Dommernes 5
1 Dengang sang Debora og Barak Abinoams sønn, denne sang:
To na niah Deborah hoi Abinoam capa Barak mah hae laa hae a sak hoi.
2 Lov Herren, fordi fyrstene i Israel gikk først i striden fordi folket møtte villig frem!
Israel siangpahrangnawk mah lu lak o moe, kaminawk mah angmacae koehah hmuenmae to paek o pongah, Angraeng to saphaw oh.
3 Hør, I konger! Lytt til, I høvdinger! Jeg - jeg vil synge om Herren; jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud.
Aw nangcae siangpahrangnawk, tahngai oh; Aw nangcae ukkung angraengnawk, naa patueng oh; Angraeng khaeah laa ka sak han; Israel Angraeng Sithaw khaeah, saphawhaih laa to ka sak han.
4 Herre, da du gikk ut fra Se'ir, da du skred frem fra Edoms mark, da bevet jorden, himlene dryppet, skyene dryppet av vann.
Aw Angraeng, Seir mae hoi na caeh moe, Edom prae hoiah na caeh naah, long to anghuen moe, van hoiah kho angzoh; tamai thung hoiah khotui to krak.
5 Fjellene skalv for Herrens åsyn, Sinai der borte skalv for Herrens, Israels Guds åsyn.
Angraeng hmaa ah mae to tui ah amkaw moe, Sinai mae doeh Israel Angraeng Sithaw hmaa ah atui amzawt.
6 I Samgars, Anats sønns dager, i Jaels dager var stiene øde, de veifarende gikk på krokete stier.
Anath capa Shamgar dung hoi Jael dung ah, lampuinawk to angqai krang pongah, kholong caeh kaminawk mah lam tamcaek loklam to pazui o ving boeh.
7 Det fantes ingen fører i Israel, nei, ingen før jeg, Debora, stod frem, før jeg stod frem, en mor i Israel.
Vangta thungah Israel kaminawk khosakhaih to boeng boeh; kai Deborah hae kangthawk moe, Israel ih amno ah kang thawk ai karoek to, Israel prae thungah khosah kami to kha.
8 De valgte nye guder, da var der kamp ved portene; ei såes skjold, ei heller spyd blandt firti tusen i Israel.
Israel kaminawk loe kangtha sithawnawk to qoih o; to naah nihcae ih vangpui khongkha thungah misanawk angzoh o; Israel kami sang quipalito mah angvaenghaih aphaw hoi tayae maeto doeh tawn o ai.
9 Mitt hjerte slår for Israels høvdinger og for dem som villig møtte frem blandt folket. Pris Herren!
Israel siangpahrangnawk loe kaminawk hoi nawnto toksak hanah, angmacae koeh ah palung angpaek o pongah, Israel ukkungnawk khaeah poekhaih palungthin to ka suek; to pongah nangcae mah Angraeng to saphaw oh.
10 Syng, I som rider på lyse aseninner, I som sitter på eders tepper, og I som vandrer på veien!
Nangcae laa hrang kanglung angthueng kaminawk, lokcaek kaminawk, loklam caeh kaminawk,
11 Bueskytternes røst lyder ved brønnene; der priser de Herrens rettferdige verk, hans styrelses rettferdige verk i Israel. Dengang steg de ned til portene, Herrens folk.
Tuidokhaih ahmuen ah kalii sin kaminawk ih ban thung hoi nangcae pahlong kaminawk ih lok to na thaih o naah, laa to sah oh; nihcae loe Angraeng toenghaih to thuih o moe, Israel avangnawk thungah kaom kaminawk mah sak ih toenghaih kawng to a thuih o. To naah Angraeng ih kaminawk loe angmacae ohhaih ahmuen ah amlaem o tih.
12 Våkn op, våkn op, Debora, våkn op, våkn op, stem i en sang! Stå op, Barak, og før dine fanger i fangenskap, du Abinoams sønn!
Angthawk ah, angthawk ah, Deborah; angthawk ah, angthawk loe, laa sah ah; angthawk ah, Aw Barak! Aw Abinoam caanawk, misatukhaih ahmuen ah naeh ih kaminawk to hoi ah.
13 Dengang lød det: Stig ned, du lille flokk, stig ned til heltene, du folk! Herre, stig ned og strid for mig blandt kjempene!
To naah kanghmat kaminawk loe kami ukkungnawk khaeah caeh o; Angraeng loe angzoh moe, thacak kaminawk ukhaih to ang paek.
14 Av Efra'im steg de ned, de som har sin rot på Amaleks fjell; efter dig kom Benjamin blandt dine folk; av Makir steg høvdinger ned, og av Sebulon de som drar frem med hærførerstav,
Amalek kaminawk taengah kaom kaminawk loe, Ephraim prae thung hoiah tacawt o; Benjamin kaminawk loe nangcae hnukah bang o; misatuh ukkungnawk loe Makir ih acaeng thung hoiah angzoh o; Zebulun acaeng thung hoiah loe khokhan thaih kaminawk to angzoh o.
15 og fyrster i Issakar med Debora, og som Issakar, så Barak; i dalen styrter de avsted i hans følge. Ved Rubens bekker holdtes store rådslagninger.
Issakar siangpahrang capanawk loe Deborah hoi nawnto oh o; Issakar acaeng loe Barak hoi doeh nawnto oh o; anih loe karangah azawn ah cawnh. Reuben ohhaih prae thungah loe khopoek thaih kaminawk to oh o.
