< Jobs 6 >

1 Da tok Job til orde og sa:
Entonces Job respondió:
2 Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
“Si se pudiera pesar mi dolor y poner mis problemas en una balanza
3 For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
serían más pesados que la arena del mar. Por eso hablé tan precipitadamente.
4 For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
Porque las flechas del Todopoderoso están en mí; su veneno mina mi espíritu. Los terrores de Dios están alineados contra mí.
5 Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
¿No rebuznan los burros salvajes cuando se les acaba la hierba? ¿No gime el ganado cuando no tiene comida?
6 Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
¿Se puede comer sin sal algo que no tiene sabor? ¿Tiene algún sabor la clara del huevo?
7 Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.
No puedo tocar ningún alimento, ¡la sola idea me hace sentir enfermo!
8 Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
¡Oh, si pudiera tener lo que realmente quiero, que Dios me diera lo que más deseo!
9 Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
¡Que Dios estuviera dispuesto a aplastarme hasta la muerte, que me dejara morir!
10 Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
Pero aún me consuela saber, haciéndome feliz a través del dolor interminable, que nunca he rechazado las palabras de Dios.
11 Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
“¿Por qué debo seguir esperando si no tengo fuerzas? ¿Por qué debo seguir adelante si no sé lo que me va a pasar?
12 Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
¿Acaso soy fuerte como una roca? ¿Acaso soy de bronce?
13 Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
¿Cómo puedo ayudarme a mí mismo ahora que cualquier posibilidad de éxito ha desaparecido?
14 Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
Quien no es amable con un amigo ha dejado de respetar al Todopoderoso.
15 Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
Mis hermanos han actuado con el mismo engaño que un arroyo del desierto, aguas caudalosas en el desierto que se desvanecen.
16 som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
El arroyo se desborda cuando está lleno de hielo oscuro y nieve derretida,
17 men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
pero con el calor se seca y desaparece, esfumándose de donde estaba.
18 Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
Las caravanas de camellos se apartan para buscar agua, pero no la encuentran y mueren.
19 Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
Las caravanas de Tema buscaron, los viajeros de Saba se confiaron,
20 de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
pero sus esperanzas se desvanecieron: llegaron y no encontraron nada.
21 Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
“Ahora no ayudan en nada. Así de simple: ven mi problema y tienen miedo.
22 Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
¿Les he pedido algo? ¿Acaso les he pedido que sobornen a alguien a mi favor, usando su propio dinero?
23 at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
¿Les he pedido que me rescaten de un enemigo? ¿Les he pedido que me salven de mis opresores?
24 Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
Explíquenme esto y me callaré. Muéstrenme en qué me equivoco.
25 Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
Las palabras sinceras son dolorosas, ¿pero qué prueban sus argumentos?
26 Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
¿Van a discutir sobre lo que he dicho, cuando las palabras de alguien desesperado deberían dejar que el viento se las lleve?
27 Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
¡Son capaces de jugar a los dados para ganarle un huérfano, así como son capaces de regatear con su amigo!
28 Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
¡Mírenme a los ojos y digan si les miento en la cara!
29 Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
¡No hablen así! ¡No sean injustos! Lo que digo es correcto.
30 Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?
No estoy diciendo mentiras. ¿Acaso no sabría yo mismo si me equivoco?”

< Jobs 6 >