< Dommernes 19 >

1 På denne tid da det ingen konge fantes i Israel, var det en mann av Levi stamme som opholdt sig som fremmed langt inne på Efra'imfjellet. Han tok sig en medhustru fra Betlehem i Juda.
To naah Israel kaminawk loe siangpahrang tawn o ai vop; Ephraim mae taengah kaom, Levi kami maeto mah Judah prae Bethlehem vangpui ih nongpata maeto to zula ah lak.
2 Men hans medhustru var utro mot ham og reiste fra ham og hjem til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der blev hun en tid, en fire måneder.
Toe anih ih zula loe sava nuiah oep om ai, tangyat a zawh, nongpata loe a sava to caehtaak ving moe, Judah prae Bethlehem vangpui ah kaom ampa khaeah oh; ampa im ah khrah palito thung oh.
3 Da tok hennes mann avsted og reiste efter henne for å tale kjærlig til henne og få henne til å komme tilbake, og han hadde med sig sin dreng og et par asener. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da den unge kvinnes far så ham, gikk han ham glad i møte.
A sava loe angmah ih zula to pathloep moe, hoih let hanah a caeh; laa hrang hnetto hoiah a tamna maeto a caeh haih; nongpata mah a sava to ampa imthung ah akun haih, ampa mah anih to hnuk naah, paroeai kawnh.
4 Og hans svigerfar - den unge kvinnes far - holdt på ham, så han blev hos ham i tre dager; og de åt og drakk og blev der natten over.
Nongpata ampa, amsae mah anih to cam raeh khae, tiah a naa pongah anih loe to ah ni thumto thung cam; anih loe to ah naekcaak moe, a iih.
5 Den fjerde dag stod de tidlig op om morgenen, og han gjorde sig ferdig til å reise. Da sa den unge kvinnes far til sin svigersønn: Få dig først litt mat til å styrke dig med! Så kan I siden ta avsted.
Ni palito oh pacoengah anih loe angmah ih avang ah amlaem hanah, khawnthaw ah angthawk, toe nongpata ampa mah a mawkca khaeah, khawnbang buhcaak pacoengah caeh hoih, tiah a naa.
6 De satte sig da begge to og åt og drakk sammen, og den unge kvinnes far sa til mannen: Vær nu så snild og bli her natten over og hygg dig her!
To pongah nihnik loe nawnto anghnut hoi moe, buh to a caak hoi; to naah nongpata ampa mah, Poeknawm ah om hoih loe, vaiduem doeh cam hoi raeh khae, tiah a naa.
7 Og da mannen reiste sig og vilde ta avsted, nødde svigerfaren ham, så han gav efter og blev der natten over.
A mawkca loe caeh han angthawk tahang boeh, to naah amsae mah anih to kaang pae khruek pongah, a cam let.
8 Den femte dag stod han atter tidlig op om morgenen og vilde reise sin vei. Da sa den unge kvinnes far: Kjære, få dig først noget å styrke dig med, og så får I bie til det lider over middag. Så åt de begge sammen.
Ni pangato naah anih loe im ah amlaem han khawnbang khawnthaw ah angthawk; to naah tangla ih ampa mah, Poeknawm ah om hoi raeh, tiah a naa. To pongah athun karoek to a oh hoi let moe, nawnto buh to a caak hoi.
9 Siden gjorde da mannen sig ferdig til å reise med sin medhustru og sin dreng; men hans svigerfar - den unge kvinnes far - sa til ham: Nu lider det mot aften; bli her natten over! Du ser dagen heller, bli her inatt og hygg dig her! Så kan I tidlig imorgen gi eder på veien, så du kan komme hjem igjen.
To pacoengah Levi kami loe caeh hanah a zula hoi a tamna maeto kawk moe, angthawk tahang; to naah tangla ampa, amsae mah anih khaeah, Khenah, niduem tom boeh; vaihni loe cam hoi let raeh, niduem tom boeh; cam hoi raeh, poeknawm ai ah om hoi hmah; khawnbang khawnthaw ah angthawk hoih loe, nangmah ih avang ah amlaem hoih, tiah a naa.
10 Men mannen vilde ikke bli natten over. Han gjorde sig ferdig og drog avsted og kom på sin vei til midt imot Jebus, det er Jerusalem. Han hadde med sig et par asener med kløv, og hans medhustru var med ham.
