3 Mosebok 19
1 Og Herren talte til Moses og sa:
Angraeng mah Mosi khaeah,
2 Tal til hele Israels barns menighet og si til dem: I skal være hellige; for jeg, Herren eders Gud, er hellig.
Israel kaminawk boih khaeah, Kai na Angraeng Sithaw loe ciimcai pongah, nangcae doeh ciimcai oh, tiah thui paeh, tiah a naa.
3 I skal ha ærefrykt enhver for sin mor og sin far, og I skal holde mine sabbater; jeg er Herren eders Gud.
Kaminawk boih mah amno hoi ampa to khingya han oh, ka Sabbath ninawk to zaa oh; Kai loe na Angraeng Sithaw ah ka oh.
4 I skal ikke vende eder til avgudene og ikke gjøre eder støpte guder; jeg er Herren eders Gud.
Krang bokhaih bangah angqoi o hmah loe, na bok hanah hmuen to sithaw ah sah hmah; Kai loe na Angraeng Sithaw ah ka oh.
5 Når I vil ofre takkoffer til Herren, da skal I ofre det således at han kan ha velbehag i eder.
Angraeng khaeah angdaeh angbawnhaih na paek naah, palung huemhaih hoiah paek oh.
6 Den dag I ofrer det, skal det etes, eller og dagen efter; men det som blir tilovers til den tredje dag, skal brennes op med ild.
To tiah na paek o ih hmuen to angbawnhaih ni, to tih ai boeh loe khawnbang ah caa o boih ah; ni thumto karoek to amtlai vop nahaeloe, hmai thungah va ah.
7 Dersom det etes på den tredje dag, da er det en vederstyggelighet; Herren har da ikke velbehag i det.
Ni thumto karoek to amtlai vop nahaeloe, caak han panuet thoh boeh pongah, koeh han koi om ai boeh.
8 Og den som eter det, kommer til å lide for sin misgjerning, for han har vanhelliget det som var helliget Herren; han skal utryddes av sitt folk.
Mi kawbaktih doeh caa nganga kami loe, Angraeng ih kaciim hmuen to ciim ai ah sak pongah, a zaehaih atho to hnu tih; to kami loe angmah ih acaeng thung hoiah pahnawt sut han oh.
9 Når I høster grøden i eders land, så skal du ikke skjære kornet helt ut til den ytterste kant av din aker, og de aks som blir liggende efter innhøstingen, skal du ikke sanke op,
Lawk ih cang na aah o naah, lawk taki ih cangnawk to aat o bit hmah, kanghmat cangqui to akhui let hmah.
10 Og du skal ikke holde efterhøst i din vingård og ikke sanke op de nedfalne bær i din vingård; du skal la dem ligge til den fattige og den fremmede; jeg er Herren eders Gud.
Misurthaih doeh pakhrik bit hmah; kanghmat misurthaih to akhui hmah; kamtang kami hoi angvin han caehtaak ah; Kai loe na Angraeng Sithaw ah ka oh.
11 I skal ikke stjele, og I skal ikke lyve, og ingen av eder skal gå svikefullt frem mot sin næste.
Paqu hmah, minawk aling hmah, maeto hoi maeto amsawnlok thui hmah.
12 I skal ikke sverge på løgn ved mitt navn, så du vanhelliger din Guds navn; jeg er Herren.
Ka hmin hoiah amsoem ai lokkamhaih to sah hmah, na Sithaw ih ahmin kasae to thui hmah; Kai loe Angraeng ah ka oh.
13 Du skal ikke frata din næste noget med urett og ikke rane noget fra ham; du skal ikke la en dagarbeiders lønn bli natten over hos dig til om morgenen.
Na imtaeng kami to aling hmah, anih ih hmuen doeh lomh pae hmah; atho paek hanah na tlai ih kami hanah toksakhaih atho paek ai ah, duembang hoi khawnbang khoek to patawn pae ving hmah.
