Johannes 6
1 Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;
After this Jesus went away to the other side of the Sea of Galilee (that is, the Sea of Tiberias).
2 og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.
A large crowd was following him because they saw the miraculous signs he was performing on the sick.
3 Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.
So Jesus went up on the mountain and sat there with his disciples.
4 Og påsken, jødenes høitid, var nær.
(Now the Jewish feast of the Passover was near.)
5 Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?
When Jesus lifted up his eyes and saw that a large crowd was coming to him, he said to Philip, “Where shall we buy bread so that these people may eat?”
6 Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.
(He said this to test him, for he himself knew what he was about to do.)
7 Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.
Philip answered him, “Two hundred denarii worth of bread would not be sufficient for each of them to receive a little portion.”
8 En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:
Then one of his disciples, Andrew, the brother of Simon Peter, said to him,
9 Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?
“There is a little boy here who has five barley loaves and two fish, but what good are they for so many people?”
10 Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.
Jesus said, “Have the people sit down.” (Now there was a lot of grass in that place.) So the men sat down, about five thousand in number.
11 Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.
Then Jesus took the loaves, and after giving thanks, he distributed them to the disciples, and the disciples distributed them to those who were seated. He did the same with the fish, and the people ate as much as they wanted.
12 Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!
When they were full, Jesus said to his disciples, “Gather together the pieces that are left over so that nothing is wasted.”
13 Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.
So they gathered them together and filled twelve baskets with the broken pieces from the five barley loaves that were left over by those who had eaten.
14 Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.
When the people saw the sign that Jesus had done, they said, “This is truly the Prophet who is to come into the world.”
15 Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.
So Jesus, knowing that they were about to come and take him by force to make him king, withdrew to the mountain by himself.
16 Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,
When evening came, his disciples went down to the sea,
17 og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.
and after getting into the boat, they started going across the sea to Capernaum. Darkness had already set in, but Jesus had not come to them.
18 Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.
Then the sea became rough because a strong wind was blowing.
19 Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.
When they had rowed about three or four miles, they saw Jesus approaching the boat, walking on the sea, and they were afraid.
20 Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!
But he said to them, “It is I; do not be afraid.”
21 Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.
Then they were willing to receive him into the boat, and immediately the boat reached the land where they were heading.
22 Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.
On the next day the crowd that had stayed on the other side of the sea realized that there had been no other boat there except the one Jesus' disciples had gotten into, and that Jesus himself had not gotten into the boat with his disciples, but that his disciples had gone away alone.
23 Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.
Then other boats from Tiberias came near the place where they had eaten the bread after the Lord had given thanks.
24 Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.
So when the crowd saw that neither Jesus nor his disciples were there, they themselves got into the boats and went to Capernaum, seeking Jesus.
25 Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?
When they found him on the other side of the sea, they said to him, “Rabbi, when did yoʋ get here?”
26 Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.
Jesus answered them, “Truly, truly, I say to you, you are seeking me not because you saw signs, but because you ate the loaves and were filled.
27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl. (aiōnios g166)
Do not work for food that perishes, but for food that endures to eternal life, which the Son of Man will give you. For on him God the Father has set his seal.” (aiōnios g166)
28 De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?
Then they said to him, “What must we do to do the works of God?”
29 Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.
Jesus answered them, “This is the work of God, that you believe in the one he has sent.”
30 De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?
So they said to him, “What sign then are yoʋ going to perform so that we may see it and believe yoʋ? What will yoʋ do?
31 Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.
Our fathers ate the manna in the wilderness, just as it is written, ‘He gave them bread from heaven to eat.’”
32 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;
Jesus said to them, “Truly, truly, I say to you, it was not Moses who gave you the bread from heaven, but my Father gives you the true bread from heaven.
33 for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
For the bread of God is that which comes down from heaven and gives life to the world.”
34 De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!
So they said to him, “Sir, give us this bread always.”
