Dommernes 20
1 Da tok alle Israels barn ut, og hele menigheten, like fra Dan og til Be'erseba og fra Gileads land, samlet sig som én mann for Herren i Mispa.
Xuning bilǝn Israillarning ⱨǝmmisi qiⱪip, jamaǝt Dandin tartip Bǝǝr-Xebaƣiqǝ yiƣilip Gilead zeminining hǝlⱪi bilǝn ⱪoxulup Mizpaⱨda, Pǝrwǝrdigarning aldiƣa kelip bir adǝmdǝk boldi.
2 Og høvdingene for hele folket, for alle Israels stammer, stilte sig frem for Guds folks forsamling, som var fire hundre tusen mann fotfolk, væbnet med sverd.
Pütkül ⱪowmning qongliri, yǝni Israilning ⱨǝmmǝ ⱪǝbilisining baxliⱪliri Hudaning hǝlⱪining jamaiti arisida ⱨazir boldi. Jamaǝt jǝmiy bolup tɵt yüz ming ⱪiliq tutⱪan piyadǝ ǝskǝr idi
3 Men Benjamins barn fikk høre at Israels barn hadde draget op til Mispa. Da sa Israels barn: Si fra hvorledes det gikk til med denne ugjerning!
(Binyaminlar Israilning Mizpaⱨda jǝm bolƣinidin ǝmdi hǝwǝr tapⱪanidi). Israillar sürüxtǝ ⱪilip: «Bu rǝzil ix ⱪandaⱪ yüz bǝrdi?» — dǝp soridi.
4 Og levitten, den myrdede kvinnes mann, tok til orde og sa: Jeg og min medhustru kom til Gibea i Benjamin for å bli der natten over.
Ɵltürülgǝn qokanning eri Lawiy kixi jawab berip mundaⱪ dedi: — «Mǝn bolsam ɵz kenizikimni elip, Binyaminning Gibeaⱨ xǝⱨirigǝ ⱪonƣili barƣanidim;
5 Men mennene i Gibea overfalt mig; de omringet om natten huset jeg var i; mig tenkte de å slå ihjel, og min medhustru krenket de, så hun døde.
Gibeaⱨning adǝmliri keqidǝ manga ⱨujum ⱪilmaⱪqi bolup, meni dǝp ɵyni ⱪorxiwaldi. Ular meni ɵltürüxni ⱪǝstlidi, kenizikimni bolsa ular ayaƣ asti ⱪilip ɵltürüwǝtti.
6 Da tok jeg min medhustru og skar henne i stykker og sendte henne omkring i hele Israels land og rike; for de hadde gjort en udåd og en skjenselsgjerning i Israel.
Xuning bilǝn mǝn kenizikimning jǝsitini parqǝ-parqǝ ⱪilip, kixilǝrgǝ kɵtürtküzüp Israilning mirasi bolƣan zeminning ⱨǝrbir yurtiƣa ǝwǝttim. Qünki ular Israil iqidǝ pasiⱪliⱪ wǝ iplasliⱪ ⱪildi.
7 Nu er I samlet her, alle Israels barn; si nu eders mening og gi råd her!
Mana, ǝy barliⱪ Israillar, silǝr ⱨǝmminglar oylinip, mǝsliⱨǝt kɵrsitinglar».
8 Da reiste hele folket sig som én mann og sa: Ingen av oss vil dra bort til sitt telt, og ingen av oss vil reise hjem til sitt hus.
Xuning bilǝn ⱨǝmmǝ hǝlⱪ bir adǝmdǝk ⱪopup: — Arimizdin nǝ ⱨeqkim ɵz qedirigǝ barmisun nǝ ⱨeqkim ɵz ɵyigǝ ⱪaytmisun,
9 Og således vil vi gjøre med Gibea: Under loddet med det!
bǝlki biz Gibeaⱨⱪa xundaⱪ ⱪilayliki: — Biz qǝk taxlap uningƣa ⱨujum ⱪilayli;
10 Nu vil vi ta ut ti mann for hvert hundre av alle Israels stammer og hundre for hvert tusen og tusen for hvert ti tusen; de skal hente levnetsmidler til folkene, så de, når de kommer til Gibea i Benjamin, kan gjengjelde det hele den skjenselsgjerning det har gjort i Israel.
biz Israilning ⱨǝmmǝ ⱪǝbilisidikilǝrdin yüzning iqidin onni, mingdin yüzni, on mingdin mingni tallap qiⱪip, ularni hǝlⱪ üqün ozuⱪ-talⱪan yǝtküzüxkǝ tǝyinlǝyli. Xundaⱪ ⱪilip hǝlⱪ Binyamin yurtidiki Gibeaⱨ xǝⱨirigǝ berip, ularning Israil iqidǝ ⱪilƣan barliⱪ iplasliⱪini ularning ɵz bexiƣa yandursun, — deyixti.
