Jobs 6

1 Da tok Job til orde og sa:

Yobo azongisaki:

2 Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!

« Ah! Soki ezalaki na makoki ya komeka kilo ya mawa na ngai, mpe ya kotia pasi na ngai nyonso na emekelo kilo,

3 For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.

nakanisi ete elingaki koleka zelo ya bibale minene na kilo. Yango wana, maloba na ngai ezali koleka ndelo.

4 For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.

Makonga ya Nkolo-Na-Nguya-Nyonso etoboli ngai, mpe molimo na ngai ezali komela ngenge na yango; Nzambe atelemeli ngai na kanda na Ye.

5 Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?

Boni, ane ya zamba elelaka soki ezali kolia matiti? Ngombe ya mobali elelaka soki ezali kolia bilei na yango?

6 Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?

Boni, baliaka na mungwa te bilei oyo ezanga elengi? Mayi oyo ezalaka kati na maki ezalaka elengi?

7 Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.

Makambo oyo nazalaki koboya, yango nde ekomi bilei na ngai, atako ezali mabe.

8 Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!

Ah! Nani akoki kosala ete bosenga na ngai ekokisama, mpe ete Nzambe akokisela ngai likambo oyo nazali kozela!

9 Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!

Tika ete Nzambe aboma na Ye ngai, asembola loboko na Ye mpo na kokata ngai moto!

10 Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.

Na boye nde nakoki kozwa kobondisama mpe esengo kati na pasi na ngai, oyo eleki ndelo, pamba te nawangani te maloba ya Ye oyo azali Mosantu.

11 Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?

Makasi nini penza nazali na yango mpo ete nazala lisusu na elikya? Mpo na nini nawumela lisusu kotala suka ya bomoi na ngai?

12 Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?

Boni, nazali makasi lokola libanga? Nzoto na ngai ezali ya ebende?

13 Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?

Nazali na nguya ya komisunga awa natikali lisusu na makoki te?

14 Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.

Moto nyonso oyo azali na pasi asengeli na mawa ya baninga na ye, ata soki atiki kotosa Nkolo-Na-Nguya-Nyonso.

15 Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,

Kasi tala, bandeko na ngai bakosi ngai lokola moluka, lokola mayi ya moluka oyo ekawuki.

16 som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;

Tango mayi oyo ekomaka libanga mpo na malili, mpe mvula ya pembe, epanzanaka, ememaka mpela.

17 men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.

Kasi na tango ya molunge, mayi yango esilaka, mpe moluka yango ekawukaka nyonso mpo na molunge makasi.

18 Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.

Masanga ya bato oyo batambolaka na bampunda mpo na kokende na mobembo, ebongoli nzela ya kokende, ekeyi kokota kino kati na esobe mpe ekufi kuna.

19 Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;

Masanga ya bato ya Tema, oyo ezali na mobembo, elukaki mayi; masanga ya bato ya Saba, oyo ezali na mobembo, etielaki yango motema.

20 de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.

Kasi bayokaki soni mpo ete batielaki yango motema; tango bakomaki kuna, bamiyokelaki mawa.

21 Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.

Bino mpe bozali ndenge wana mpo na ngai, bozali na makoki te ya kosunga ngai; awa bomoni pasi na ngai, somo ekangi bino!

22 Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,

Boni, nasila koloba na bino: ‹ Bokabela ngai ndambo ya biloko na bino to bofutela ngai niongo na nzela ya bozwi na bino,

23 at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?

mpo na kokangola ngai na loboko ya monguna to mpo na kobikisa ngai na nguya ya bato mabe? ›

24 Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!

Boteya ngai, bongo nakokanga monoko; bolakisa ngai mabe nini ngai nasali!

25 Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?

Tala ndenge maloba ya solo esalaka pasi! Kasi makanisi na bino elingi kotalisa nini?

26 Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.

Bokanisi ete bokoki kosembola makambo oyo nazali koloba to kozwa lokola mopepe, maloba ya moto oyo azali na pasi?

27 Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.

Solo, bino, bokoki ata kobeta zeke mpo na mwana etike mpe koteka moninga na bino na bowumbu!

28 Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?

Kasi sik’oyo, bozala na mitema malamu mpo na kotala ngai! Boni, nakoki penza kokosa bino, kaka na miso makasi boye?

29 Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.

Bokanisa nanu malamu, bozala nanu sembo! Bokanisa penza malamu, pamba te ezali bosembo na ngai nde emekami.

30 Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?

Boni, likambo nini ya mabe ezali na monoko na ngai; monoko na ngai ekoki kososola mabe te?