Josvas 6
1 Jeriko holdt sine porter stengt og var fast tillukket for Israels barns skyld; ingen gikk ut, og ingen kom inn.
Israel kaminawk zit o pongah, Jeriko vangpui khongkha to kacakah khah o; mi doeh tasa bangah caeh o ai, vangpui thungah doeh akun o ai.
2 Da sa Herren til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko med kongen og de djerve stridsmenn i din hånd.
To naah Angraeng mah Joshua khaeah, Khenah, Na ban ah Jeriko vangpui hoi nawnto siangpahrang doeh, thacak misatuh kaminawk doeh, na ban ah kang paek boeh.
3 La nu alle krigsmennene gå omkring byen, rundt om den én gang! Således skal du gjøre i seks dager;
Vangpui to takui oh, misatuh kaminawk boih hoiah, vangpui to vaito takui oh; to tiah vai tarukto takui oh.
4 og syv prester skal bære syv larmbasuner foran arken; men den syvende dag skal I gå syv ganger omkring byen, og prestene skal støte i basunene.
Qaima sarihto mah Angraeng ih thingkhong hmaa ah tuu takii hoi sak ih mongkah to sin o tih; toe ni sarihto naah, vangpui to vai sarihto takui oh; to naah qaimanawk mah mongkah to ueng o tih.
5 Og når de blåser i larmhornet med lange toner, og I hører basunklangen, skal hele folket sette i et stort skrik; da skal byens mur falle ned der hvor den står, så folket kan stige inn over den, enhver rett frem for sig.
Nihcae mah tuu takii hoi sak ih mongkah kasawkah ueng o moe, mongkah lok to na thaih o naah, kaminawk boih mah tha hoi hang oh; to pacoengah loe vangpui sipae to amtimh tih boeh; to naah kaminawk boih angmacae hmabang ah katoengah caehsak tahang ah, tiah a naa.
6 Da kalte Josva, Nuns sønn, prestene til sig og sa til dem: I skal bære paktens ark, og syv prester skal bære syv larmbasuner foran Herrens ark.
To pongah Nun capa Joshua mah qaimanawk to kawk moe, nihcae khaeah, Angraeng ih thingkhong to apu oh, qaima sarihto mah Angraeng ih thingkhong hmaa ah tuu takii hoi sak ih mongkah sarihto sin o nasoe, tiah a naa.
7 Og til folket sa han: Dra frem og gå omkring byen, og de væbnede menn skal dra frem foran Herrens ark.
Anih mah kaminawk khaeah, Hmabang ah caeh oh, vangpui to takui oh! Maiphaw maica sin kaminawk Angraeng ih thingkhong hmaa ah caeh oh, tiah naa.
8 Da Josva hadde sagt dette til folket, gikk de frem de syv prester som bar de syv larmbasuner for Herrens åsyn; de støtte i basunene, og Herrens pakts-ark fulgte efter dem.
Joshua mah kaminawk khaeah lokthuih pacoengah, qaima sarihtonawk loe tuu takii hoi sak ih mongkah sarihto sin o, Angraeng ih thingkhong hmaa ah a caeh o moe, mongkah to ueng o; Angraeng ih thingkhong loe nihcae hnukah bang.
9 Og de væbnede menn gikk foran prestene som støtte i basunene, og de som endte toget, gikk efter arken, mens der ustanselig støttes i basunene.
Maiphaw sin kaminawk loe, mongkah ueng qaimanawk ih ahnuk ahmaa caeh o; qaimanawk loe mongkah ueng o moe, hmabangah caeh o poe.
10 Og Josva bød folket og sa: I skal ikke opløfte hærrop og ikke la eders røst høre; det skal ikke gå et ord ut av eders munn før den dag jeg sier til eder: Rop nu! Da skal I rope.
Joshua mah kaminawk khaeah, Kai mah hangh han kang thuih ih ni pha ai karoek to lok apae o hmah, hraw-ang o hmah; hangh han lok kang thuih o naah hang oh, tiah naa.
11 Så gikk Herrens ark omkring byen, rundt om den, én gang; derefter drog de inn i leiren og blev der natten over.
To pongah Angraeng ih thingkhong hoi vangpui to takui o; vaito takui o pacoengah, angmacae ohhaih ahmuen ah amlaem o moe, to ah atai o.
12 Morgenen efter stod Josva tidlig op, og prestene bar Herrens ark.
Joshua loe khawnbang khawnthaw ah angthawk, qaimanawk mah Angraeng ih thingkhong to aput o.
13 Og de syv prester som bar de syv larmbasuner foran Herrens ark, gikk og støtte ustanselig i basunene, og de væbnede menn gikk foran dem, og de som endte toget, gikk efter Herrens ark, mens der ustanselig støttes i basunene.
Tuu takii hoi sak ih mongkah sin qaima sarihtonawk loe, Angraeng ih thingkhong hmaa ah caeh o poe moe, mongkah to ueng o; maiphaw sin kaminawk loe Angraeng ih thingkhong hmaa ah caeh o; toe hnukah kaom misatuh kaminawk loe Angraeng ih thingkhong hnukah caeh o, qaimanawk loe mongkah ueng hoiah caeh o poe.
14 Således gikk de den annen dag én gang omkring byen og vendte så tilbake til leiren; dette gjorde de i seks dager.
Ni hnetto haih naah doeh vangpui to vaito takui o, to pacoengah atai o haih ahmuen ah amlaem o let; to tiah ni sarihto takui o.
15 Den syvende dag stod de tidlig op, med det samme det tok til å dages, og gikk syv ganger omkring byen; de bar sig at på samme vis som før, bare at de denne dag gikk syv ganger omkring byen.