14 Du skal ikke banne en døv og ikke legge støt for en blind, men du skal frykte din Gud; jeg er Herren.
Naa pang kami to loksae hoiah tapring hmah, mikmaeng amthaek hanah a hmaa ah thing to pakhang pae khoep hmah; na Sithaw to zii ah; Kai loe Angraeng ah ka oh.
15 I skal ikke gjøre urett i dommen; du skal ikke holde med nogen fordi han er ringe, og ikke gi nogen rett fordi han er mektig; du skal dømme din næste med rettferdighet.
Katoeng lokcaekhaih to toeng ai ah takoih hmah; kamtang kami to pahnawt sut hmah loe, kalen kaminawk ih mikhmai doeh khen hmah; na imtaeng kami to toenghaih hoiah lokcaek ah.
16 Du skal ikke gå omkring og baktale folk, du skal ikke stå din næste efter livet; jeg er Herren.
Na caeng kaminawk khaeah kami prong hanah paqai hmah; na imtaeng kami ih athii palong hanah pacaeng hmah; Kai loe Angraeng ah ka oh.
17 Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte, men du skal irettesette din næste, forat du ikke skal få synd på dig for hans skyld.
Na palung thung hoiah nam nawk to hnuma hmah; na imtaeng kami sakpazaehaih hmuen pongah athum han ai ah, anih to zoeh ah.
18 Du skal ikke hevne dig og ikke gjemme på vrede mot ditt folks barn, men du skal elske din næste som dig selv; jeg er Herren.
Nangmah ih acaeng kami nuiah a sakpazaehaih baktih toengah pathok hmah; na imtaeng kami to nangmah ih takpum baktiah palung ah; Kai loe Angraeng ah ka oh.
19 I skal holde mine lover: Du skal ikke la to slags dyr av ditt fe parre sig med hverandre; du skal ikke så to slags sæd på din mark, og klær som er vevd av to slags garn, skal ikke komme på dig.
Kang paek ih loknawk to pazui ah. Kanghmong ai maitaw to apaa cuksak hmah; na lawk thungah kanghmong ai anmuu to haeh hmah; kanghmong ai laihaw sak hanah puu ngan hoi tuumui to patoh hmah.
20 Når en mann ligger hos en kvinne og har omgang med henne, og hun er trælkvinne og festet til en annen mann, men ikke løskjøpt eller frigitt, da skal de straffes, men de skal ikke bøte med livet, fordi hun ikke var frigitt.
Nongpata maeto loe misong ah oh, anih loe sava sak hanah loksuek tangcae ah oh boeh, toe anih to akrang ai vop moe, misong hoiah doeh loih ai vop; to nongpata misong to nongpa maeto mah iip haih nahaeloe, anih to danpaek han oh; to nongpata loe misong hoiah loih ai vop pongah, paduek hmaek han om ai.
21 Men han skal føre sitt skyldoffer frem for Herren, til inngangen til sammenkomstens telt, en skyldoffer-vær.
Toe nongpa loe a sak ih zaehaih pongah angbawnhaih sak hanah, Tuu tae maeto amkhuenghaih kahni im thok taengah, Angraeng khaeah a sin han oh.
22 Og med skyldoffer-væren skal presten gjøre soning for ham for Herrens åsyn, for den synd han har gjort; så får han forlatelse for den synd han har gjort.
To nongpa loe a sak ih zaehaih thung hoi loih thai hanah, qaima mah tuu tae maeto hoiah Angraeng hmaa ah zae angbawnhaih to sah pae tih; to naah anih zaehaih to tahmen tih.
23 Når I kommer inn i landet og planter alle slags frukttrær, da skal I holde deres første frukt for uren; i tre år skal de være urene for eder, og I skal ikke ete av dem.
Prae thungah na kun o moe, congca thingthai kungnawk na thling o naah, to thingthai to tangzat hin aat ai thingthai tiah poek oh loe, to thingthai to caa o hmah: nangcae han saning thumto thung tangzat hin aat ai thingthai ah om tih.
