Jobs 41

1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?

Lewiatanni ⱪarmaⱪ bilǝn tartalamsǝn? Uning tilini arƣamqa bilǝn [baƣlap] basalamsǝn?

2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?

Uning burniƣa ⱪomux qülükni kirgüzǝlǝmsǝn? Uning engikini tɵmür nǝyzǝ bilǝn texǝlǝmsǝn?

3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?

U sanga arⱪa-arⱪidin iltija ⱪilamdu? Yaki sanga yawaxliⱪ bilǝn sɵz ⱪilamdu?

4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?

U sǝn bilǝn ǝⱨdǝ tüzüp, Xuning bilǝn sǝn uni mǝnggü malay süpitidǝ ⱪobul ⱪilalamsǝn?

5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?

Sǝn uni ⱪuxⱪaqni oynatⱪandǝk oynitamsǝn? Dedǝkliringning ⱨuzuri üqün uni baƣlap ⱪoyamsǝn?

6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?

Tijarǝtqilǝr uning üstidǝ sodilixamdu? Uni sodigǝrlǝrgǝ bɵlüxtürüp berǝmdu?

7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?

Sǝn uning pütkül terisigǝ atarnǝyzini sanjiyalamsǝn? Uning bexiƣa qanggak bilǝn sanjiyalamsǝn?!

8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!

Ⱪolungni uningƣa birla tǝgküzgǝndin keyin, Bu jǝngni ǝslǝp ikkinqi undaⱪ ⱪilƣuqi bolmaysǝn!

9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.

Mana, «[uni boysundurimǝn]» degǝn ⱨǝrⱪandaⱪ ümid biⱨudiliktur; Ⱨǝtta uni bir kɵrüpla, ümidsizlinip yǝrgǝ ⱪarap ⱪalidu ǝmǝsmu?

10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?

Uning jeniƣa tegixkǝ petinalaydiƣan ⱨeqkim yoⱪtur; Undaⱪta Mening aldimda turmaⱪqi bolƣan kimdur?

11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.

Asman astidiki ⱨǝmmǝ nǝrsǝ Mening tursa, Mening aldimƣa kim kelip «manga tegixlikini bǝrginǝ» dǝp baⱪⱪan ikǝn, Mǝn uningƣa ⱪayturuxⱪa tegixlikmu?

12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.

[Lewiatanning] ǝzaliri, Uning zor küqi, Uning tüzülüxining güzǝlliki toƣruluⱪ, Mǝn süküt ⱪilip turalmaymǝn.

13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?

Kim uning sawutluⱪ tonini salduruwetǝlisun? Kim uning ⱪox engiki iqigǝ kiriwalalisun?

14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.

Kim uning yüz dǝrwazilirini aqalalisun? Uning qixliri ǝtrapida wǝⱨimǝ yatidu.

15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.

Ⱪasiraⱪlirining sǝpliri uning pǝhridur, Ular bir-birigǝ qing qaplaxturulƣanki,

16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.

Bir-birigǝ xamal kirmǝs yeⱪin turidu.

17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.

Ularning ⱨǝrbiri ɵz ⱨǝmraⱨliriƣa qaplaxⱪandur; Bir-birigǝ ziq yepixturulƣan, ⱨeq ayrilmastur.

18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.

Uning qüxkürüxliridin nur qaⱪnaydu, Uning kɵzliri sǝⱨǝrdiki ⱪapaⱪtǝktur.

19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.

Uning aƣzidin otlar qiⱪip turidu; Ot uqⱪunliri sǝkrǝp qiⱪidu.

20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.

Ⱪomux gülhanƣa ⱪoyƣan ⱪaynawatⱪan ⱪazandin qiⱪⱪan ⱨordǝk, Uning burun tɵxükidin tütün qiⱪip turidu;

21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.

Uning nǝpisi kɵmürlǝrni tutaxturidu, Uning aƣzidin bir yalⱪun qiⱪidu.

22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.

Boynida zor küq yatidu, Wǝⱨimǝ uning aldida sǝkrixip oynaydu.

23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.

Uning ǝtliri ⱪat-ⱪat birlǝxtürülüp qing turidu; Üstidiki [ⱪasiraⱪliri] yepixturulup, midirlimay turidu.

24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.

Uning yüriki bǝǝyni taxtǝk mustǝⱨkǝm turidu, Ⱨǝtta tügmǝnning asti texidǝk mǝzmut turidu.

25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.

U ornidin ⱪozƣalsa, palwanlarmu ⱪorⱪup ⱪalidu; Uning tolƣinip xawⱪunlixidin alaⱪzadǝ bolup ketidu.

26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.

Birsi ⱪiliqni uningƣa tǝgküzsimu, ⱨeq ünümi yoⱪ; Nǝyzǝ, atarnǝyzǝ wǝ yaki qanggaⱪ bolsimu bǝribir ünümsizdur.

27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.

U tɵmürni samandǝk, Misni por yaƣaqtǝk qaƣlaydu.

28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.

Oⱪya bolsa uni ⱪorⱪitip ⱪaqⱪuzalmaydu; Salƣa taxliri uning aldida pahalƣa aylinidu.

29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.

Toⱪmaⱪlarmu pahaldǝk ⱨeqnemǝ ⱨesablanmaydu; U nǝyzǝ-xǝxbǝrning tǝnglinixigǝ ⱪarap külüp ⱪoyidu.

30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.

Uning asti ⱪismi bolsa ɵtkür sapal parqiliridur; U lay üstigǝ qong tirna bilǝn tatiliƣandǝk iz ⱪalduridu.

31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.

U dengiz-okyanlarni ⱪazandǝk ⱪaynitiwetidu; U dengizni ⱪazandiki mǝlⱨǝmdǝk waraⱪxitidu;

32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.

U mangsa mangƣan yoli parⱪiraydu; Adǝm [buȥƣunlarni kɵrüp] qongⱪur dengizni ap’aⱪ qaqliⱪ boway dǝp oylap ⱪalidu.

33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.

Yǝr yüzidǝ uning tǝngdixi yoⱪtur, U ⱨeq ⱪorⱪmas yaritilƣan.

34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.

U büyüklǝrning ⱨǝrⱪandiⱪiƣa [jür’ǝt bilǝn] nǝzǝr selip, ⱪorⱪmaydu; U barliⱪ mǝƣrur ⱨaywanlarning padixaⱨidur».