Jonas 2
1 Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk
Then Jonah prayed to the LORD, his God, out of the fish’s belly.
2 og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst. (Sheol h7585)
He said, “I called because of my affliction to the LORD. He answered me. Out of the belly of Sheol I cried. You heard my voice. (Sheol h7585)
3 Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.
For you threw me into the depths, in the heart of the seas. The flood was all around me. All your waves and your billows passed over me.
4 Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.
I said, ‘I have been banished from your sight; yet I will look again towards your holy temple.’
5 Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,
The waters surrounded me, even to the soul. The deep was around me. The weeds were wrapped around my head.
6 til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!
I went down to the bottoms of the mountains. The earth barred me in forever; yet you have brought my life up from the pit, LORD my God.
7 Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.
“When my soul fainted within me, I remembered the LORD. My prayer came in to you, into your holy temple.
8 De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet.
Those who regard vain idols forsake their own mercy.
9 Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til.
But I will sacrifice to you with the voice of thanksgiving. I will pay that which I have vowed. Salvation belongs to the LORD.”
10 Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.
Then the LORD spoke to the fish, and it vomited out Jonah on the dry land.