11 Så samlet alle Israels menn sig og drog imot byen, samdrektige som én mann.
Xuning bilǝn Israilning ⱨǝmmǝ adǝmliri bir adǝmdǝk bolup, u xǝⱨǝrgǝ ⱨujum ⱪilixⱪa toplandi.
12 Og Israels stammer sendte ut menn til alle Benjamins ætter og lot si: Hvad er dette for en ugjerning som er gjort hos eder?
Andin Israil ⱪǝbililiri Binyaminning barliⱪ jǝmǝtlirigǝ ǝlqi ǝwǝtip: — Aranglarda yüz bǝrgǝn bu rǝzillik zadi nemǝ ix?
13 Utlever nu de ugudelige menn i Gibea, så vi kan slå dem ihjel og rydde ut det onde av Israel! Men Benjamin vilde ikke høre på sine brødres, Israels barns ord.
Əmdi Gibeaⱨdiki bu lükqǝklǝrni bizgǝ tutup beringlar. Xuning bilǝn biz ularni ɵlümgǝ mǝⱨkum ⱪilip, Israildin rǝzillikni yoⱪ ⱪilayli, — dedi. Lekin Binyaminlar ɵz ⱪerindaxliri bolƣan Israillarning sɵzini tingximidi,
14 Og Benjamins barn kom sammen til Gibea fra alle sine byer for å dra i krig mot Israels barn.
bǝlki Binyaminlar Israilƣa ⱪarxi jǝng ⱪilix üqün xǝⱨǝr-xǝⱨǝrlǝrdin kelip Gibeaⱨda yiƣildi.
15 Samme dag blev Benjamins barn fra byene mønstret; det var seks og tyve tusen mann som kunde dra sverd; i denne mønstring var Gibeas innbyggere, syv hundre utvalgte menn, ikke medregnet.
U waⱪitta Binyaminlardin xǝⱨǝr-xǝⱨǝrlǝrdin tizimlanƣanlar yigirmǝ altǝ ming ⱪiliq tutⱪan ǝrkǝk idi. Uningdin baxⱪa Gibeaⱨdin hillanƣan yǝttǝ yüz ǝskǝr bar idi.
16 Blandt alle disse folk var det syv hundre utvalgte menn som var kjevhendte; av dem rammet enhver på et hår når han slynget med sten, og feilte ikke.
Bu pütkül ⱪoxun arisida hillanƣan yǝttǝ yüz solhay ǝskǝr bolup, salƣuƣa taxni selip nixanƣa atsa, ⱪilqimu ⱪeyip kǝtmǝytti.
17 Og da Israels menn - Benjamin fraregnet - blev mønstret, utgjorde de fire hundre tusen mann som kunde dra sverd; hver av dem var en krigsmann.
Binyamin ⱪǝbilisidin baxⱪa, Israilning adǝmliri sanaⱪtin ɵtküzüliwidi, ⱪiliq tutⱪanlar tɵt yüz ming ǝrkǝk qiⱪti; bularning ⱨǝmmisi jǝngqilǝr idi.
18 De gjorde sig ferdige og drog op til Betel og spurte Gud. Israels barn sa: Hvem av oss skal først dra op og stride mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal først.
Israil ⱪopup Bǝyt-Əlgǝ qiⱪip Hudadin: — Bizning arimizdin kim awwal qiⱪip Binyaminlar bilǝn soⱪuxsun, dǝp soriwidi, Pǝrwǝrdigar jawab berip: — Yǝⱨuda [awwal] qiⱪsun, dedi.
19 Så brøt Israels barn op om morgenen og leiret sig midt imot Gibea.
Xuning bilǝn Israillar ǝtisi sǝⱨǝr ⱪopup Gibeaⱨning udulida qedirgaⱨ tikti.
20 Og Israels menn gikk frem til strid mot Benjamin, og Israels menn stilte sig i fylking mot dem bortimot Gibea.
Andin Israilning adǝmliri Binyamin bilǝn uruxuxⱪa qiⱪip, Gibeaⱨning yenida raslinip ularƣa ⱪarxi sǝp tüzdi.
