Jobs 7

1 Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?

Knyythod is lijf of man on erthe, and his daies ben as the daies of an hired man.

2 Lik en træl som higer efter skygge, og lik en dagarbeider som venter på sin lønn,

As an hert desireth schadowe, and as an hirede man abideth the ende of his werk;

3 således har jeg fått i eie måneder fulle av nød, og møiefulle netter er falt i min lodd.

so and Y hadde voide monethis, and Y noumbrede trauailous niytes to me.

4 Når jeg legger mig, da sier jeg: Når skal jeg stå op? Og lang blir aftenen, og jeg blir trett av å kaste mig hit og dit inntil morgenlysningen.

If Y schal slepe, Y schal seie, Whanne schal Y rise? and eft Y schal abide the euentid, and Y schal be fillid with sorewis `til to derknessis.

5 Mitt kjøtt er klædd med makk og med skorper som av jord; min hud skrukner og brister.

Mi fleisch is clothid with rot, and filthis of dust; my skyn driede vp, and is drawun togidere.

6 Mine dager farer hurtigere avsted enn en veverskyttel, og de svinner bort uten håp.

My daies passiden swiftliere thanne a web is kit doun `of a webstere; and tho daies ben wastid with outen ony hope.

7 Kom i hu at mitt liv er et pust! Aldri mere skal mitt øie se noget godt.

God, haue thou mynde, for my lijf is wynde, and myn iye schal not turne ayen, that it se goodis.

8 Den som nu ser mig, skal ikke mere få øie på mig; når dine øine søker efter mig, er jeg ikke mere.

Nethir the siyt of man schal biholde me; but thin iyen ben in me, and Y schal not `be in deedli lijf.

9 En sky blir borte og farer avsted; således er det med den som farer ned til dødsriket - han stiger ikke op derfra, (Sheol h7585)

As a cloude is wastid, and passith, so he that goith doun to helle, schal not stie; (Sheol h7585)

10 han vender ikke mere tilbake til sitt hus, og hans sted kjenner ham ikke lenger.

nether schal turne ayen more in to his hows, and his place schal no more knowe hym.

11 Så vil da heller ikke jeg legge bånd på min munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitre smerte.

Wherfor and Y schal not spare my mouth; Y schal speke in the tribulacioun of my spirit, Y schal talke togidere with the bitternesse of my soule.

12 Er jeg et hav eller et havuhyre, siden du setter vakt over mig?

Whether Y am the see, ethir a whal, for thou hast cumpassid me with prisoun?

13 Når jeg sier: Min seng skal trøste mig, mitt leie skal hjelpe mig å bære min sorg,

If Y seie, My bed schal coumfort me, and Y schal be releeuyd, spekynge with me in my bed;

14 da skremmer du mig med drømmer og forferder mig med syner.

thou schalt make me aferd bi dremys, and thou schalt schake me with `orrour, ethir hidousnesse, `bi siytis.

15 Derfor foretrekker min sjel å kveles - heller døden enn disse avmagrede ben!

Wherfor my soule `chees hangyng, and my boonys cheesiden deth.

16 Jeg er kjed av dette; jeg lever ikke evindelig; la mig være, for mine dager er et pust.

`Y dispeiride, now Y schal no more lyue; Lord, spare thou me, for my daies ben nouyt.

17 Hvad er et menneske, at du gir så meget akt på ham og retter dine tanker på ham,

What is a man, for thou `magnifiest hym? ether what settist thou thin herte toward hym?

18 at du opsøker ham hver morgen og prøver ham hvert øieblikk?

Thou visitist hym eerly, and sudeynli thou preuest hym.

19 Hvor lenge skal det vare før du vender dine øine bort fra mig? Vil du ikke slippe mig til jeg får svelget mitt spytt?

Hou long sparist thou not me, nether suffrist me, that Y swolowe my spotele?

20 Har jeg syndet, hvad ondt gjorde jeg da mot dig, du menneskevokter? Hvorfor har du gjort mig til skive for dig, så jeg er mig selv til byrde?

Y haue synned; A! thou kepere of men, what schal Y do to thee? Whi hast thou set me contrarie to thee, and Y am maad greuouse to my silf?

21 Og hvorfor tilgir du ikke min brøde og forlater mig min misgjerning? For nu må jeg legge mig i støvet; når du søker mig, er jeg ikke mere.

Whi doist thou not awei my sinne, and whi takist thou not awei my wickidnesse? Lo! now Y schal slepe in dust, and if thou sekist me eerli, Y schal not abide.