Jobs 8
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
Then Bildad the Shuhite replied:
2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
“How long will you go on saying such things? The words of your mouth are a blustering wind.
3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
Does God pervert justice? Does the Almighty pervert what is right?
4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
When your children sinned against Him, He gave them over to their rebellion.
5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
But if you would earnestly seek God and ask the Almighty for mercy,
6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
if you are pure and upright, even now He will rouse Himself on your behalf and restore your righteous estate.
7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
Though your beginnings were modest, your latter days will flourish.
8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
Please inquire of past generations and consider the discoveries of their fathers.
9 - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
For we were born yesterday and know nothing; our days on earth are but a shadow.
10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
Will they not teach you and tell you, and speak from their understanding?
11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
Does papyrus grow where there is no marsh? Do reeds flourish without water?
12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
While the shoots are still uncut, they dry up quicker than grass.
13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
Such is the destiny of all who forget God; so the hope of the godless will perish.
14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
His confidence is fragile; his security is in a spider’s web.
15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
He leans on his web, but it gives way; he holds fast, but it does not endure.
16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
He is a well-watered plant in the sunshine, spreading its shoots over the garden.
17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
His roots wrap around the rock heap; he looks for a home among the stones.
18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
If he is uprooted from his place, it will disown him, saying, ‘I never saw you.’
19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
Surely this is the joy of his way; yet others will spring from the dust.
20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
Behold, God does not reject the blameless, nor will He strengthen the hand of evildoers.
21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
He will yet fill your mouth with laughter, and your lips with a shout of joy.
22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
Your enemies will be clothed in shame, and the tent of the wicked will be no more.”