35 Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.
Jesus said to them, “I am the bread of life; he who comes to me will never hunger, and he who believes in me will never thirst.
36 Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.
But as I told you, you have seen me and still you do not believe.
37 Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;
Everyone the Father gives me will come to me, and I will never cast out anyone who comes to me.
38 for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,
For I have come down from heaven not to do my own will, but the will of him who sent me.
39 og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.
And this is the will of the Father who sent me, that I should lose none of those he has given me, but should raise them up on the last day.
40 For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag. (aiōnios g166)
And this is the will of him who sent me, that everyone who looks to the Son and believes in him should have eternal life, and I will raise him up on the last day.” (aiōnios g166)
41 Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,
Then the Jews began to grumble about him because he said, “I am the bread that came down from heaven.”
42 og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?
They said, “Is this not Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we know? How then can he say, ‘I have come down from heaven’?”
43 Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!
Jesus answered them, “Do not grumble among yourselves.
44 Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.
No one can come to me unless the Father who sent me draws him, and I will raise him up on the last day.
45 Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.
It is written in the Prophets, ‘They will all be taught by God.’ Everyone therefore who has heard and learned from the Father comes to me—
46 Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
not that anyone has seen the Father, except he who is from God; he has seen the Father.
Truly, truly, I say to you, whoever believes in me has eternal life. (aiōnios g166)
48 Jeg er livsens brød.
I am the bread of life.
49 Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;
Your fathers ate the manna in the wilderness, and died.
50 dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.
This is the bread that comes down from heaven, so that anyone may eat of it and not die.
51 Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. (aiōn g165)
I am the living bread that has come down from heaven. If anyone eats of this bread, he will live forever. And the bread that I will give for the life of the world is my flesh.” (aiōn g165)
52 Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?
Then the Jews began to quarrel with one another, saying, “How can this man give us his flesh to eat?”
53 Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.
So Jesus said to them, “Truly, truly, I say to you, if you do not eat the flesh of the Son of Man and drink his blood, you have no life in yourselves.
54 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag; (aiōnios g166)
Whoever eats my flesh and drinks my blood has eternal life, and I will raise him up on the last day. (aiōnios g166)
55 for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.
For my flesh is true food, and my blood is true drink.
56 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.
Whoever eats my flesh and drinks my blood abides in me, and I in him.
57 Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.
Just as the living Father sent me, and I live because of the Father, so whoever feeds on me will also live because of me.
58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig. (aiōn g165)
This is the bread that came down from heaven, not as your fathers ate the manna, and died. Whoever eats this bread will live forever.” (aiōn g165)
59 Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.
He said these things in a synagogue while teaching in Capernaum.
60 Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?
After hearing this, many of his disciples said, “This is a hard saying; who can accept it?”
61 Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?
But Jesus, aware that his disciples were grumbling about this, said to them, “Does this offend you?
62 Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?
Then what if you see the Son of Man ascending to where he was before?
63 Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.
It is the Spirit who gives life; the flesh is of no benefit. The words that I speak to you are spirit and life.
64 Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.
But there are some among you who do not believe.” (For Jesus knew from the beginning which of them did not believe and who it was that would betray him.)
65 Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.
Then he said, “That is why I told you that no one can come to me unless it has been granted to him by my Father.”
66 Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.
At that point many of his disciples went back and no longer walked with him.
67 Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?
So Jesus said to the twelve, “Do you also want to go away?”
Simon Peter answered him, “Lord, to whom shall we go? Yoʋ have the words of eternal life. (aiōnios g166)
69 og vi tror og vet at du er Guds hellige.
And we have come to believe and to know that yoʋ are the Christ, the Son of the living God.”
70 Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.
Jesus answered them, “Did I not choose you, the twelve? And yet one of you is a devil.”
71 Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.
(Now he was speaking about Judas Iscariot, the son of Simon, who was one of the twelve and would later betray him.)
