< Jobs 7 >

1 Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?
“¿No está el hombre obligado a trabajar en la tierra? ¿No son sus días como los de un asalariado?
2 Lik en træl som higer efter skygge, og lik en dagarbeider som venter på sin lønn,
Como un siervo que desea fervientemente la sombra, como un asalariado que busca su salario,
3 således har jeg fått i eie måneder fulle av nød, og møiefulle netter er falt i min lodd.
por lo que me hacen poseer meses de miseria, Las noches agotadoras están destinadas a mí.
4 Når jeg legger mig, da sier jeg: Når skal jeg stå op? Og lang blir aftenen, og jeg blir trett av å kaste mig hit og dit inntil morgenlysningen.
Cuando me acuesto, digo, “¿Cuándo me levantaré y se me pasará la noche? Doy vueltas en la cama hasta el amanecer.
5 Mitt kjøtt er klædd med makk og med skorper som av jord; min hud skrukner og brister.
Mi carne está vestida de gusanos y terrones de polvo. Mi piel se cierra y vuelve a brotar.
6 Mine dager farer hurtigere avsted enn en veverskyttel, og de svinner bort uten håp.
Mis días son más rápidos que la lanzadera de un tejedor, y se gastan sin esperanza.
7 Kom i hu at mitt liv er et pust! Aldri mere skal mitt øie se noget godt.
Oh, recuerda que mi vida es un soplo. Mi ojo no verá más el bien.
8 Den som nu ser mig, skal ikke mere få øie på mig; når dine øine søker efter mig, er jeg ikke mere.
El ojo del que me ve no me verá más. Tus ojos estarán sobre mí, pero yo no lo estaré.
9 En sky blir borte og farer avsted; således er det med den som farer ned til dødsriket - han stiger ikke op derfra, (Sheol h7585)
Como la nube se consume y se desvanece, por lo que el que desciende al Seol ya no subirá. (Sheol h7585)
10 han vender ikke mere tilbake til sitt hus, og hans sted kjenner ham ikke lenger.
No volverá más a su casa, ni su lugar lo conocerá más.
11 Så vil da heller ikke jeg legge bånd på min munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitre smerte.
“Por eso no me callaré. Hablaré con la angustia de mi espíritu. Me quejaré en la amargura de mi alma.
12 Er jeg et hav eller et havuhyre, siden du setter vakt over mig?
¿Soy un mar o un monstruo marino? ¿que pongas un guardia sobre mí?
13 Når jeg sier: Min seng skal trøste mig, mitt leie skal hjelpe mig å bære min sorg,
Cuando digo: “Mi cama me consolará. Mi sofá aliviará mi queja,’
14 da skremmer du mig med drømmer og forferder mig med syner.
entonces me asustas con sueños y me aterra a través de visiones,
15 Derfor foretrekker min sjel å kveles - heller døden enn disse avmagrede ben!
para que mi alma elija el estrangulamiento, la muerte antes que mis huesos.
16 Jeg er kjed av dette; jeg lever ikke evindelig; la mig være, for mine dager er et pust.
Aborrezco mi vida. No quiero vivir para siempre. Dejadme en paz, pues mis días no son más que un soplo.
17 Hvad er et menneske, at du gir så meget akt på ham og retter dine tanker på ham,
¿Qué es el hombre, para que lo engrandezcas? que debes poner tu mente en él,
18 at du opsøker ham hver morgen og prøver ham hvert øieblikk?
que lo visites todas las mañanas, y lo prueban a cada momento?
19 Hvor lenge skal det vare før du vender dine øine bort fra mig? Vil du ikke slippe mig til jeg får svelget mitt spytt?
¿Hasta cuándo no mirarás hacia otro lado? ni me dejará en paz hasta que trague mi saliva?
20 Har jeg syndet, hvad ondt gjorde jeg da mot dig, du menneskevokter? Hvorfor har du gjort mig til skive for dig, så jeg er mig selv til byrde?
Si he pecado, ¿qué te hago a ti, vigilante de los hombres? Por qué me has puesto como marca para ti, ¿para que sea una carga para mí?
21 Og hvorfor tilgir du ikke min brøde og forlater mig min misgjerning? For nu må jeg legge mig i støvet; når du søker mig, er jeg ikke mere.
¿Por qué no perdonas mi desobediencia y quitas mi iniquidad? Por ahora me acostaré en el polvo. Me buscaréis con diligencia, pero no estaré”.

< Jobs 7 >