Jobs 9
1 Da tok Job til orde og sa:
Then Job answered and said,
2 Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
“I truly know that this is so. But how can a person be in the right with God?
3 Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
If he wants to argue with God, he cannot answer him once in a thousand times.
4 Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
God is wise in heart and mighty in strength; who has ever hardened himself against him and succeeded?—
5 han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
he who removes the mountains without warning anyone when he overturns them in his anger—
6 som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
he who shakes the earth out of its place and sets its supports trembling.
7 som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
It is the same God who tells the sun not to rise, and it does not, and who covers up the stars,
8 som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
who by himself stretches out the heavens and tramples down the waves of the sea,
9 som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
who makes the Bear, Orion, the Pleiades, and the constellations of the south.
10 som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
He does great and unsearchable things, and wonderful things that cannot be counted.
11 Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
See, he goes by me, and I do not see him; he passes on also, but I do not perceive him.
12 Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
If he takes something away, who can stop him? Who can say to him, 'What are you doing?'
13 Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
God will not withdraw his anger; the helpers of Rahab bow beneath him.
14 Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
How much less could I answer him, could I choose words to reason with him?
15 jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
Even if I were righteous, I could not answer him; I could only plead for mercy with my judge.
16 Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
Even if I called and he answered me, I would not believe that he was listening to my voice.
17 han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
For he breaks me with a tempest and multiplies my wounds without cause.
18 som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
He does not allow me to regain my breath; but he fills me with bitterness.
19 Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
If it is a matter of strength, behold, he is mighty! If it is a matter of justice, who can summon him?
20 Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
Though I am in the right, my own mouth would condemn me; and though I am blameless, my words would prove me to be guilty.
21 Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
I am blameless, but I do not care any more about myself; I despise my own life.
22 Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
It makes no difference, which is why I say that he destroys blameless people and wicked people together.
23 Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
When a whip suddenly kills, he mocks the despair of the innocent.
24 Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
The earth is given into the hand of wicked people; God covers the faces of its judges. If it is not he who does it, then who is it?
25 Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
My days are swifter than a running messenger; my days flee away; they see no good anywhere.
26 de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
They are as fast as papyrus reed boats, and as fast as the eagle that swoops down on its victim.
27 Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
If I said that I would forget about my complaints, that I would take off my sad face and be happy,
28 da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
I would be afraid of all my sorrows because I know that you will not consider me innocent.
29 Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
I will be condemned; why, then, should I try in vain?
30 Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
If I washed myself with snow water and made my hands ever so clean,
31 da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
God would plunge me in a ditch, and my own clothes would be disgusted with me.
32 For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
For God is not a man, as I am, that I could answer him, that we could come together in court.
33 det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
There is no judge between us who might lay his hand upon us both.
34 Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
There is no other judge who could take God's rod off me, who could keep his terror from frightening me.
35 Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
Then would I speak up and not fear him. But as things are now, I cannot do that.
