< Jobs 41 >

1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
¿Pescas tú con anzuelo a Leviatán, y atas con una cuerda su lengua?
2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
¿Le meterás un junco en la nariz, le taladrarás con un gancho la quijada?
3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
¿Acaso te dirigirá muchas súplicas, o te dirá palabras tiernas?
4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
¿Hará pacto contigo? ¿Lo tomarás por perpetuo esclavo?
5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
¿Juguetearás con él como con un pájaro? ¿Lo atarás para tus hijas?
6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
¿Lo tomarán los amigos para comida? ¿Se lo repartirán entre sí los mercaderes?
7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
¿Horadarás su cuero con flechas, y con el arpón su cabeza?
8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
Pon (una vez) en él tu mano; y no olvidarás el combate; no volverás a hacerlo.
9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
He aquí que la esperanza (de los cazadores) es vana; su solo aspecto basta para echarlos por tierra.”
10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
“Nadie es tan audaz que le despierte. ¿Quién es capaz de mantenerse en pie delante de Mí?
11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
¿Quién me dio algo primero, para que Yo lo recompense? Mío es lo que hay bajo todo el cielo.
12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
No callaré sus miembros, su fuerza, la armonía de sus proporciones.
13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
¿Quién puede abrir las mallas de su cota, franquear la doble fila de sus dientes?
14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
Las puertas de su boca ¿quién jamás las ha abierto?; el cerco de sus dientes causa espanto.
15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
Su espalda cubren escamas en forma de escudos, compactas como un sello de piedra.
16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
Se traba una con otra tan íntimamente, que el aire no puede pasar entre ellas.
17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
Una está pegada a la otra; asidas entre sí no pueden separarse.
18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
Sus estornudos son chispas de fuego, sus ojos como los párpados de la aurora.
19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
De su boca salen llamas y se escapan centellas de fuego.
20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
Sus narices arrojan humo, como de olla encendida e hirviente.
21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
Su resoplido enciende carbones y su boca despide llamaradas.
22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
En su cerviz reside la fuerza, ante él tiembla el mismo espanto.
23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
Aun las partes flojas de su carne están unidas entre sí, sin que quede resquicio ni posibilidad de oscilar.
24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
Su corazón es duro como piedra; tan duro como la muela inferior.
25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
Cuando se alza tienen miedo los más valientes, y de terror están fuera de sí.
26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
La espada que le acomete se rompe, lo mismo que la lanza, el dardo y la coraza.
27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
Estima como paja el hierro, y el bronce como leña carcomida.
28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
No le pone en fuga el hijo del arco; las piedras de la honda le parecen paja.
29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
La maza es para él como hojarasca, y se ríe del silbido del venablo.
30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
Su vientre tiene puntas de teja, se arrastra cual trillo sobre el cieno.
31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
Hace hervir el abismo como olla, y el mar como caldero de ungüentos.
32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
Tras él un surco de luz, de modo que el abismo parece canoso.
33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
No hay en la tierra semejante a él, pues fue creado para no tener miedo.
34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
Mira (con desprecio) lo más alto; es rey de todos los soberbios.”

< Jobs 41 >