Jobs 41

1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?

“So wubetumi de darewa atwe ɔdɛnkyɛmmirampɔn anaa wubetumi de hama akyekyere ne tɛkrɛma?

2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?

So wubetumi de hama afa ne hwenem, anaasɛ wubetumi de darewa aso nʼabogye mu?

3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?

Ɔbɛkɔ so asrɛ wo sɛ hu no mmɔbɔ ana? Ɔne wo bɛkasa brɛoo ana?

4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?

Ɔbɛpene ne wo ayɛ apam ama wode no ayɛ wʼakoa afebɔɔ ana?

5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?

Wubetumi de no ayɛ abɛbɛ te sɛ anomaa anaa wubetumi asa no hama de no ama wo mmabea?

6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?

So aguadifo bɛpɛ sɛ wode no bedi nsesagua? Wɔbɛkyekyɛ ne mu ama aguadifo ana?

7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?

Wubetumi de mpeaw awowɔ ne were mu anaasɛ wode mpataa mpɛmɛ bɛwowɔ ne ti ho?

8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!

Wode wo nsa ka no a, wobɛkae sɛnea ɔbɛwosow ne ho, nti worenyɛ saa bio!

9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.

Ɔkwan biara nni hɔ a wobɛfa so akyere no; ani a ɛbɔ ne so kɛkɛ no ma nnipa dwudwo.

10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?

Obiara ntumi nsi ne bo nhwanyan no. Afei hena na obetumi ne me adi asi?

11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.

Hena na mede no ka a ɛsɛ sɛ mitua? Biribiara a ɛhyɛ ɔsoro ase no yɛ me de.

12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.

“Me werɛ remfi sɛ mɛka nʼakwaa, nʼahoɔden ne ne bɔbea fɛfɛ no ho asɛm.

13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?

Hena na obetumi aworɔw ne ho ahama, na hena na ɔde nnareka bɛkɔ ne ho?

14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.

Hena na obetumi abue nʼabogye, a ɛse a ɛyɛ hu ayɛ no ma no?

15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.

Nʼakyi wɔ bona a ɛsesa so, ɛtetare so a ɔkwan nna mu koraa;

16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.

sɛnea ɛtetare so fa no nti, mframa biara mfa ntam.

17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.

Ɛtoatoa mu denneennen a emu ntumi ntetew.

18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.

Sɛ ɔnwansi a, ɛpepa gya; nʼaniwa aba te sɛ adekyeenim hann.

19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.

Agyatɛn turuw fi nʼanom na nsramma turuturuw fi mu.

20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.

Wusiw sen fi ne hwene mu te sɛ ɔsɛn a esi gya so.

21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.

Ne home ma gyabiriw ano sɔ, na ogyaframa tu fi nʼanom.

22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.

Ne kɔn mu wɔ ahoɔden ankasa; wɔn a wohu no no aba mu bu.

23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.

Ne were a abubu agu so no yɛ peperee; ayɛ pemee a ɛnka ne ho.

24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.

Ne koko so yɛ den sɛ ɔbotan ɛyɛ den sɛ awiyammo.

25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.

Sɛ ɔsɔre a, ahoɔdenfo bɔ huboa; sɛ ɔwosow ne ho a woguan.

26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.

Afoa wɔ no a, ɛnka no, peaw, pɛmɛ ne agyan nso saa ara.

27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.

Ɔfa dade sɛ wura bi na kɔbere mfrafrae te sɛ dua a awu bi ma no.

28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.

Agyan mma no nguan; ahwimmo mu aboa yɛ ntɛtɛ ma no.

29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.

Kontibaa te sɛ sare wɔ nʼani so; na ɔserew pɛmɛ nnyigyei.

30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.

Abon a ano yɛ nnam tuatua ne yafunu so. Ɔtwe ne ho ase wɔ fam fa dontori mu a, eyiyi akam.

31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.

Ɔma bun mu huru sɛ nsu a ɛwɔ ɛsɛn mu na onunu po mu sɛ srade a ɛwɔ kuku mu.

32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.

Nea ɔbɛfa no, ɛhɔ nsu no pa yerɛw yerɛw; na obi besusuw sɛ po bun adan ayɛ dwen.

33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.

Asase so biribiara ne no nsɛ. Ɔyɛ abɔde a onsuro hwee.

34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.

Ommu wɔn a wɔyɛ ahantan no mu biara; ɔyɛ wɔn a wɔyɛ ahomaso no nyinaa so hene.”