Klagesangene 5
1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
Remember, O Jehovah, what is come upon us; consider, and see our reproach.
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
Our inheritance is turned to strangers, our houses to aliens.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
We are orphans and fatherless, our mothers are as widows.
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
Our water have we to drink for money, our wood cometh unto us for a price.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
Our pursuers are on our necks: we are weary, we have no rest.
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
We have given the hand to Egypt, [and] to Asshur, to be satisfied with bread.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
Our fathers have sinned, [and] they are not; and we bear their iniquities.
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Bondmen rule over us: there is no deliverer out of their hand.
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
We have to get our bread at the risk of our lives, because of the sword of the wilderness.
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Our skin gloweth like an oven, because of the burning heat of the famine.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
They have ravished the women in Zion, the maids in the cities of Judah.
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
Princes were hanged up by their hand; the faces of elders were not honoured.
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
The young men have borne the mill, and the youths have stumbled under the wood.
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
The elders have ceased from the gate, the young men from their music.
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
The joy of our heart hath ceased; our dance is turned into mourning.
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
The crown is fallen from our head: woe unto us, for we have sinned!
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
For this our heart is faint; for these things our eyes have grown dim,
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
Because of the mountain of Zion, which is desolate: foxes walk over it.
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
Thou, Jehovah, dwellest for ever; thy throne is from generation to generation.
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
Wherefore dost thou forget us for ever, dost thou forsake us so long time?
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
Turn thou us unto thee, Jehovah, and we shall be turned; renew our days as of old.
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
Or is it that thou hast utterly rejected us? Wouldest thou be exceeding wroth against us?
