Josvas 23

1 Da det nu var gått en lang tid, efterat Herren hadde gitt Israel ro for alle dets fiender rundt om, og Josva var blitt gammel og kommet langt ut i årene,

Angraeng mah atue sawk parai thung ahnuk ahmaa misa salak hoi Israel caanawk misa amdinghaih paek pacoengah, Joshua loe saningcoeh boeh moe, mitong boeh.

2 da kalte Josva til sig hele Israel, dets eldste, dets høvdinger, dets dommere og dets tilsynsmenn, og sa til dem: Nu er jeg blitt gammel og kommet langt ut i årene,

To naah Joshua mah Israel kaminawk boih, kacoehtanawk, zaehoikungnawk, lokcaekkungnawk hoi ukkungnawk boih to kawk moe, nihcae khaeah, Kai loe saningcoeh boeh moe, mitong boeh;

3 og I har sett alt hvad Herren eders Gud har gjort med alle disse folk som han drev ut for eder; for det var Herren eders Gud som stred for eder.

na Angraeng Sithaw mah nangcae han misa ang tuk pae pongah, na Angraeng Sithaw mah hae prae kaminawk nuiah angsak pae ih hmuennawk to na hnuk o boih boeh.

4 Nu har jeg ved loddkasting tildelt eder de folk som ennu er tilbake, som arvelodd, efter eders stammer, og likeså alle de folk som jeg har utryddet, fra Jordan til det store hav i vest.

Khenah, Jordan vapui hoi kamtong niduem bangah kaom kalen parai tuipui khoek to, ka pazawk tangcae kalah prae kaminawk ih praenawk hoi kanghmat nihcae ih prae to, taham khethaih phoisa vah hoiah na caengnawk hanah qawk ah ka paek boeh.

5 Og Herren eders Gud skal selv støte dem ut og drive dem bort for eder, og I skal ta deres land i eie, således som Herren eders Gud har sagt til eder.

Na Angraeng mah nangcae khaeah lokkam baktih toengah, na Angraeng Sithaw mah nihcae to nangcae hmaa hoi haek ueloe, nihcae haek boih pacoengah, nihcae ih prae to na toepsak tih.

6 Så vær nu faste i å holde og gjøre alt det som er skrevet i Mose lovbok, så I ikke viker derfra hverken til høire eller til venstre,

To pongah nangcae loe Mosi ih kaalok cabu thungah tarik ih lok to bantang bangah maw, banqoi bangah maw amkhraeng taak han ai ah, na pazui o moe, na sak o thaih hanah acoe oh;

7 og ikke gir eder i lag med disse folk, de som ennu er tilbake hos eder. Deres guders navn skal I ikke nevne og ikke la nogen sverge ved dem og ikke dyrke dem og ikke tilbede dem,

nangcae salakah kaom hae kalah prae kaminawk hoi angkom o hmah; nihcae sithawnawk ih ahmin to kawk o hmah loe, nihcae sithaw ih ahmin hoiah lokkamhaih sah o hmah; nihcae ih tok sah o hmah loe, a hmaa ah doeh akuep o hmah:

8 men Herren eders Gud skal I holde fast ved, således som I har gjort til denne dag.

vaihni ni khoek to na sak o ih baktih toengah, na Angraeng Sithaw to kacakah patawn oh.

9 Derfor har Herren drevet store og sterke folk bort for eder, og ingen har holdt stand mot eder til denne dag.

Angraeng mah kalen parai, thacak parai acaengnawk to nangcae hmaa hoiah ang haek pae o phaeng boeh; vaihni ni khoek to mi doeh nangcae hmaa ah angdoe o thai ai.

10 Én mann av eder drev tusen på flukt; for det var Herren eders Gud som stred for eder, således som han hadde sagt til eder.

Anih mah nangcae khaeah lokkam baktih toengah, na Angraeng Sithaw mah nangcae han misatuk pongah, nangcae thung ih kami maeto mah kami sangto na patom o thaih.

11 Ta eder da nøie i vare, så sant I har eders liv kjært, og elsk Herren eders Gud!

To pongah na Angraeng Sithaw palung thai hanah, nangcae loe acoehaih palungthin hoiah kahoih ah khosah oh.

12 For dersom I vender eder bort fra ham og holder eder til disse folk, de av dem som ennu er tilbake hos eder, og inngår svogerskap med dem og gir eder i lag med dem, og de med eder,

Toe hnukbang ah nang nawn o moe, nangcae salakah kanghmat hae kalah prae kaminawk hoiah nang kom o moe, nihcae hoi imthong na krak o pacoengah, nihcae hoi nang kom o nahaeloe,

13 da skal I vite for visst at Herren eders Gud ikke mere vil drive disse folk bort for eder, men de skal bli til en snare og en felle for eder og til en svepe for eders rygg og til torner i eders øine, inntil I er utryddet av dette gode land som Herren eders Gud har gitt eder.

na Angraeng Sithaw mah hae prae kaminawk hae nangcae hmaa hoi na haek pae mak ai boeh; na Angraeng Sithaw mah nangcae han paek ih, hae prae kahoih thungah nang hmaa nang taa o ai karoek to, nihcae loe nangcae han patungh ih thaang hoi dongh ah om o ueloe, panak bohhaih cung hoi miknuen ah om o tih, tiah panoek oh.

14 Se, jeg går nu all jordens vei; så skal I da av alt eders hjerte og av all eders sjel kjenne at ikke et eneste ord er blitt til intet av alle de gode ord Herren eders Gud har talt over eder; de er alle sammen opfylt for eder, ikke et eneste ord derav er blitt til intet.

Kai loe vaihi long kaminawk boih caehhaih ahmuen ah ka caeh tom boeh; na Angraeng Sithaw mah ang thuih o ih kahoih loknawk loe maeto doeh, anghmaa ai, tiah palungthin boih hoiah na panoek o; a thuih ih loknawk loe maeto doeh anghmaa ai ah akoep boeh.

15 Men likesom alle de gode ord Herren eders Gud har talt til eder, er opfylt på eder, således skal Herren la alle de onde ord opfylles på eder, inntil han har utryddet eder av dette gode land som Herren eders Gud har gitt eder.

Toe na Angraeng Sithaw mah nangcae khae lokkam ih kahoih loknawk loe akoep boih baktih toengah, na Angraeng Sithaw mah nangcae han paek ih, kahoih hae prae thung hoiah nangcae anghmasak boih ai karoek to, Angraeng mah kasae hmuennawk nangcae boih nuiah phasak tih.

16 Når I bryter Herrens, eders Guds pakt, som han oprettet med eder, og gir eder til å dyrke andre guder og tilbede dem, da skal Herrens vrede optendes mot eder, og I skal snarlig bli utryddet av det gode land han har gitt eder.

Na Angraeng Sithaw mah nangcae khae paek ih, a lokkamhaih to na aek o, anih to nang qoi o taak moe, kalah sithawnawk ih tok to na sak pae o pacoengah, nihcae hmaa ah na kuep o nahaeloe, Angraeng palungphuihaih nangcae nuiah hmai baktiah kangh ueloe, ang paek ih kahoih prae thungah karangah nang hmaa o tih, tiah a naa.