Dommernes 17

1 Det var en mann fra Efra'imfjellene som hette Mika.

Ephraim mae nuiah kaom kami maeto oh; anih ih ahmin loe Mikah.

2 Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som blev tatt fra dig, og som du har uttalt forbannelse over, så også jeg hørte på det - disse penger er hos mig; det er jeg som har tatt dem. Da sa hans mor: Velsignet være du, min sønn, av Herren!

Anih mah nangmah ih amno khaeah, Na tangoeng thuih ih phoisa, nang khae hoi ka lak ih phoisa shekel sang hatlaito loe, kai khaeah oh, kai mah ni ka lak, tiah a naa. To naah amno mah, Ka capa, Angraeng mah tahamhoihaih na paek nasoe, tiah a naa.

3 Så gav han sin mor de elleve hundre sekel sølv tilbake; men hans mor sa: Disse penger vier jeg nu til Herren og overgir dem til min sønn, forat han kan gjøre et utskåret billede med et støpt fotstykke til, og nu gir jeg dig dem tilbake.

Mikah mah amno hanah phoisa shekel sang hatlaito paek let naah, amno mah anih khaeah, Ka capa paek hanah, hae phoisa hae Angraeng khaeah ka tathlang boeh; to phoisa hoiah daengh ih krang hoi atui pakaw ih krang to sak hanah kang paek let han, tiah a naa.

4 Han gav da pengene tilbake til sin mor; og hans mor tok to hundre sekel sølv og gav det til en gullsmed, og for disse penger gjorde han et utskåret billede med et støpt fotstykke; det var siden i Mikas hus.

Toe Mikah mah to phoisa to amno hanah paek let; amno mah phoisa shekel cumvai hnetto lak moe, sum daengh kop kami khaeah paek; anih mah phoisa hoiah daengh ih krang hoi atui pakaw ih krang to a sak pae; to krangnawk loe Mikah im ah oh.

5 Og mannen Mika hadde et gudshus, og han hadde gjort en livkjortel og husguder og hadde vidd en av sine sønner til prest for sig.

Mikah loe sithawnawk bokhaih im to tawnh; anih mah kahni maeto hoi teraphim krang to sak moe, a capa maeto angmah ih qaima ah a suek.

6 I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hvad rett var i hans øine.

To nathuem ah Israel kaminawk loe siangpahrang tawn o ai; toe kami boih mah angmacae mikhnuk ah hoih, tiah poek o ih baktih toengah hmuen to a sak o.

7 Der var en ung mann fra Betlehem i Juda; han var en levitt av dem som hørte til i Juda stamme, og der bodde han som fremmed.

Judah prae Bethlehem vangpui ah kaom, Judah acaeng hoi nawnto kaom Levi thendoeng maeto loe to ah caeh.

8 Denne mann drog bort fra sin by, fra Betlehem i Juda, for å ta ophold hvor det kunde falle sig; og han kom på sin vandring til Efra'imfjellene, til Mikas hus.

To thendoeng loe a ohhaih ahmuen pakrong hanah, Judah prae Bethlehem vangpui to tacawt taak: anih kholong caeh naah Ephraim mae ah kaom Mikah im to phak.

9 Mika sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda og er nu på vandring for å ta ophold hvor jeg finner leilighet.

Mikah mah anih khaeah, Nang loe naa ih kami maw? tiah a naa. Anih mah Mikah khaeah, Kai loe Judah prae Bethlehem vangpui ih Levi kami maeto ah ka oh, ohhaih hmuen to ka pakrong, tiah a naa.

10 Da sa Mika til ham: Bli hos mig og vær far og prest for mig! Så vil jeg gi dig ti sekel sølv om året og holde dig med klær og kost. Da gikk levitten inn til ham.

To naah Mikah mah anih khaeah, Kai khaeah omh loe, kam pa hoi kai ih qaima ah om ah; saningto naah phoisa shekel hato, khukbuen hoi caaknaeknawk kang paek han, tiah a naa. To pongah Levi loe athung ah akunh.

11 Og levitten samtykket i å bli hos mannen, og den unge mann var for ham som en av hans egne sønner.

Levi loe anih hoi nawnto oh hanah palungdue; anih mah to thendoeng to a capa maeto baktiah poek.

12 Mika innvidde levitten, og den unge mann blev hans prest; og han blev boende i Mikas hus.

Mikah mah Levi to tathlang moe, thendoeng to angmah im ah qaima ah ohsak.

13 Og Mika sa: Nu vet jeg at Herren vil gjøre vel imot mig siden jeg har fått en levitt til prest.

Mikah mah Levi loe vaihi kai ih qaima ah oh boeh pongah, Angraeng mah ka nuiah kahoih hmuen na sah pae tih boeh, tiah ka panoek, tiah thuih.