21 Da drog Benjamins barn ut av Gibea og slo den dag to og tyve tusen mann av Israel til jorden.
Xu küni Binyaminlar Gibeaⱨdin qiⱪip, Israildin yigirmǝ ikki ming kixini ɵltürüp, yǝrgǝ yǝksan ⱪiliwǝtti.
22 Men folket, Israels menn, tok mot til sig og stilte sig atter i fylking på samme sted hvor de hadde stilt sig op den første dag -
Lekin Israilning adǝmliri jasarǝtkǝ kelip, awwalⱪi küni sǝp tüzgǝn jayda ikkinqi küni yǝnǝ sǝp tüzdi.
23 Israels barn drog op og gråt for Herrens åsyn til om aftenen, og de spurte Herren og sa: Skal jeg atter gå frem til strid mot min bror Benjamins barn? Og Herren sa: Dra op mot ham! -
[sǝp tüzüxtin awwalⱪi ahximi] Israil Pǝrwǝrdigarning aldiƣa berip, kǝq kirgüqǝ pǝryad ⱪilip yiƣlap, Pǝrwǝrdigardin yol sorap: — Biz ɵz ⱪerindiximiz bolƣan Binyamin nǝsilliri bilǝn yǝnǝ uruxuxⱪa qiⱪsaⱪ bolamdu, bolmamdu? — dǝp soriwidi, Pǝrwǝrdigar jawab berip: — Ularƣa ⱨujum ⱪilinglar, dedi.
24 Så gikk da Israels barn frem til strid mot Benjamins barn den annen dag.
Xuning bilǝn Israillar ikkinqi küni Binyaminlarƣa yeⱪin kelip ⱨujum ⱪildi.
25 Og Benjamin drog ut mot dem fra Gibea den annen dag og slo ennu atten tusen mann av Israels barn til jorden; alle disse kunde dra sverd.
Binyaminmu ikkinqi küni Gibeaⱨdin qiⱪip Israillar bilǝn soⱪuxup, ularning on sǝkkiz ming adimini ɵltürüp, yǝrgǝ yǝksan ⱪiliwǝtti; bularning ⱨǝmmisi ⱪiliq tutⱪanlardin idi.
26 Da drog alle Israels barn, hele folket, op til Betel; der satt de og gråt for Herrens åsyn og fastet den dag til om aftenen, og de ofret brennoffer og takkoffer for Herrens åsyn.
Andin Israillarning ⱨǝmmisi, yǝni pütün ⱪoxun ⱪopup Bǝyt-Əlgǝ qiⱪip yiƣlap, xu küni Pǝrwǝrdigarning aldida kǝqkiqǝ roza tutup, Pǝrwǝrdigarning aldida kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪ bilǝn inaⱪliⱪ ⱪurbanliⱪi ɵtküzdi.
27 Og Israels barn spurte Herren - for i den tid stod Guds pakts-ark der,
Xu künlǝrdǝ Hudaning ǝⱨdǝ sanduⱪi xu yǝrdǝ bolup, Ⱨarunning ǝwladi, Əliazarning oƣli Finiⱨas uning aldida hizmǝt ⱪilatti; xuning bilǝn Israillar Pǝrwǝrdigardin yol sorap: — Biz ɵz ⱪerindiximiz bolƣan Binyaminning nǝsilliri bilǝn yǝnǝ uruxuxⱪa qiⱪamduⱪ yaki tohtap ⱪalamduⱪ? — dǝp soridi; Pǝrwǝrdigar jawabǝn: — Qiⱪinglar, qünki ǝtǝ Mǝn ularni sening ⱪolungƣa tapxurimǝn, dedi.
28 og Pinehas, sønn av Eleasar og sønnesønn av Aron, gjorde i den tid tjeneste for hans åsyn. - De sa: Skal jeg ennu en gang dra ut til strid mot min bror Benjamins barn, eller skal jeg la det være? Og Herren sa: Dra op! For imorgen vil jeg gi ham i din hånd.
29 Så la Israel folk i bakhold rundt omkring Gibea.
Buni anglap Israil hǝlⱪi Gibeaⱨning ǝtrapiƣa ǝskǝrlǝrni pistirma ⱪoydi;
30 Og Israels barn drog op mot Benjamins barn den tredje dag og stilte sig op bortimot Gibea, likesom de tidligere ganger.
üqinqi küni Israillar ilgiriki ikki ⱪetimⱪidǝk Binyaminlarƣa ⱨujum ⱪilixⱪa Gibeaⱨning uduliƣa kelip sǝp tüzdi.
