Johannes 5
1 Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem.
After these things was a festival day of the Jews, and Jesus went up to Jerusalem.
2 Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger;
Now there is at Jerusalem a pond, called Probatica, which in Hebrew is named Bethsaida, having five porches.
3 i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.
In these lay a great multitude of sick, of blind, of lame, of withered; waiting for the moving of the water.
4 For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av.
And an angel of the Lord descended at certain times into the pond; and the water was moved. And he that went down first into the pond after the motion of the water, was made whole, of whatsoever infirmity he lay under.
5 Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år;
And there was a certain man there, that had been eight and thirty years under his infirmity.
6 da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?
Him when Jesus had seen lying, and knew that he had been now a long time, he saith to him: Wilt thou be made whole?
7 Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig.
The infirm man answered him: Sir, I have no man, when the water is troubled, to put me into the pond. For whilst I am coming, another goeth down before me.
8 Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå!
Jesus saith to him: Arise, take up thy bed, and walk.
9 Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag.
And immediately the man was made whole: and he took up his bed, and walked. And it was the sabbath that day.
10 Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen.
The Jews therefore said to him that was healed: It is the sabbath; it is not lawful for thee to take up thy bed.
11 Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå!
He answered them: He that made me whole, he said to me, Take up thy bed, and walk.
12 De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå?
They asked him therefore: Who is that man who said to thee, Take up thy bed, and walk?
13 Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet.
But he who was healed, knew not who it was; for Jesus went aside from the multitude standing in the place.
14 Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig!
Afterwards, Jesus findeth him in the temple, and saith to him: Behold thou art made whole: sin no more, lest some worse thing happen to thee.
15 Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
The man went his way, and told the Jews, that it was Jesus who had made him whole.
16 Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.
Therefore did the Jews persecute Jesus, because he did these things on the sabbath.
17 Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider.
But Jesus answered them: My Father worketh until now; and I work.
18 Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik.
Hereupon therefore the Jews sought the more to kill him, because he did not only break the sabbath, but also said God was his Father, making himself equal to God.
19 Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;
Then Jesus answered, and said to them: Amen, amen, I say unto you, the Son cannot do any thing of himself, but what he seeth the Father doing: for what things soever he doth, these the Son also doth in like manner.
20 for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.
For the Father loveth the Son, and sheweth him all things which himself doth: and greater works than these will he shew him, that you may wonder.
21 For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.
For as the Father raiseth up the dead, and giveth life: so the Son also giveth life to whom he will.
22 For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen,
For neither doth the Father judge any man, but hath given all judgment to the Son.
23 forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.
That all men may honour the Son, as they honour the Father. He who honoureth not the Son, honoureth not the Father, who hath sent him.
24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. (aiōnios g166)
Amen, amen I say unto you, that he who heareth my word, and believeth him that sent me, hath life everlasting; and cometh not into judgment, but is passed from death to life. (aiōnios g166)
25 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.
Amen, amen I say unto you, that the hour cometh, and now is, when the dead shall hear the voice of the Son of God, and they that hear shall live.
26 For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv,
For as the Father hath life in himself, so he hath given the Son also to have life in himself:
27 og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn.
And he hath given him power to do judgment, because he is the Son of man.
28 Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst,
Wonder not at this; for the hour cometh, wherein all that are in the graves shall hear the voice of the Son of God.
29 og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse.
And they that have done good things, shall come forth unto the resurrection of life; but they that have done evil, unto the resurrection of judgment.
30 Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig.
I cannot of myself do any thing. As I hear, so I judge: and my judgment is just; because I seek not my own will, but the will of him that sent me.
31 Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant;
If I bear witness of myself, my witness is not true.
32 det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant.
There is another that beareth witness of me; and I know that the witness which he witnesseth of me is true.
33 I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten;
You sent to John, and he gave testimony to the truth.
34 jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst.
But I receive not testimony from man: but I say these things, that you may be saved.
35 Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys.
He was a burning and a shining light: and you were willing for a time to rejoice in his light.
36 Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig.
But I have a greater testimony than that of John: for the works which the Father hath given me to perfect; the works themselves, which I do, give testimony of me, that the Father hath sent me.
37 Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse,
And the Father himself who hath sent me, hath given testimony of me: neither have you heard his voice at any time, nor seen his shape.
38 og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke.
And you have not his word abiding in you: for whom he hath sent, him you believe not.
39 I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig; (aiōnios g166)
Search the scriptures, for you think in them to have life everlasting; and the same are they that give testimony of me. (aiōnios g166)
40 og I vil ikke komme til mig for å få liv.
And you will not come to me that you may have life.
41 Jeg tar ikke ære av mennesker;
I receive glory not from men.
42 men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder.
But I know you, that you have not the love of God in you.
43 Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.
I am come in the name of my Father, and you receive me not: if another shall come in his own name, him you will receive.
44 Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?
How can you believe, who receive glory one from another: and the glory which is from God alone, you do not seek?
45 I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.
Think not that I will accuse you to the Father. There is one that accuseth you, Moses, in whom you trust.
46 For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;
For if you did believe Moses, you would perhaps believe me also; for he wrote of me.
47 men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?
But if you do not believe his writings, how will you believe my words?