16 Hvorfor blev du sittende mellem fehegnene og hørte på hyrdefløitene? Ved Rubens bekker holdtes store rådslagninger.
Tipongah tuu hanghaih lok thaih hanah, tuu khongkha thungah na oh loe? Reuben ohhaih prae thungah loe khopoek thaih kaminawk oh o.
17 Gilead - hinsides Jordan blev han i ro, og Dan - hvorfor dvelte han ved skibene? Aser blev sittende ved havets bredd, og ved sine bukter blev han i ro.
Gilead loe Jordan vapui yaeh ah oh; tipongah Dan acaeng loe palongpuinawk ohhaih ahmuen taengah khosak o loe? Asher loe tuipui taengah oh moe, tuipui taeng ih azawn ah oh.
18 Sebulon er et folk som ringeakter sitt liv inntil døden, likeså Naftali på sine fjell.
Zebulun kaminawk hoi Naphtali kaminawk loe misa angtukhaih maesang nuiah hinghaih paek han khoek to a koeh o.
19 Konger kom, de stred, dengang stred Kana'ans konger ved Ta'anak, ved Megiddos vann; hærfang av sølv fikk de ikke.
Siangpahrangnawk loe angzoh o moe, misa to tuk o; Kanaan ih siangpahrangnawk mah Meggido tui ohhaih taeng ih, Taanak vangpui to tuk o, toe aicae ih phoisa to la o thai ai.
20 Fra himmelen stred de, stjernene fra sine baner, de stred mot Sisera.
Van bang hoiah nihcae tuk o; cakaehnawk loe angmacae amhaehaih loklam hoiah Sisera to tuk o.
21 Kisons bekk rev dem bort, den eldgamle bekk, Kisons bekk. Skrid frem, min sjel, med kraft!
Kishon vapui, kangquem vapui, Kishon vapui mah nihcae to pazawk boih boeh; Aw ka hinghaih, thacak kaminawk to na tit boeh.
22 Da trampet hestenes hover under kjempenes jagende, jagende fart.
Hrang kangthueng kaminawk loe hrang hoi cawnh o ving pongah, hrang khokpadae to koih pae, thacak hrang khokpadae to akah pae rak.
23 Forbann Meros, sa Herrens engel, forbann, forbann dets folk, fordi de ikke kom Herren til hjelp, Herren til hjelp blandt kjempene.
Nihcae loe Angraeng abomh hanah angzo o ai moe, thacak kaminawk tuk hanah Angraeng khaeah angzo o ai pongah, Meroz vangpui to tangoeng thui ah, tiah Angraeng ih van kami mah thuih.
24 Priset fremfor kvinner være Jael, kenitten Hebers hustru! Fremfor kvinner i telt være hun priset!
Ken acaeng, Heber ih zu, Jael loe tahamhoih koek nongpata ah oh; kahni imthung ah kaom nongpatanawk thungah tahamhoih koek nongpata ah oh.
25 Vann bad han om, melk gav hun ham; i prektig skål bar hun frem fløte.
Anih mah nongpata khaeah tui hnik naah, maitaw tahnutui to a paek moe, angraeng mah caak ih maitaw tahnutui kamkhawk to a paek.
26 Sin hånd rekker hun ut efter teltpluggen og sin høire hånd efter arbeidshammeren; hun slår Sisera med hammeren, knuser hans hode, sønderslår og gjennemborer hans tinning.
Nongpata mah sumdik to lak moe, a bantang ban ah cakii to sinh pacoengah, cakii hoiah Sisera to boh mat; a lu ah boh pae hup moe, sumdik hoiah a naalaking to takhing pae puet.
27 For hennes føtter seg han ned, falt han, lå han; for hennes føtter seg han ned, falt han; der han seg ned, der lå han fellet.
Anih loe Jael khokkung ah angsong, to ah amtimh moe, duek sut. Anih khokkung ah angsongh sut, to ah amtimh moe, amtimhaih ahmuen ah a duek.
28 Gjennem vinduet skuer hun og roper, Siseras mor, ut gjennem gitteret: Hvorfor venter hans vogn med å komme? Hvorfor dveler hans traveres skritt?
Sisera amno loe thokbuem hoiah khet, thokbuem taengah anghnut moe, tipongah maw anih ih hrang lakok loe angzo palang ai? Tipongah maw anih ih hrang lakok loe akra parai? tiah a qah.
29 De klokeste av hennes fruer svarer henne, og selv gir hun sig svar på sine ord:
Nongpatanawk thung ih palungha koek kami mah, anih han pathim pae ih lok loe,
30 Til visse finner de hærfang og skifter: En kvinne, to kvinner til manns, hærfang av farvede klær for Sisera, hærfang av farvede klær, utsydde klær, én farvet klædning, to utsydde halsduker for hver av de hærtatte kvinner!
Sisera hoi anih ih kaminawk loe nongpa maeto mah nongpata maeto han ih, to tih ai boeh loe hnetto han ih paek hanah, hmuenmae pakrong o moe, amzet o kalang mue, kahoih koek rong congca khukbuennawk, a-aem kaom kahoih rong congca khukbuennawk, misa pazawk kaminawk mah tahnong ah zaeng hanah angan kahoih kahninawk a lak o pongah mue, hae tiah akra o? tiah a naa.
31 Måtte alle dine fiender omkomme således, Herre, og de som elsker ham, være som solen når den går frem i sin kraft! - Og landet hadde ro i firti år.
To pongah Aw Angraeng, na misanawk boih loe anghmaa angtaa o nasoe! Toe nang palung kaminawk loe, ni tacawt tahang nathuem ih thacakhaih baktih toengah om o nasoe, tiah a thuih. To pacoengah prae thungah saning quipalito thung monghaih to oh.
