Klagesangene 2

1 Hvor Herren i sin vrede har innhyllet Sions datter i mørke skyer! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og han har ikke kommet i hu sine føtters skammel på sin vredes dag.

Angraeng mah palungphuihaih hoiah Zion canu to ayaw hmoek boeh; Israel kranghoihaih loe van hoi long ah vah tathuk boeh; palung a phuihaih niah a khok koenghaih doeh panoek ai boeh.

2 Herren har uten skånsel tilintetgjort alle Jakobs boliger, han har i sin vrede brutt ned Judas datters festninger, kastet dem til jorden; han har vanhelliget riket og dets fyrster.

Jakob ohhaih ahmuennawk boih loe, Angraeng mah tahmenhaih tawn ai ah paaeh boih boeh; palungphuihaih hoiah Judah canu abuephaih to long ah vah pae phaeng boeh; prae hoi ukkung angraengnawk to panuet thok ah a sak boeh.

3 Han har i brennende vrede avhugget hvert horn i Israel, dradd sin høire hånd tilbake for fiendens åsyn og satt Jakob i brand lik en ildslue som fortærer rundt omkring.

Palungphuihaih nung parai pongah Israel ih takii to takroek pae boih boeh; misa hma ah a thacakhaih bantang ban to azuh pae ving boeh; a taeng boih ka kangh hmai palai baktiah, Jakob imthung to kangh boih boeh.

4 Han har spent sin bue som en fiende, stilt sig med sin høire hånd som en motstander og drept alt som var en lyst for vårt øie; i Sions datters telt har han utøst sin vrede som ild.

Misa baktiah angdoet moe, bantang ban hoiah kalii to anueng; palung koi kaom kaminawk to a hum boih; Zion canu ih kahni im nuiah palungphuihaih to hmai baktiah a kraih thuih.

5 Herren er blitt som en fiende, han har tilintetgjort Israel, tilintetgjort alle dets palasser, ødelagt dets festninger og hopet sorg på sorg over Judas datter.

Angraeng loe misa baktiah oh moe, Israel to paaeh boih boeh; siangpahrang ohhaih ahmuennawk doeh paaeh boih boeh; anih ih sipaenawk doeh a phraek pae boih moe, Judah canu palungsethaih hoi qahhaih to thap pae aep boeh.

6 Han har med vold revet ned sitt gjerde som gjerdet om en have, han har ødelagt sitt forsamlingssted; Herren har latt høitid og sabbat bli glemt i Sion, og i sin vrede og harme forskutt konge og prest.

Kahni im to takha thung ih buk baktiah a phraek pae moe, anih amkhuenghaih ahmuennawk doeh phraek pae boih; Zion ah sak ih poihnawk hoi Sabbathnawk to Angraeng mah pahnetsak boeh; palungphui parai pongah, siangpahrang hoi qaima doeh patoek pae boeh.

7 Herren har forkastet sitt alter, forsmådd sin helligdom; han har overgitt dets palassers murer i fiendens vold; de lot sin røst høre i Herrens hus som på en høitidsdag.

Angraeng mah anih ih hmaicam to vah pae moe, anih ih hmuenciim doeh panuet pae boeh; siangpahrang im tapangnawk to misa ban thungah paek pae ving boeh; poihsakhaih niah kaom atuen baktiah, Angraeng imthung ah hang o buk boeh.

8 Herren tenkte på å ødelegge Sions datters mur, han strakte ut målesnoren, han drog ikke sin hånd tilbake fra herjing, og han lot voller og murer sørge; forfalne ligger de der alle.

Zion canu ih sipae to phraek pae hanah Angraeng mah khokhan boeh; anih mah tahhaih qui to payuengh moe, phraek han thuih boeh, anih loe ban azuk ving mak ai; abuephaih ahmuen hoi sipaenawk loe palungboeng o moe, nawnto qah o.

9 Dets porter er sunket i jorden, han har ødelagt og sprengt dets bommer; dets konge og dets høvdinger bor blandt hedningene, så der ikke er nogen lov; heller ikke har dets profeter fått noget syn fra Herren.

Anih ih khongkhanawk loe long ah krak rup boeh; thok takraenghaih thingnawk doeh adaem moe, a khaeh boih boeh; angmah ih siangpahrang hoi angraeng capanawk loe Gentel kaminawk salakah oh o; ukhaih daan to om ai boeh; nihcae ih tahmaanawk doeh Angraeng khae hoi hnuksak ih hmuen to tawn o ai boeh.

10 Sions datters eldste sitter tause på jorden; de har strødd støv på sitt hode, omgjordet sig med sekk; Jerusalems jomfruer har senket sitt hode til jorden.

Zion canu kacoehnawk loe long ah anghnut o moe, angam o sut boeh; angmacae lu nuiah maiphu to ang phuih o moe, buri kazii to angzaeng o; Jerusalem ih tangla cuemnawk doeh long ah akuep hoiah oh o.

11 Mine øine er borttæret av tårer, det gjærer i mitt indre, min lever er utøst til jorden, fordi mitt folks datter er ødelagt, fordi de små barn og de diende vansmektet på byens gater;

Kai kaminawk ih canu to duek pongah mikkhraetui long moe, mik amtueng ai boeh; poek angpho sut boeh moe, kai ih pathin doeh long ah ka kraih awk boeh; nawkdinawk hoi tahnu nae nawktanawk doeh thazok o moe, vangpui loklamnawk ah angsong o sut boeh.

