< Klagesangene 2 >

1 Hvor Herren i sin vrede har innhyllet Sions datter i mørke skyer! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og han har ikke kommet i hu sine føtters skammel på sin vredes dag.
How! he covers with a cloud in anger his - [the] Lord [the] daughter of Zion he has thrown from heaven earth [the] splendor of Israel and not he has remembered [the] footstool of feet his in [the] day of anger his.
2 Herren har uten skånsel tilintetgjort alle Jakobs boliger, han har i sin vrede brutt ned Judas datters festninger, kastet dem til jorden; han har vanhelliget riket og dets fyrster.
He has swallowed up [the] Lord (and not *QK) he has spared all [the] settlements of Jacob he has torn down in wrath his [the] fortifications of [the] daughter of Judah he has made [them] touch the ground he has profaned [the] kingdom and princes its.
3 Han har i brennende vrede avhugget hvert horn i Israel, dradd sin høire hånd tilbake for fiendens åsyn og satt Jakob i brand lik en ildslue som fortærer rundt omkring.
He has cut off in [the] heat of anger every horn of Israel he has turned back backward right [hand] his from before [the] enemy and he has burned Jacob like a fire of flame [which] it has consumed all around.
4 Han har spent sin bue som en fiende, stilt sig med sin høire hånd som en motstander og drept alt som var en lyst for vårt øie; i Sions datters telt har han utøst sin vrede som ild.
He has bent bow his like an enemy [he has] taken a stand right [hand] his like an opponent and he has killed all [the] delights of eye in [the] tent of [the] daughter of Zion he has poured out like fire rage his.
5 Herren er blitt som en fiende, han har tilintetgjort Israel, tilintetgjort alle dets palasser, ødelagt dets festninger og hopet sorg på sorg over Judas datter.
He has become [the] Lord - like an enemy he has swallowed up Israel he has swallowed up all palaces its he has ruined fortifications its and he has multiplied in [the] daughter of Judah mourning and lamentation.
6 Han har med vold revet ned sitt gjerde som gjerdet om en have, han har ødelagt sitt forsamlingssted; Herren har latt høitid og sabbat bli glemt i Sion, og i sin vrede og harme forskutt konge og prest.
And he has treated violently like garden booth his he has ruined appointed place his he has caused to be forgotten Yahweh - in Zion appointed feast and sabbath and he has spurned in [the] indignation of anger his king and priest.
7 Herren har forkastet sitt alter, forsmådd sin helligdom; han har overgitt dets palassers murer i fiendens vold; de lot sin røst høre i Herrens hus som på en høitidsdag.
He has rejected [the] Lord - altar his he has repudiated sanctuary his he has delivered up in [the] hand of an enemy [the] walls of palaces its voice people have given forth in [the] house of Yahweh like [the] day of an appointed feast.
8 Herren tenkte på å ødelegge Sions datters mur, han strakte ut målesnoren, han drog ikke sin hånd tilbake fra herjing, og han lot voller og murer sørge; forfalne ligger de der alle.
He has planned Yahweh - to destroy [the] wall of [the] daughter of Zion he has stretched out a measuring-line not he has turned back hand his from swallowing up and he has caused to mourn rampart and wall together they have languished.
9 Dets porter er sunket i jorden, han har ødelagt og sprengt dets bommer; dets konge og dets høvdinger bor blandt hedningene, så der ikke er nogen lov; heller ikke har dets profeter fått noget syn fra Herren.
They have sunk in the ground gates its he has destroyed and he has broken bars its king its and princes its [are] among the nations there not [is] instruction also prophets its not they have found a vision from Yahweh.
10 Sions datters eldste sitter tause på jorden; de har strødd støv på sitt hode, omgjordet sig med sekk; Jerusalems jomfruer har senket sitt hode til jorden.
They sit to the ground they are silent [the] elders of [the] daughter of Zion they have caused to rise dust on head their they have girded on sackcloth they have brought down to the ground head their [the] virgins of Jerusalem.
11 Mine øine er borttæret av tårer, det gjærer i mitt indre, min lever er utøst til jorden, fordi mitt folks datter er ødelagt, fordi de små barn og de diende vansmektet på byens gater;
They have failed by tears eyes my they are in turmoil inward parts my it has been poured out to the ground liver my on [the] brokenness of [the] daughter of people my because faint child and sucking child in [the] open places of a town.
