Jonas 2
1 Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk
Jonah prayed to the Lord his God, out of the belly of the fish,
2 og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst. (Sheol h7585)
and said: I cried out of my distress, to the Lord and he answered me; out of the midst of Sheol I cried aloud, and you heard my voice. (Sheol h7585)
3 Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.
For you cast me into the deep, into heart of the seas, and the great flood rolled about me; all your breakers and your waves passed over me.
4 Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.
Then I said, I am driven out, away from your sight; How will I ever again look towards your holy temple?
5 Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,
The waters surrounded me, the great deep engulfed me, the sea weeds were wrapped about my head.
6 til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!
I went down to the roots of the mountains; the prison of the earth closed over me forever. Yet you brought up my life from destruction, O Lord my God.
7 Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.
As my life slipped away, I remembered the Lord; and my prayer reached you, in your holy temple.
8 De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet.
Those who worship worthless idols abandon their own mercy,
9 Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til.
but I will sacrifice to you with loud thanksgiving! I will pay that which I have vowed. Salvation is the Lord’s.
10 Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.
And the Lord spoke to the fish, and it threw up Jonah upon the dry land.
