Jonas 2
1 Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk
Jonah loe tanga zok thung hoiah angmah ih Angraeng Sithaw khaeah lawkthuih:
2 og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst. (Sheol h7585)
raihaih ka tongh naah, ka Angraeng khaeah lawk ka thuih, to naah anih mah ang pathim; hell zok thung hoiah nang to kang palawk naah, ka lok nang tahngaih pae. (Sheol h7585)
3 Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.
Kathuk tui thungah nang vah, tuipui um li ah nang vah; tuinawk mah kai ang takui o khoep, na tuiphunawk hoi nang ih tui sambanawk mah kai ang uem o.
4 Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.
Kai loe na hmaa hoiah vah ving ah ka oh boeh; toe kaciim na tempul to ka khet let han, tiah lawk ka thuih.
5 Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,
Tuinawk mah kai ang takui o khoek, ka hinghaih pakhra ang ven o khoep: kathuk tui mah kai ang takui khoep, tuipan mah ka lu to zaeng khoep.
6 til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!
Kai loe mae tlim ih tui thung khoek to ka krak tathuk; tui thung ih long mah dungzan khoek to ang naeh boeh; toe aw Angraeng ka Sithaw, kathuk amrohaih thung hoiah ka hinghaih nang loihsak.
7 Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.
Ka hinghaih pakhra thazok naah, Angraeng to ka poek; to naah lawk ka thuihaih loe nang khaeah, kaciim na tempul thungah dawh tahang.
8 De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet.
Tidoeh athum ai krang poekhaih tawn kaminawk mah, angmacae nuiah palungnathaih katawn Sithaw to angqoi o taak ving boeh.
9 Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til.
Toe kai loe anghoe laasakhaih hoiah nang khaeah hmuenpaekhaih ka sak han; ka sak ih lokkamhaih baktih toengah ka sak han. Pahlonghaih loe Angraeng ih ni, tiah lawk ka thuih.
10 Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.
Angraeng mah tanga to lokpaek, to naah tanga mah Jonah to saoeng bangah pathak let.
