Jobs 41
1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
an extrahere poteris Leviathan hamo et fune ligabis linguam eius
2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
numquid pones circulum in naribus eius et armilla perforabis maxillam eius
3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
numquid multiplicabit ad te preces aut loquetur tibi mollia
4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
numquid feriet tecum pactum et accipies eum servum sempiternum
5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
numquid inludes ei quasi avi aut ligabis illum ancillis tuis
6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
concident eum amici divident illum negotiatores
7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
numquid implebis sagenas pelle eius et gurgustium piscium capite illius
8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
pone super eum manum tuam memento belli nec ultra addas loqui
9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
ecce spes eius frustrabitur eum et videntibus cunctis praecipitabitur
10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
non quasi crudelis suscitabo eum quis enim resistere potest vultui meo
11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
quis ante dedit mihi ut reddam ei omnia quae sub caelo sunt mea sunt
12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
non parcam ei et verbis potentibus et ad deprecandum conpositis
13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
quis revelavit faciem indumenti eius et in medium oris eius quis intrabit
14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
portas vultus eius quis aperiet per gyrum dentium eius formido
15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
corpus illius quasi scuta fusilia et conpactum squamis se prementibus
16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
una uni coniungitur et ne spiraculum quidem incedit per eas
17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
una alteri adherebunt et tenentes se nequaquam separabuntur
18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
sternutatio eius splendor ignis et oculi eius ut palpebrae diluculi
19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
de ore eius lampades procedunt sicut taedae ignis accensae
20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
de naribus eius procedit fumus sicut ollae succensae atque ferventis
21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
halitus eius prunas ardere facit et flamma de ore eius egreditur
22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
in collo eius morabitur fortitudo et faciem eius praecedet egestas
23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
membra carnium eius coherentia sibi mittet contra eum fulmina et ad locum alium non ferentur
24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
cor eius indurabitur quasi lapis et stringetur quasi malleatoris incus
25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
cum sublatus fuerit timebunt angeli et territi purgabuntur
26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
cum adprehenderit eum gladius subsistere non poterit neque hasta neque torax
27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
reputabit enim quasi paleas ferrum et quasi lignum putridum aes
28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
non fugabit eum vir sagittarius in stipulam versi sunt ei lapides fundae
29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
quasi stipulam aestimabit malleum et deridebit vibrantem hastam
30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
sub ipso erunt radii solis sternet sibi aurum quasi lutum
31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
fervescere faciet quasi ollam profundum mare ponet quasi cum unguenta bulliunt
32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
post eum lucebit semita aestimabit abyssum quasi senescentem
33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
non est super terram potestas quae conparetur ei qui factus est ut nullum timeret
34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
omne sublime videt ipse est rex super universos filios superbiae
