Klagesangene 5

1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!

Remember, O Lord, what has happened to us: behold, and look on our reproach.

2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

Our inheritance has been turned away to aliens, our houses to strangers:

3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.

we are become orphans, we have no father, our mothers are as widows.

4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.

We have drunk our water for money; our wood is sold to us [for a burden] on our neck:

5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.

we have been persecuted, we have laboured, we have had no rest.

6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.

Egypt gave the hand [to us], Assur to their own satisfaction.

7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.

Our fathers sinned, [and] are not: we have borne their iniquities.

8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.

Servants have ruled over us: there is none to ransom [us] out of their hand.

9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.

We shall bring in our bread with [danger of] our lives, because of the sword of the wilderness.

10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.

Our skin is blackened like an oven; they are convulsed, because of the storms of famine.

11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.

They humbled the women in Sion, the virgins in the cities of Juda.

12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.

Princes were hanged up by their hands: the elders were not honoured.

13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.

The chosen men lifted up [the voice in] weeping, and the youths fainted under the wood.

14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.

And the elders ceased from the gate, the chosen men ceased from their music.

15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.

The joy of our heart has ceased; our dance is turned into mourning.

16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

The crown has fallen [from] our head: yes, woe to us! for we have sinned.

17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

For this has grief come; our heart is sorrowful: for this our eyes are darkened.

18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.

Over the mountain of Sion, because it is made desolate, foxes have walked therein.

19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.

But you, O Lord, shall dwell for ever; your throne [shall endure] to generation and generation.

20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?

Therefore will you utterly forget us, and abandon us a long time?

21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

Turn us, O Lord, to you, and we shall be turned; and renew our days as before.

22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?

For you have indeed rejected us; you have been very angry against us.