Klagesangene 3
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
[Aleph Ego vir videns paupertatem meam in virga indignationis ejus.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
Aleph Me minavit, et adduxit in tenebras, et non in lucem.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Aleph Tantum in me vertit et convertit manum suam tota die.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
Beth Vetustam fecit pellem meam et carnem meam; contrivit ossa mea.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
Beth Ædificavit in gyro meo, et circumdedit me felle et labore.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
Beth In tenebrosis collocavit me, quasi mortuos sempiternos.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
Ghimel Circumædificavit adversum me, ut non egrediar; aggravavit compedem meum.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Ghimel Sed et cum clamavero, et rogavero, exclusit orationem meam.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
Ghimel Conclusit vias meas lapidibus quadris; semitas meas subvertit.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
Daleth Ursus insidians factus est mihi, leo in absconditis.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
Daleth Semitas meas subvertit, et confregit me; posuit me desolatam.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
Daleth Tetendit arcum suum, et posuit me quasi signum ad sagittam.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
He Misit in renibus meis filias pharetræ suæ.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
He Factus sum in derisum omni populo meo, canticum eorum tota die.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
He Replevit me amaritudinibus; inebriavit me absinthio.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
Vau Et fregit ad numerum dentes meos; cibavit me cinere.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
Vau Et repulsa est a pace anima mea; oblitus sum bonorum.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
Vau Et dixi: Periit finis meus, et spes mea a Domino.
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Zain Recordare paupertatis, et transgressionis meæ, absinthii et fellis.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
Zain Memoria memor ero, et tabescet in me anima mea.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
Zain Hæc recolens in corde meo, ideo sperabo.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
Heth Misericordiæ Domini, quia non sumus consumpti; quia non defecerunt miserationes ejus.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
Heth Novi diluculo, multa est fides tua.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
Heth Pars mea Dominus, dixit anima mea; propterea exspectabo eum.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
Teth Bonus est Dominus sperantibus in eum, animæ quærenti illum.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
Teth Bonum est præstolari cum silentio salutare Dei.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
Teth Bonum est viro cum portaverit jugum ab adolescentia sua.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Jod Sedebit solitarius, et tacebit, quia levavit super se.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Jod Ponet in pulvere os suum, si forte sit spes.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Jod Dabit percutienti se maxillam: saturabitur opprobriis.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
Caph Quia non repellet in sempiternum Dominus.
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
Caph Quia si abjecit, et miserebitur, secundum multitudinem misericordiarum suarum.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
Caph Non enim humiliavit ex corde suo et abjecit filios hominum.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
Lamed Ut conteret sub pedibus suis omnes vinctos terræ.
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
Lamed Ut declinaret judicium viri in conspectu vultus Altissimi.
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
Lamed Ut perverteret hominem in judicio suo; Dominus ignoravit.
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Mem Quis est iste qui dixit ut fieret, Domino non jubente?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Mem Ex ore Altissimi non egredientur nec mala nec bona?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Mem Quid murmuravit homo vivens, vir pro peccatis suis?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Nun Scrutemur vias nostras, et quæramus, et revertamur ad Dominum.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Nun Levemus corda nostra cum manibus ad Dominum in cælos.
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
Nun Nos inique egimus, et ad iracundiam provocavimus; idcirco tu inexorabilis es.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Samech Operuisti in furore, et percussisti nos; occidisti, nec pepercisti.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Samech Opposuisti nubem tibi, ne transeat oratio.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Samech Eradicationem et abjectionem posuisti me in medio populorum.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
Phe Aperuerunt super nos os suum omnes inimici.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Phe Formido et laqueus facta est nobis vaticinatio, et contritio.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Phe Divisiones aquarum deduxit oculus meus, in contritione filiæ populi mei.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Ain Oculus meus afflictus est, nec tacuit, eo quod non esset requies.
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
Ain Donec respiceret et videret Dominus de cælis.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Ain Oculus meus deprædatus est animam meam in cunctis filiabus urbis meæ.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Sade Venatione ceperunt me quasi avem inimici mei gratis.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
Sade Lapsa est in lacum vita mea, et posuerunt lapidem super me.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Sade Inundaverunt aquæ super caput meum; dixi: Perii.
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
Coph Invocavi nomen tuum, Domine, de lacu novissimo.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Coph Vocem meam audisti; ne avertas aurem tuam a singultu meo et clamoribus.
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Coph Appropinquasti in die quando invocavi te; dixisti: Ne timeas.
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
Res Judicasti, Domine, causam animæ meæ, redemptor vitæ meæ.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Res Vidisti, Domine, iniquitatem illorum adversum me: judica judicium meum.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Res Vidisti omnem furorem, universas cogitationes eorum adversum me.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Sin Audisti opprobrium eorum, Domine, omnes cogitationes eorum adversum me.
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
Sin Labia insurgentium mihi, et meditationes eorum adversum me tota die.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Sin Sessionem eorum et resurrectionem eorum vide; ego sum psalmus eorum.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Thau Redes eis vicem, Domine, juxta opera manuum suarum.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Thau Dabis eis scutum cordis, laborem tuum.
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Thau Persequeris in furore, et conteres eos sub cælis, Domine.]