Ni sarihto naah loe khawnbang khawnthaw ah angthawk o moe, a sak o zong ih baktih toengah, vangpui to vai sarihto takui o; to na ni khue ah vangpui to vai sarihto takui o.
16 Og da prestene den syvende gang støtte i basunene, da sa Josva til folket: Rop nu! For Herren har gitt eder byen.
Vai sarihto takui o moe, qaimanawk mah mongkah ueng o naah, Joshua mah kaminawk khaeah, Hang oh! Angraeng mah vangpui to ang paek o boeh.
17 Og byen med alt det som i den er, skal være vidd til Herren og bannlyst, bare skjøgen Rahab skal få leve, med alle som er i huset hos henne, fordi hun skjulte de menn vi hadde utsendt.
Vangpui hoi athung ah kaom hmuennawk boih to paro oh loe, lokkamhaih hoiah Angraeng khaeah paek oh; aicae mah patoeh ih misa khen kami hnik to hawk pongah, tangyat zaw kami Rahab hoi anih ih imthung takoh kaminawk khue to pathlung oh.
18 Men ta eder vel i vare for det som er bannlyst, at I ikke først slår med bann og så tar av det som er bannlyst, og således legger Israels leir under bann og fører den i ulykke.
Toe Sithaw mah la o hmah, tiah thuih ih tangoeng ah kaom hmuen to caeh o taak ah; to tih ai nahaeloe nangcae nuiah kasae pha moeng tih; Israel kaminawk ataihaih ahmuen ah kasae omsak kami hoi raihaih phasak kami ah om moeng tih.
19 Men alt sølv og gull og alle ting som er av kobber og jern, skal være helliget til Herren og komme i Herrens skattkammer.
Toe phoisa, sui, sum, sum kamlingnawk hoiah sak ih laom sabaenawk loe Angraeng hanah ciimcai o sak loe, Angraeng ih hmuenmae pakuemhaih thungah suem oh, tiah a naa.
20 Så ropte folket, og de støtte i basunene; og det skjedde da folket hørte basunklangen, og de satte i et stort skrik, da falt muren helt sammen, og folket steg bent inn i byen og inntok den.
Qaimanawk mah mongkah to ueng o naah, kaminawk to hangh o; kaminawk mah mongkah uenghaih lok thaih o moe, tha hoi hangh o naah, sipae to amtim rup; to naah kaminawk boih angmacae hmaa ah katoengah vangpui thungah akun o moe, vangpui to a lak o.
21 Og de slo alt det som var i byen, med bann; både menn og kvinner, både unge og gamle, storfe og småfe og asener slo de med sverdets egg.
Vangpui thung kaom nongpa, nongpata, nawkta, mitong, maitaw, tuu, laa hrangnawk hoi vangpui thung kaom hmuennawk boih to sumsen hoiah paro pae o boih.
22 Men til de to menn som hadde utspeidet landet, sa Josva: Gå inn i skjøgens hus og før kvinnen og alle dem som hører henne til, ut derfra, således som I har tilsvoret henne.
Joshua mah tamquta hoi prae khet han patoeh ih kami hnik khaeah, Tangyat zaw kami im ah caeh hoih loe, anih khaeah lokkamhaih na sak hoi baktih toengah, nongpata angmah hoi a imthung ah kaom kaminawk boih to angzo haih ah, tiah a naa.
23 De unge menn som hadde vært speidere, gikk da inn og førte Rahab ut av huset og likeså hennes far og mor og brødre og alle som hørte henne til; hele hennes slekt førte de ut og lot dem få opholde sig et sted utenfor Israels leir.
To pongah prae khen thendoeng hnik loe caeh hoi moe, Rahab, amno hoi ampa, angmah ih nawkamyanawk hoi a tawnh ih hmuennawk boih angzoh hoi haih; angmah ih imthung takoh kaminawk lak boih pacoengah, Israel kaminawk ataihaih tasa bangah oh o sak.
24 Men byen med alt det som i den var, brente de op med ild; bare sølvet og gullet og alle ting som var av kobber og jern, la de ned i skattkammeret i Herrens hus.
To pacoengah vangpui hoi athung ah kaom hmuennawk to hmai hoiah a thlaek o boih; toe phoisa, sui, sum, sum kamlingnawk hoiah sak ih laom sabaenawk loe, Angraeng ih hmuenmae patunghaih im ah a suek o.
25 Men skjøgen Rahab og hennes fars slekt og alle dem som hørte henne til, lot Josva leve; hun blev boende blandt Israels folk inntil denne dag, fordi hun skjulte de menn som Josva hadde sendt for å utspeide Jeriko.
Toe Jeriko vangpui khet han patoeh ih kami hnik to a hawk pongah, Joshua mah tangyat zaw Rahab hoi ampa imthung takoh kaminawk boih ih hinghaih to pathlung pae; to nongpata loe vaihni ni khoek to Israel kaminawk khaeah oh.
26 Dengang lot Josva folket sverge denne ed: Forbannet for Herrens åsyn være den mann som tar sig fore å bygge op igjen denne by Jeriko! Når han legger dens grunnvoll, skal det koste ham hans førstefødte sønn, og når han setter op dens porter, skal det koste ham hans yngste.
To naah Joshua mah, Hae Jeriko vangpui pathawk moe, sah let kami loe, Angraeng hmaa ah tangoenghaih tong nasoe; anih loe a calu dung ah vangpui ahmuen sak amtong nasoe loe, a capa asoi dung ah sipae khongkhanawk to thungh nasoe, tiah lokkamhaih to a sak.
27 Og Herren var med Josva, og ryktet om ham kom ut over hele landet.
Joshua khaeah Angraeng oh pongah, anih ih ahmin to prae boih ah amthang.