31 Da drog Benjamins barn ut imot folket og blev dradd bort fra byen; og likesom de tidligere ganger felte de i førstningen nogen av folket på alfarveiene som fører opover, den ene til Betel og den andre over marken til Gibea; det var omkring tretti mann av Israel de slo ihjel.
Binyamin [Israil] hǝlⱪigǝ ⱪarxi jǝnggǝ qiⱪiwidi, hǝlⱪ ularni xǝⱨǝrdin azdurup qiⱪti. Ular Bǝyt-Əlgǝ qiⱪidiƣan yol wǝ Gibeaⱨⱪa baridiƣan yolning üstidǝ ⱨǝm dalada hǝlⱪni ilgiriki ikki ⱪetimⱪidǝk urup ⱪirƣili turdi. Israilning adǝmliridin ottuzqǝ kixini ɵltürdi.
32 Og Benjamins barn sa: De ligger under for oss, nu som før. Men Israels barn sa: La oss flykte og dra dem bort fra byen, ut på alfarveiene!
Binyaminlar: — Ular yǝnila awwalⱪidǝk mǝƣlup boldi, — deyixti. Əmma Israil: — Bizlǝr ⱪeqip ularni xǝⱨǝrdin ǝgǝxtürüp qiⱪip, yollarƣa elip qiⱪayli, dǝp mǝsliⱨǝtlixiwalƣanidi.
33 Så brøt alle Israels menn op fra det sted hvor de hadde stått, og stilte sig op i Ba'al-Tamar, mens Israels bakhold brøt frem fra sitt sted, fra Geba-sletten.
Xuning bilǝn Israilning ⱨǝmmǝ adǝmliri ɵz jayidin ⱪopup Baal-Tamarƣa berip sǝp tüzdi, pistirmida turƣan Israillarmu ɵz jayidin, yǝni Gebadiki qimǝndin qiⱪip kǝldi.
34 Og ti tusen utvalgte menn av hele Israel kom like foran Gibea, og striden blev hård; men Benjamins barn visste ikke at ulykken var like innpå dem.
Israilning arisidin sǝrhil on ming kixi Gibeaⱨning udulidin uningƣa ⱨujum ⱪildi, jǝng ⱪattiⱪ boldi. Lekin Binyaminlar ɵzlirining üstigǝ bala yeⱪinlaxⱪinini bilmǝy ⱪaldi.
35 Og Herren lot Benjamin ligge under for Israel, og Israels barn felte den dag fem og tyve tusen og et hundre mann av Benjamin; alle disse kunde dra sverd.
Pǝrwǝrdigar Binyaminlarni Israilning aldida mǝƣlup ⱪilƣaqⱪa, ular u küni Binyaminlardin yigirmǝ bǝx ming bir yüz ⱪiliq tutⱪan adǝmni ɵltürdi.
36 Benjamins barn tenkte først at Israels menn var slått; for de trakk sig tilbake for Benjamin, idet de satte sin lit til det bakhold de hadde lagt mot Gibea.
Əmdi Binyaminlar ɵzlirining mǝƣlup bolƣinini kɵrdi. Israilning adǝmliri ǝslidǝ Gibeaⱨⱪa ⱪoyƣan pistirmidiki kixilirigǝ ixǝnq ⱪilip, Binyaminlarni aldap, aldida qekingǝnidi.
37 Men nu brøt bakholdet op i hast og falt inn i Gibea, og bakholdet drog frem og slo hele byen med sverdets egg.
U waⱪitta pistirmidikilǝr tezdin atlinip Gibeaⱨⱪa ⱨujum ⱪilip besip kirip, xǝⱨǝrdikilǝrning ⱨǝmmisini ⱪiliqlap ⱪirdi.
38 Og det var gjort den avtale mellem Israels menn og bakholdet at disse skulde la en tett røk stige op fra byen.
Israillar ǝslidǝ pistirmidikilǝr bilǝn aldin’ala nixan üqün bǝlgǝ bekitkǝnidi, yǝni xǝⱨǝrgǝ ot ⱪuyup, ⱪelin tütün tüwrükining asmanƣa kɵtürülüxini bǝlgǝ ⱪilixⱪa kelixiwalƣanidi.
39 Så vendte da Israels menn sig om i striden - Benjamin hadde i førstningen felt nogen av Israels menn, omkring tretti mann, og sa derfor: Sannelig de ligger under for oss, likesom i det første slag.
