Jobs 9
1 Da tok Job til orde og sa:
Ket simmungbat ni Job ket kinunana,
2 Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
“Pudno nga ammok a kasta. Ngem kasano nga agbalin ti tao nga husto iti Dios?
3 Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
No kayatna ti makisinnupiat iti Dios, saanna a masungbatan isuna iti maminsan iti sangaribu a daras.
4 Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
Nasirib ti puso ti Dios ken nabileg ti pigsana; siasino ti mangpatangken iti bagina a maibusor kenkuana ket nagballigi? -
5 han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
isuna a mangikkat kadagiti bantay a saanna a ballaagan ti siasinoman inton baliktadenna dagitoy iti pungtotna-
6 som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
isuna a manggun-gon ti daga iti ayanna ken mangpatigerger kadagiti pundasionna daytoy.
7 som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
Isu met laeng daytoy ti Dios a mangibagbaga iti init a saan nga agsingising, ket saan nga agsingising daytoy, ken ti mangak-akkob kadagiti bituen,
8 som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
isuna a mangbinbinnat kadagiti langit ken isuna a mangibadbaddek ken mangpaspasardeng kadagiti dalluyon iti baybay,
9 som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
isuna a mangar-aramid iti Oso, Orion, ti Pleiades, ken dagiti pannakaiyurnos dagiti bituen ti abagatan.
10 som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
Isu met laeng daytoy ti Dios a mangar-aramid kadagiti naindaklan a banbanag, saan a maawatan a banbanag- pudno, dagiti nakakaskasdaaw a banbanag a saan a mabilang.
11 Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
Kitaem, magna isuna iti abayko, ket saanko isuna a makita; lumabas pay isuna, ngem saanko a mabigbig isuna.
12 Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
No mangtiliw isuna iti biktima, siasino ti makalapped kenkuana? Siasino ti makaibaga kenkuana, 'Ania ti ar-aramidem?'
13 Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
Saan nga ibabawi ti Dios ti pungtotna; nagrukob dagiti katulungan ni Rahab iti babaenna.
14 Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
Kasano a masungbatak isuna, makapiliak kadi kadagiti sasao a pagrason kenkuana?
15 jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
Uray no nalintegak, saanko a masungbatan isuna; mabalinko laeng ti dumawat iti asi iti ukomko.
16 Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
Uray no immawagak ket sinungbatannak, saanak a mamati a dumdumngeg isuna iti timekko.
17 han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
Ta dinadaelnak babaen iti bagio ken pinaaduna dagiti sugatko nga awan ti gapgapuna.
18 som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
Saannak pay a palubosan nga aganges; ngem ketdi, pinunnonak iti kinasaem.
19 Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
No pagsasaritaantayo ti pigsa, apay, nabileg isuna! Ket no pagsasaritaantayo ti hustiya? 'Siasino,' kunana, 'ti mangidarum kaniak?
20 Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
Uray no nalintegak, ukomennak ti bukodko a ngiwat; uray no awan iti pakababalawak, paneknekan latta daytoy a nagbasolak.
21 Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
Awan pakababalawak, ngem awanen ti bibiangko iti bagik; kagurak ti bukodko a biag.
22 Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
Awan ti nagdumaanna daytoy, isu nga ibagbagak a dadaelenna a sangsangkamaysa dagiti awan pakababalawanna kenn nadangkes a tattao.
23 Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
No dagus a mangpapatay ti didigra, agkatawa isuna iti pannakaparparigat dagiti awan basolna a tattao.
24 Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
Naited ti daga kadagiti ima dagiti nadangkes a tattao; kalkaluban ti Dios dagiti rupa dagiti uk-ukomna. No saan nga isuna ti mangar-aramid iti daytoy, ket siasino ngarud?
25 Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
Naparpartak dagiti al-aldawko ngem ti agtartaray a mensahero; tumaytayab dagiti al-aldawko; awan ti makitada a nasayaat iti sadinoman.
26 de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
Napartakda a kas kadagiti bangka a naaramid iti badobadok a runo, ken kas kapartak ti agila a mangsippayut iti biktimana.
27 Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
No ibagak a lipatekon ti maipanggep kadagiti irirririk, nga ikkatek ti naliday a rupak ket agragsakak,
28 da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
mabutengakto kadagiti amin a ladingitko gapu ta ammok a saannakto nga ibilang nga awan basolna.
29 Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
Maukomakto; apay, koma ngarud a padasek daytoy nga awan serserbina?
30 Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
No bugoak ti bagik iti danun ti niebe ken aramidek a nakadaldalus unay dagiti imak,
31 da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
ipurwaknak ti Dios iti kanal, ket karugitdakto dagiti bukodko a kawes.
32 For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
Ta saan a tao ti Dios, a kas kaniak, a mabalinko isuna a sungbatan, a mabalinmi ti mapan iti pangukoman.
33 det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
Awan ti ukom iti nagbaetanmi a mabalin a mangipatay iti imana kadakami.
34 Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
Awanen ti sabali nga ukom a makaikkat iti pang-or ti Dios kaniak, a makalapped iti panangbutbutengna kaniak. Ket agsaoakto ken saanak nga agbuteng kenkuana.
35 Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
Ngem kas kadagiti banbanag ita, saanko a maaramid dayta.
