Jobs 5
1 Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
Voca ergo, si est qui tibi respondeat, et ad aliquem sanctorum convertere.
2 For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
Vere stultum interficit iracundia, et parvulum occidit invidia.
3 Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
Ego vidi stultum firma radice, et maledixi pulchritudini ejus statim.
4 Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
Longe fient filii ejus a salute, et conterentur in porta, et non erit qui eruat.
5 De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
Cujus messem famelicus comedet, et ipsum rapiet armatus, et bibent sitientes divitias ejus.
6 For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
Nihil in terra sine causa fit, et de humo non oritur dolor.
7 men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
Homo nascitur ad laborem, et avis ad volatum.
8 Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham,
Quam ob rem ego deprecabor Dominum, et ad Deum ponam eloquium meum:
9 han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
qui facit magna et inscrutabilia, et mirabilia absque numero;
10 som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
qui dat pluviam super faciem terræ, et irrigat aquis universa;
11 som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
qui ponit humiles in sublime, et mœrentes erigit sospitate;
12 som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
qui dissipat cogitationes malignorum, ne possint implere manus eorum quod cœperant;
13 han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
qui apprehendit sapientes in astutia eorum, et consilium pravorum dissipat.
14 om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
Per diem incurrent tenebras, et quasi in nocte, sic palpabunt in meridie.
15 Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
Porro salvum faciet egenum a gladio oris eorum, et de manu violenti pauperem.
16 og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
Et erit egeno spes; iniquitas autem contrahet os suum.
17 Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
Beatus homo qui corripitur a Deo: increpationem ergo Domini ne reprobes:
18 For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
quia ipse vulnerat, et medetur; percutit, et manus ejus sanabunt.
19 I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
In sex tribulationibus liberabit te, et in septima non tanget te malum.
20 I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
In fame eruet te de morte, et in bello de manu gladii.
21 For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
A flagello linguæ absconderis, et non timebis calamitatem cum venerit.
22 Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
In vastitate et fame ridebis, et bestias terræ non formidabis.
23 for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
Sed cum lapidibus regionum pactum tuum, et bestiæ terræ pacificæ erunt tibi.
24 Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
Et scies quod pacem habeat tabernaculum tuum; et visitans speciem tuam, non peccabis.
25 Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
Scies quoque quoniam multiplex erit semen tuum, et progenies tua quasi herba terræ.
26 Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
Ingredieris in abundantia sepulchrum, sicut infertur acervus tritici in tempore suo.
27 Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!
Ecce hoc, ut investigavimus, ita est: quod auditum, mente pertracta.