Toe a mawkca loe to naduem to cam han koeh ai boeh pongah, angthawk moe, laa hrang hnetto pongah hmuenmae phawhsak pacoengah, a zula hoi nawnto Jebus, tiah kawk ih Jerusalem vangpui ah caeh.
11 Da de var ved Jebus, var det alt sent på dagen og drengen sa til sin herre: Kom, la oss ta inn i jebusittenes by og bli der inatt!
Jebus vangpui a phak hoi tom naah loe, niduem tom boeh; a tamna mah angmah ih angraeng khaeah, Angzo ah, hae Jebus kaminawk ih vangpui thungah akun si loe, iip si, tiah a naa.
12 Men hans herre sa til ham: Vi vil ikke ta inn i en by hvor det bare bor fremmede og ikke nogen av Israels barn; vi vil dra videre til Gibea.
Angmah ih angraeng mah anih khaeah, Israel kami na ai; acaeng kalah kaminawk ih vangpui thungah loe akun han om ai; Gibeah vangpui karoek to caeh si, tiah a naa.
13 Så sa han til drengen: Kom, la oss se til å nå en av de andre byer og bli natten over i Gibea eller Rama!
Anih mah a tamna khaeah, Angzo ah; Gibeah maw, to ai boeh loe Ramah vangpui maw, phak thai hanah tha pathok si, to ih vangpui maeto thungah iip si, tiah a naa.
14 Så drog de da videre frem, og da solen gikk ned, var de tett ved Gibea, som hører Benjamin til.
To pongah caeh o poe; niduem naah loe Benjamin prae Gibeah vangpui to a phak o.
15 Der bøide de av for å gå inn i Gibea og bli der natten over. Da han kom inn i byen, blev han på gaten, for det var ingen som vilde ta dem inn i sitt hus for natten.
To Gibeah vangpui thungah caeh o moe, to ah iih han amsak o, toe mi mah doeh nihcae to im ah toemsak ai pongah, lampui taengah anghnut o sut.
16 Da kom det ut på aftenen en gammel mann hjem fra sitt arbeid på marken. Mannen var fra Efra'im-fjellet og opholdt sig som fremmed i Gibea; men folket der på stedet var benjaminitter.
Khenah, duembang phak naah loe Ephraim mae ah kaom mitong maeto, lawk hoiah angzoh; anih doeh Gibeah vangpui ah caeh toeng; Benjamin acaengnawk loe to vangpui thungah oh o.
17 Da han så op, fikk han øie på den veifarende mann på byens gate. Da sa den gamle mann: Hvor skal du hen, og hvor kommer du fra?
Anih mah doeng tahang naah, vangpui lampui taengah kaom angvinnawk to a hnuk; to naah mitong mah, Naa ah maw na caeh o han? Naa hoiah maw nang zoh o loe? tiah a naa.
18 Han svarte: Vi kommer fra Betlehem i Juda og skal langt inn i Efra'im-fjellene; der er jeg fra, og derfra drog jeg til Betlehem i Juda; jeg er nu på veien til Herrens hus, men det er ingen som vil ta mig inn i sitt hus.
To kami mah mitong khaeah, Kaicae loe Judah prae Bethlehem vangpui hoiah Ephraim mae ah ka caeh o; kai loe Ephraim mae ah kaom kami ni; Judah prae Bethlehem ah ka caeh moe, Angraeng im ah caeh hanah kam sak; mi mah doeh im ah na toemsak ai vop.
19 Jeg har både halm og fôr til våre asener og likeledes brød og vin for mig og for din tjenerinne og for drengen som dine tjenere har med sig; vi mangler ingen ting.
Kaimah ih laa hrang raawkcak hoi caphaeh doeh ka tawnh, kaimah hoi na tamna nongpata hoi ka hoih ih thendoeng caak hanah takaw hoi misurtui doeh ka tawnh; tidoeh angai ai, tiah a naa.
20 Da sa den gamle mann: Fred være med dig! La bare mig sørge for alt det du trenger, men på gaten må du ikke bli natten over.
To mitong mah, Nangcae khaeah monghaih om nasoe, nang toeng o ih hmuennawk doeh kang paek o han hmang; lampui taengah om o hmah, tiah a naa.
