer - en evig rettighet.

And they shall be for Aaron and his sons, and they shall eat them in the holy place: for this is their most holy portion of the offerings made to the Lord, a perpetual statute.

10 En mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men hadde en egypter til far, gikk engang ut blandt Israels barn. Da kom den israelittiske kvinnes sønn og en israelittisk mann i trette med hverandre i leiren,

And there went forth a son of an Israelitish woman, and he was son of an Egyptian man amongst the sons of Israel; and they fought in the camp, the son of the Israelitish woman, and a man who was an Israelite.

11 og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de førte ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme.

And the son of the Israelitish woman named THE NAME and curse; and they brought him to Moses: and his mother's name was Salomith, daughter of Dabri of the tribe of Dan.

12 De satte ham fast, forat de kunde få avgjørelse ved et ord fra Herren.

And they put him in ward, to judge him by the command of the Lord.

13 Og Herren talte til Moses og sa:

And the Lord spoke to Moses, saying,

14 Før spotteren utenfor leiren, og alle de som hørte det, skal legge sine hender på hans hode, og hele menigheten skal stene ham.

Bring forth him that cursed outside the camp, and all who heard shall lay their hands upon his head, and all the congregation shall stone him.

15 Og du skal tale til Israels barn og si: Når nogen banner sin Gud, skal han lide for sin synd.

And speak to the sons of Israel, and you shall say to them, Whosoever shall curse God shall bear his sin.

16 Og den som spotter Herrens navn, skal late livet, hele menigheten skal stene ham; enten det er en fremmed eller en innfødt, skal han stenes når han spotter Herrens navn.

And he that names the name of the Lord, let him die the death: let all the congregation of Israel stone him with stones; whether he be a stranger or a native, let him die for naming the name of the Lord.

17 Når en slår et menneske ihjel, skal han late livet.

And whoever shall strike a man and he die, let him die the death.

18 Men den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det, liv for liv.

And whoever shall strike a beast, and it shall die, let him render life for life.

19 Når nogen volder sin næste mén på hans legeme, skal der gjøres det samme med ham som han selv har gjort:

And whoever shall inflict a blemish on his neighbour, as he has done to him, so shall it be done to himself in return;

20 brudd for brudd, øie for øie, tann for tann; det samme mén som han volder en annen, skal han selv få.

bruise for bruise, eye for eye, tooth for tooth: as any one may inflict a blemish on a man, so shall it be rendered to him.

21 Den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det; men den som slår et menneske ihjel, skal late livet.

Whosoever shall strike a man, and he shall die, let him die the death.

22 En og samme rett skal gjelde for eder, den skal gjelde for den fremmede som for den innfødte; for jeg er Herren eders Gud.

There shall be one judgement for the stranger and the native, for I [am] the Lord your God.

23 Og Moses sa dette til Israels barn, og de førte spotteren utenfor leiren og stenet ham - Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses.

And Moses spoke to the children of Israel, and they brought him that had cursed out of the camp, and stoned him with stones: and the children of Israel did as the Lord commanded Moses.