Jonas 3
1 Og Herrens ord kom annen gang til Jonas, og det lød så:
Then the Lord spoke to Jonah for a second time.
2 Stå op, gå til Ninive, den store stad, og rop ut i den de ord som jeg vil tale til dig!
“Go immediately to the great city of Nineveh and announce the message I'm giving you.”
3 Og Jonas stod op og gikk til Ninive efter Herrens ord. Men Ninive var en stor stad for Gud, tre dagsreiser lang.
Jonah did what God told him. He set out and went to Nineveh, a city that was so big it took three days to walk through it.
4 Og Jonas gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om firti dager skal Ninive bli omstyrtet.
Jonah went into the city, walking for one day, shouting out, “In forty days Nineveh will be destroyed!”
5 Da trodde mennene i Ninive på Gud, og de ropte ut en faste og klædde sig i sekk, både store og små.
The people of Nineveh believed in God. They announced a fast, and all of them, from the greatest to the least, put on sackcloth.
6 Da saken kom for Ninives konge, stod han op fra sin trone og la sin kappe av sig og svøpte sekk om sig og satte sig i asken.
When the news of what was happening reached the king of Nineveh he came down from his throne, took off his robe, put on sackcloth, and sat in ashes.
7 Og han lot rope ut i Ninive: Efter kongens og hans stormenns påbud må hverken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, smake nogen ting, ikke nyte føde og ikke drikke vann!
Then the king and the nobles issued a proclamation throughout Nineveh: “No person, no animal, no herd, and no flock, shall eat or drink anything.
8 Men de skal svøpe sig i sekk, både mennesker og dyr, og de skal rope til Gud med kraft og vende om, hver fra sin onde vei og fra den urett som henger ved deres hender.
Every person and every animal is to wear sackcloth. Everyone is to pray sincerely to God, give up the evil things they do, and stop using violence.
9 Hvem vet? Gud kunde da vende om og angre det, vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke forgår.
Who knows? God may change his mind and relent. He may decide not to destroy us in his fierce anger.”
10 Da nu Gud så det de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei, angret han det onde han hadde sagt han vilde gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
God saw what they had done—that they had given up their evil ways—so he changed his mind and did not carry out the destruction he had threatened.