24 I det ferde år skal all deres frukt vies til Herren i en gledesfest,
Saning palito naah loe athaih to ciim boih tih boeh, to naah Angraeng to pakoeh han oh.
25 og først i det femte år kan I ete deres frukt - forat de siden kan bære dess mere for eder; jeg er Herren eders Gud.
Toe saning pangato naah loe, thingthai to na caa o tih boeh; to tiah na sak o nahaeloe na thling o ih thingthai to pung tih; Kai loe na Angraeng Sithaw ah ka oh.
26 I skal ikke ete noget med blodet i. I skal ikke gi eder av med å tyde varsler eller spå av skyene.
Athii kaom kawbaktih moi doeh caa o hmah; lungh khethaih hoi atue pakoephaih to doeh sah o hmah.
27 I skal ikke rundskjære eders hår; heller ikke skal du klippe ditt skjegg kort.
Na lu taeng ih sam to aat o boih hmah; toektaboe mui doeh aat o hmah.
28 I skal ikke skjære i eders kjøtt av sorg over en avdød, og ikke brenne inn skrifttegn på eder; jeg er Herren.
Kadueh kami hanah na taksa to aat o hmah; na takpum nuiah angmathaih sah o hmah; Kai loe Angraeng ah ka oh.
29 Du skal ikke vanhellige din datter ved å la henne drive hor, forat ikke landet skal drive hor og bli fullt av skjensel.
Na canu to takpum zaw kami ah angcoengsak hanah sah hmah; to tih ai nahaeloe na prae kami boih mah na takpum to zaw o ueloe, na prae to sethaih hoiah koi tih.
30 Mine sabbater skal I holde og ha ærefrykt for min helligdom; jeg er Herren.
Kai ih Sababth ninawk to zaa ah loe, Ka hmuenciim to saiqathaih paek ah; Kai loe Angraeng ah ka oh.
31 I skal ikke vende eder til dødningemanere og ikke ty til sannsigere, så I gjør eder urene ved dem; jeg er Herren eders Gud.
Kadueh pakhranawk khaeah caeh o hmah; nam hnong o han ai ah lungh aat kop kaminawk khaeah doeh caeh o hmah; Kai loe na Angraeng Sithaw ah ka oh.
32 For de grå hår skal du reise dig og ære den gamle, og du skal frykte din Gud; jeg er Herren.
Sampok kami hmaa ah angdoe ah loe, saning coeh kami to saiqat ah; na Sithaw to saiqat ah; Kai loe na Angraeng ah ka oh.
33 Når en fremmed bor hos eder i eders land, da skal I ikke undertrykke ham.
Na prae thung kaom angvin to poek angphosak hmah.
34 Den fremmede som bor hos eder, skal regnes som en innfødt blandt eder, og du skal elske ham som dig selv, for I har selv vært fremmede i Egyptens land; jeg er Herren eders Gud.
Nangcae khaeah kaom angvin to aimah acaeng kami baktiah poek oh loe, nangmah ih takpum baktih toengah palung ah; nangcae doeh Izip prae ah angvin ah ni na oh o; Kai loe na Angraeng Sithaw ah ka oh.
35 I skal ikke gjøre urett i dom, i lengdemål, i vekt eller i hulmål.
Hmuen tahhaih, kazit tahhaih hoi hmuen noek naah, katoeng ai tahhaih to patoh hmah.
36 Rette vektskåler, rette vektlodder, rett efa og rett hin skal I ha; jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land.
Katoeng hmuenzit tahhaih, katoeng tahhaih ephah hoi katoeng situi tahhaih hint to patoh ah; Kai loe Izip prae thung hoi nangcae zaehoikung, na Angraeng Sithaw ah ka oh.
37 I skal ta vare på alle mine lover og alle mine bud og holde dem; jeg er Herren.
To pongah kang paek ih loknawk hoi ka lok takroekhaihnawk hae pazui o boih ah; Kai loe Angraeng ah ka oh, tiah a thuih, tiah a naa.
