< Jobs 41 >

1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
Czy lewiatana wyciągniesz wędką? Czy za jego język [wyciągniesz go] sznurem opuszczonym?
2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
Czy przewleczesz hak przez jego nozdrza? Czy kolcem przebijesz mu szczęki?
3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
Czy będzie cię błagać? Czy będzie z tobą rozmawiał łagodnie?
4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
Czy zawrze z tobą przymierze? Czy przyjmiesz go za sługę na zawsze?
5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
Czy będziesz z nim igrał jak z ptaszkiem? Czy uwiążesz go dla swoich córek?
6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
Czy [twoi] towarzysze wyprawią sobie z niego ucztę? Czy podzielą go między siebie kupcy?
7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
Czy poprzebijasz jego skórę grotami albo jego głowę harpunami?
8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
Połóż tylko rękę na niego i wspomnij o walce, więcej tego nie zrobisz.
9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
Oto nadzieja pojmania go jest złudna. Czy na sam jego widok nie zostanie człowiek powalony?
10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
Nikt nie odważy się go obudzić. Kto zdoła więc stanąć przede mną?
11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
Kto mi coś dał, abym mu odpłacił? [Cokolwiek znajduje się] pod całym niebem należy do mnie.
12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
Nie będę milczał o jego członkach ani o jego potędze, ani o jego wspaniałej budowie.
13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
Kto odkryje wierzch jego szaty? Kto przystąpi [do niego] z podwójnym wędzidłem?
14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
Kto otworzy wrota jego paszczy? Groza roztacza się wokół jego zębów.
15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
[Jego] łuski to jego pycha, ściśle spięte razem [jakby] pieczęcią.
16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
Jedna do drugiej tak przylega, że powietrze nie wejdzie między nie.
17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
Jedna z drugą jest spojona, są tak złączone, że nie można ich rozdzielić.
18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
Przez jego kichanie błyszczy światło, a jego oczy [są] jak powieki zorzy.
19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
Z jego paszczy wychodzą pochodnie, tryskają iskry ognia.
20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
Z jego nozdrzy wychodzi dym jak z wrzącego garnca lub kotła.
21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
Jego oddech rozpala węgle, z jego paszczy wychodzi płomień.
22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
W jego szyi spoczywa moc i przed nim ucieka smutek.
23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
Warstwy jego ciała są spojone, tak twarde, że się nie poruszają.
24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
Jego serce jest twarde jak kamień, tak twarde jak część dolnego kamienia młyńskiego.
25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
Gdy się podnosi, drżą mocarze, a od strachu oczyszczają się.
26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
Miecz, który go dosięga, nie ostaje się, podobnie drzewce, strzała i pancerz.
27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
Żelazo uważa za słomę, a miedź za zbutwiałe drewno.
28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
Strzała nie spłoszy go, a kamienie z procy są dla niego jak źdźbło.
29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
Oszczep uważa za słomę, a drwi sobie z szarpania włócznią.
30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
Pod nim [są] ostre skorupy; w błocie ścieli [sobie wszelkimi] ostrymi rzeczami.
31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
Sprawia, że głębiny wrą jak kocioł, a morze mąci jak w moździerzu.
32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
Zostawia za sobą błyszczącą ścieżkę, tak że się wydaje, że głębiny mają siwiznę.
33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
Nie ma na ziemi jemu podobnego, który został tak stworzony, że niczego się nie boi.
34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
Lekceważy wszelką wysoką rzecz. On jest królem nad wszystkimi synami pychy.

< Jobs 41 >