12 de ropte til sine mødre: Hvor er korn og vin? - da de vansmektet på byens gater lik sårede, da de opgav ånden ved sine mødres barm.
To mothers their they say where? [are] grain and wine when faint away they like [one] fatally wounded in [the] open places of a city when pours itself out life their to [the] bosom of mothers their.
13 Hvad skal jeg vidne for dig, hvad skal jeg ligne dig med, du Jerusalems datter? Hvad skal jeg stille ved siden av dig, så jeg kunde trøste dig, du jomfru, Sions datter? For stor som havet er din skade; hvem kan læge dig?
What? will I testify for you what? will I liken to you O daughter of Jerusalem what? will I make equal to you so I may comfort you O virgin of [the] daughter of Zion for [is] great like the sea brokenness your who? will he heal you.
14 Dine profeter har skuet for dig tomme og dårlige ting; de åpenbarte ikke din misgjerning for å avvende ditt fangenskap, men de forkynte dig tomme og villedende spådommer.
Prophets your they have seen for you worthlessness and sham and not they have made known on iniquity your to turn back (captivity your *Qk) and they have seen for you oracles of worthlessness and enticement.
15 De slår hendene sammen over dig alle de som går forbi på veien; de spotter og ryster på hodet over Jerusalems datter: Er dette den stad de kalte skjønnhetens krone, all jordens glede?
They have clapped on you hands all [those who] pass by of [the] road they have hissed and they have shaken head their on [the] daughter of Jerusalem ¿ [is] this the city that people said perfect of beauty a joy to all the earth.
16 Alle dine fiender spiler op sin munn mot dig, de spotter og skjærer tenner, de sier: Vi har ødelagt den; ja, dette er den dag vi har ventet på; vi har oplevd den, vi har sett den.
They have opened on you mouth their all enemies your they have hissed and they have gnashed a tooth they said we have swallowed up surely this [is] the day that we have waited for it we have found we have seen.
17 Herren har gjort det han hadde tenkt, han har fullbyrdet sitt ord som han hadde forkynt alt i fordums dager, han har brutt ned uten skånsel; og han lot fienden glede sig over dig, han lot dine motstandere bære sine horn høit.
He has done Yahweh what he purposed he has fulfilled word his which he commanded from days of antiquity he has torn down and not he has spared and he has caused to rejoice on you an enemy he has lifted up [the] horn of opponents your.
18 Deres hjerte roper til Herren. - Du Sions datters mur! La tårer rinne som bekker dag og natt, unn dig ikke nogen hvile, la ikke ditt øie ha ro!
It has cried out heart their to [the] Lord O wall of [the] daughter of Zion send down like river tear[s] by day and night may not you give rest to yourself may not it be still [the] daughter of eye your.
19 Stå op, rop høit om natten, når nattevaktene begynner! Utøs ditt hjerte som vann for Herrens åsyn! Løft dine hender til ham for dine barns liv, de som vansmekter av hunger på alle gatehjørner!
Arise - cry out (in the night *Qk) to [the] head of [the] night-watches pour out like water heart your before [the] presence of [the] Lord lift up to him hands your on [the] life children your the ones enfeebled by hunger at [the] head of all [the] streets.
20 Se, Herre, se! Hvem har du gjort således med? Skal kvinner ete sin livsfrukt, de spede barn som bæres på armen? Skal prest og profet slås ihjel i Herrens helligdom?
See O Yahweh and look! to whom? have you dealt severely thus? will they eat women descendant[s] their children of health or? will he be killed in [the] sanctuary of [the] Lord priest and prophet.
21 Ung og gammel ligger på jorden i gatene, mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet; du slo ihjel på din vredes dag, du slaktet uten skånsel.
They have lain down to the ground streets youth and old [person] young women my and young men my they have fallen by the sword you have killed in [the] day of anger your you have slaughtered not you have spared.
22 Som på en høitidsdag kalte du redsler over mig fra alle kanter, og det var ikke på Herrens vredes dag nogen som slapp unda eller blev reddet; dem som jeg hadde båret på armen og opfostret, dem ødela min fiende.
You have summoned like [the] day of an appointed feast terrors my from round about and not he was in [the] day of [the] anger of Yahweh an escapee and a survivor [those] whom I had given birth and I had reared enemy my he has made an end of them.

< Klagesangene 2 >