Jobs 8

1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

To naah Shuh acaeng Bildah mah,

2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?

hae baktih hmuen kawngnawk hae vai nazetto maw na thuih han vop? Na pakha hoi tacawt loknawk loe nasetto maw takhi baktiah thacak vop tih?

3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?

Sithaw loe katoeng ai ah lokcaek maw? Katoeng ah lokcaekhaih to Thacak Sithaw mah phrae ving tih maw?

4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.

Na caanawk mah a nuiah hmuen sakpazae o pongah, a sakpazae o haih baktih toengah, anih mah nihcae to thuitaek;

5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,

toe Sithaw khaeah nang qoi moe, Thacak Sithaw khaeah tahmenhaih na hnik nahaeloe,

6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,

na ciim moe, na toeng nahaeloe, vaihi nang hanah angthawk ueloe, katoengah kho na sakhaih ahmuen to qoengsak tih.

7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.

Nam tong tangsuek naah thoengkae cadoeh, hnukkhuem ah loe lensawkhaih hoiah na qoeng tahang tih.

8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut

Kalaem tangcae atue to dueng ah, nam panawk mah tongh o ih hmuennawk to dueng ah loe poek ah;

9 - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -

(aicae loe zangduem ah ni tapen o vop, to pongah tidoeh a panoek o ai, long nuiah aicae khosakhaih aninawk loe tahlip ah ni oh.)

10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.

Nihcae mah loe palung tang hoi patuk ueloe, na thuitaek o mak ai maw?

11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?

Cakrungkung baktih akung loe tangnong om ai ahmuen ah amprawk thai maw? Tui taeng ih phroh loe tui om ai ah ampraek thai maw?

12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.

To akung loe amprawk tahang naah, aqam hing suep pongah mi mah doeh aat ai; toe kalah qam pongah azaem zoi kue.

13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;

Sithaw pahnet kaminawk caehhaih loklam doeh to tiah oh; Sithaw tidoeh sah ai kami oephaih loe amro tih.

14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.

Nihcae oephaih loklam loe amro tih, nihcae amhahaih loe bongpaha tazae baktiah ni om tih.

15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.

Anih loe angmah im ah amha, toe angdoe thai ai; a ban hoi patawnh, toe cak ai.

16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;

To baktih kami loe ni bet naah hing suep moe, tanghang mah takha to khuk boih.

17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.

A tangzun mah thlung to zaeng boih moe, thlung salakah tangzun sakhaih ahmuen to pakrong.

18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.

Toe kami mah a ohhaih ahmuen hoiah aphongh ving naah loe, a ohhaih ahmuen mah anih khaeah, Nang hae kang hnuh vai ai, tiah naa ueloe, angphat taak tih.

19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.

Khenah, anih anghoehaih loklam loe to tiah oh; anih amprawkhaih ahmuen ah, kalah thingnawk to amprawk o lat tih.

20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.

Khenah, coek koi om ai kami to Sithaw mah haek ai; kasae hmuen sah kami doeh abomh ai:

21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.

anih mah na pakha to pahnuisak ueloe, na pahni to anghoehaih hoiah koisak tih.

22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.

Nang hnuma kaminawk to azatsak tih, kasae kami ohhaih im to anghma tih boeh, tiah a naa.