Jonas 2
1 Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk
Then Jonah prayed to the Lord his God from the belly of the fish.
2 og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst. (Sheol h7585)
He began, “In my agony I cried out to the Lord and he answered me; from the depths of Sheol I pleaded for help and you answered me. (Sheol h7585)
3 Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.
You threw me into the deep, all the way down to the bottom of the sea. Water flooded all around me; your crashing waves rolled over me.
4 Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.
I said to myself, ‘The Lord has banished me from his sight. Will I ever see your holy Temple again?’
5 Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,
The water swirled over me so I couldn't breathe; the deep sucked me down; seaweed wrapped itself around my head.
6 til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!
I sank down to the base of the mountains; the earth barred me in forever. But you, my Lord, my God, brought me back up from the abyss.
7 Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.
As my life ebbed away, I remembered the Lord; my prayer came to you in your holy Temple.
8 De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet.
Those who worship worthless idols give up their trust in God's goodness.
9 Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til.
But I will offer you sacrifices, shouting out my thanks. I will keep my promises to you, for salvation comes from the Lord.”
10 Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.
Then the Lord told the fish to spit out Jonah onto the shore.