12 de ropte til sine mødre: Hvor er korn og vin? - da de vansmektet på byens gater lik sårede, da de opgav ånden ved sine mødres barm.

Nihcae mah amnonawk khaeah, Naa ah maw takaw hoi misurtui to oh? tiah naa o; ahmaa kacaa baktiah thazok o moe, vangpui loklamnawk ah angsong o sut naah, amno saoek nuiah nawkta hinghaih qui to apet.

13 Hvad skal jeg vidne for dig, hvad skal jeg ligne dig med, du Jerusalems datter? Hvad skal jeg stille ved siden av dig, så jeg kunde trøste dig, du jomfru, Sions datter? For stor som havet er din skade; hvem kan læge dig?

Aw Jerusalem canu, timaw kang hnuksak han? Tih hoiah maw kang patah han? Nang pathloephaih tih hoiah maw kang patah han? Aw tangla cuem Zion canu, nam rohaih loe tuipui baktiah kawk; mi mah maw na hoisak thai tih?

14 Dine profeter har skuet for dig tomme og dårlige ting; de åpenbarte ikke din misgjerning for å avvende ditt fangenskap, men de forkynte dig tomme og villedende spådommer.

Nang ih tahmaanawk loe tidoeh avang o ai, amthuhaih ih hmuen ni ang hnuk pae o; misong ohhaih na loih o hanah, na sak pazae o ih hmuen to nihcae mah hnu o ai; amsoem ai hnuksakhaih hoi loklam amkhraenghaih ni ang hnuk pae o.

15 De slår hendene sammen over dig alle de som går forbi på veien; de spotter og ryster på hodet over Jerusalems datter: Er dette den stad de kalte skjønnhetens krone, all jordens glede?

Na taengah caeh kaminawk boih mah nang han ban ang tabaeng o thuih; Jerusalem canu to pahnuih o thuih moe, lu ang haek o thuih; hae maw krang hoih koek long pum anghoehaih vangpui? tiah a thuih o.

16 Alle dine fiender spiler op sin munn mot dig, de spotter og skjærer tenner, de sier: Vi har ødelagt den; ja, dette er den dag vi har ventet på; vi har oplevd den, vi har sett den.

Na misanawk boih mah nang han pakha ang angh o thuih; ang pahnuih o thuih moe, haa ang kaek o thuih; anih loe ka paaeh o boih boeh; hae ni ka zing o roe; ka khet o moe, ka hnuk o boeh, tiah a thuih o.

17 Herren har gjort det han hadde tenkt, han har fullbyrdet sitt ord som han hadde forkynt alt i fordums dager, han har brutt ned uten skånsel; og han lot fienden glede sig over dig, han lot dine motstandere bære sine horn høit.

Angraeng loe sak han thuih ih lok baktih toengah sak moe, canghnii ah a thuih ih lok to koepsak boeh; tahmenhaih tawn ai ah paro boeh; na nuiah misa to anghoesak moe, na misanawk to takii tacawtsak tahang boeh.

18 Deres hjerte roper til Herren. - Du Sions datters mur! La tårer rinne som bekker dag og natt, unn dig ikke nogen hvile, la ikke ditt øie ha ro!

Nihcae loe Angraeng khaeah palung thung hoi hang o; Aw Zion canu ih tapang, aqum athun tava baktiah na mikkhraetui to long nasoe; anghak hmah, na mik doeh anghaksak hmah.

19 Stå op, rop høit om natten, når nattevaktene begynner! Utøs ditt hjerte som vann for Herrens åsyn! Løft dine hender til ham for dine barns liv, de som vansmekter av hunger på alle gatehjørner!

Qum ah angthawk ah loe hang ah; Angraeng hma ah na palungthin tui baktiah krai ah; lamkrung kruekah thazok na caanawk to hing o thai hanah, angmah khaeah na ban to payangh ah.

20 Se, Herre, se! Hvem har du gjort således med? Skal kvinner ete sin livsfrukt, de spede barn som bæres på armen? Skal prest og profet slås ihjel i Herrens helligdom?

Aw Angraeng, khenah, mi khaeah maw hae tiah na sak, tito poek ah. Nongpata mah a caanawk to caa tih maw? Qaima hoi tahmaa doeh Angraeng hmuenciim ah hum o tih maw?

21 Ung og gammel ligger på jorden i gatene, mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet; du slo ihjel på din vredes dag, du slaktet uten skånsel.

Nawkta hoi mitongnawk loe loklam ah angsong o sut boeh; kacuem kaimah ih tangla hoi thendoengnawk doeh sumsen hoiah amtimh o boeh; palung na phuihaih niah nihcae to na hum; tahmenhaih tawn ai ah na hum.

22 Som på en høitidsdag kalte du redsler over mig fra alle kanter, og det var ikke på Herrens vredes dag nogen som slapp unda eller blev reddet; dem som jeg hadde båret på armen og opfostret, dem ødela min fiende.

Poihsakhaih niah kaminawk kawk baktih toengah, zit kaom kaminawk mah kai to ang ven o khoep boeh; Angraeng palungphuihaih niah mi doeh loih mak ai, mi doeh anghmat mak ai; ka pacah ih kaminawk doeh ka misa mah paro boih boeh.