Xunga Israilning adǝmliri uruxtin waⱪtinqǝ qekingǝndǝ, Binyaminlar Israilning adǝmlirini urup soⱪup, ottuzqǝ kixini ɵltürüp: — Mana, Israil awwalⱪi jǝngdikidǝk aldimizda xǝksiz tarmar bolidu, — deyixti.
40 Og da røken begynte å stige op fra byen som en svær støtte, hadde Benjamin vendt sig om og sett at hele byen stod i én lue som slo op mot himmelen.
Lekin xǝⱨǝrning iqidin tütün tüwrük ɵrlǝp qiⱪⱪanda, Binyaminlar kǝynigǝ burulup ⱪariwidi, mana, pütkül xǝⱨǝr is-tütǝk bolup asmanlarƣa kɵtürülüp ketiwatatti.
41 Da nu Israels menn vendte sig om, blev Benjamins menn forferdet, for de så at ulykken var like inn på dem.
Xu ⱨaman Israilning adǝmliri burulup yenip kǝldi, Binyaminning adǝmliri bolsa: Bizgǝ bala yeⱪinlaxti dǝp, wǝⱨimigǝ qüxti.
42 Og de vendte sig og flyktet for Israels menn og tok veien til ørkenen; men striden fulgte dem i hælene, og dem som var fra byene, dem felte de midt iblandt dem.
Ular Israillarning aldidin burulup qɵllükkǝ mangidiƣan yol bilǝn ⱪeqip kǝtti; lekin jǝng ularning kǝynidin iz besip mangdi; ǝtrapidiki ⱨǝrⱪaysi xǝⱨǝrlǝrdin adǝmlǝr qiⱪip ularni ariƣa elip ⱨalak ⱪildi.
43 De omringet Benjamin, forfulgte ham og trådte ham ned hvor han hvilte, til de var like i øst for Gibea.
Xu tǝriⱪidǝ ular Binyaminlarni ⱪorxiwaldi, ularni kün qiⱪix tǝripidiki Gebaning uduliƣiqǝ tohtimay ⱪoƣlap berip, qǝylǝp ɵltürdi.
44 Og det falt av Benjamin atten tusen mann, alle sammen djerve stridsmenn.
Buning bilǝn Binyaminlardin on sǝkkiz ming kixi ɵldi, ularning ⱨǝmmisi batur palwanlar idi.
45 Så vendte de sig og flyktet til ørkenen bortimot Rimmons klippe, og på alfarveiene holdt de en efterslett iblandt dem på fem tusen mann, og de forfulgte dem til Gideon og slo to tusen mann av dem.
Baxⱪiliri burulup qɵl tǝrǝpkǝ ⱪeqip, Rimmon ⱪoram texiƣa bardi; ǝmma Israillar yollarda huddi baxaⱪ tǝrgǝndǝk ulardin bǝx ming adǝmni ɵltürdi; andin ularning kǝynidin Gidomƣiqǝ ⱪoƣlap berip, yǝnǝ ikki ming adǝmni ɵltürdi.
46 De som falt av Benjamin den dag, var i alt fem og tyve tusen mann som kunde dra sverd, alle sammen djerve stridsmenn.
U küni Binyaminlardin ɵltürülgǝnlǝr yigirmǝ bǝx ming adǝm idi. Bularning ⱨǝmmisi palwanlar bolup, ⱪiliq tutⱪanlar idi.
47 Men seks hundre mann vendte sig og flyktet ut i ørkenen, til Rimmons klippe, og de blev på Rimmons klippe i fire måneder.
Ⱨalbuki, ulardin pǝⱪǝt altǝ yüz adǝm ⱪalƣanidi, ular burulup qɵl tǝrǝpkǝ ⱪeqip, Rimmondiki tik yarƣa bardi. Ular Rimmondiki tik yarda tɵt ay turdi.
48 Men Israels menn vendte tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, både byen med sine folk og feet og alt hvad der fantes; og alle byene som fantes der, satte de ild på.
Israillar yǝnǝ Binyaminlarning zeminiƣa yenip kelip, ⱨǝmmǝ xǝⱨǝrlǝrdiki adǝmlǝrni, qarpaylarni ⱨǝm uqriƣanlarning ⱨǝmmisini ⱪiliq bilǝn ⱪiriwǝtti, xundaⱪla ot ⱪuyup, udul kǝlgǝn xǝⱨǝrlirining ⱨǝmmisini kɵydürüwǝtti.