21 Så førte han ham inn i sitt hus og blandet fôr for asenene, og de tvettet sine føtter og åt og drakk.
To pongah mitong mah anih to angmah ih im ah caeh haih moe, laa hrang doeh rawkcak a paek; nihcae loe khok ban amsaeh o, buhcaak o moe, a naek o.
22 Mens de nu gjorde sig til gode, kom mennene i byen, ugudelige folk som de var, og omringet huset; de banket sterkt på døren og ropte til den gamle mann som eide huset: La den mann som har tatt inn i ditt hus, komme ut, så vi kan få vår vilje med ham!
Poeknawm ah oh o naah, avang thung ih kahoih ai thoemto kaminawk loe to mitong ih im to takui o; thok to boh pae o moe, im tawnkung mitong khaeah, na im ah katoem kami to ka zae o haih hanah, hae ah na hoiah, tiah a hang o thuih.
23 Men mannen - han som eide huset - gikk ut til dem og sa: Ikke så, mine brødre! Gjør ikke så ond en gjerning! Siden denne mann nu er kommet i mitt hus, så bær eder ikke så skammelig at!
Im tawnkung mitong loe tasa bangah caeh moe, nihcae khaeah, Nawkamyanawk, to tih na ai ni; kahoih ai hmuen to sah o hmah; kai im ah katoem hae kami nuiah hae batktih amthuhaih hmuen to sah o hmah.
24 Se, her er min datter, som er jomfru, og hans medhustru; la mig føre dem ut, så kan I krenke dem og gjøre med dem som I finner for godt! Men mot denne mann må I ikke bære eder så skammelig at!
Khenah, Ka canu tangla hoi anih ih zula loe hae ah oh; nihnik to nangcae khaeah kang hoih han, hoih, tiah na poek o ih baktih toengah sah oh, toe hae kami nuiah loe azat thok hmuen to sah o hmah, tiah a naa.
25 Men mennene vilde ikke høre på ham. Da tok mannen sin medhustru og førte henne ut på gaten til dem, og de lå hos henne og fór ille med henne hele natten til om morgenen og slapp henne ikke før det begynte å lysne.
To kaminawk mah tahngai pae o ai pongah, Levi kami mah a zula to nihcae khaeah tasa bangah pathok pae; to kaminawk mah to nongpata to aqum puek koeh thaithue sak o moe, zae o haih pacoengah, khawnbang khodai naah im ah patoeh o.
26 Ved daggry kom kvinnen og falt om ved inngangen til den manns hus hos hvem hennes herre var, og der blev hun liggende til det blev lyst.
Nongpata loe khodai naah angmah angraeng ohhaih im ah angzoh let, khodai khoek to thok taengah angsong sut.
27 Da hennes herre stod op om morgenen og lukket op husets dør og gikk ut for å reise videre, da lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangen til huset med hendene på dørtreskelen.
Angmah ih angraeng loe kholong caeh hanah, khawnbang khawnthaw ah angthawk moe, thok paong naah, thok nuiah ban koeng moe, amtim sut a zula to a hnuk.
28 Han sa til henne: Stå op og la oss ta avsted! Men det var ingen som svarte. Da løftet mannen henne op på asenet og gav sig på veien til sitt hjem.
A sava mah anih khaeah, Angthawk ah, caeh si boeh, tiah a naa. Toe anih mah lok pathim pae ai; to naah a sava mah anih to laa hrang nuiah thueng tahang moe, angmah ohhaih ahmuen ah caeh haih.
29 Og da han kom til sitt hus, grep han en kniv og tok sin medhustru og skar henne op, lem for lem, i tolv stykker og sendte henne omkring i hele Israels land.
Im phak naah anih mah haikaek to lak moe, a zula to aboengh hatlai hnetto ah takroek pacoengah, Israel kaminawk ohhaih ahmuen boih ah a pat.
30 Og hver den som så det, sa: Slikt har ikke hendt og er ikke sett like fra den dag Israels barn drog op fra Egyptens land, og til denne dag; tenk over det, hold råd og si eders mening!
To hmuen hnu kaminawk boih mah, Israel kaminawk Izip prae thung hoi angzoh nathuem hoi kamtong vaihni ni khoek to, hae baktih hmuen hae mi mah doeh sah vai ai, hnu doeh hnu o vai ai vop; poek o noek ah loe, poekhaih thui o noek ah, tiah a thuih o.

< Dommernes 19 >