Jobs 40
1 Og Herren blev ved å svare Job og sa:
Pǝrwǝrdigar Ayupⱪa yǝnǝ jawabǝn: —
2 Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette!
«Ⱨǝmmigǝ Ⱪadir bilǝn dǝwalaxidiƣan kixi uningƣa tǝrbiyǝ ⱪilmaⱪqimu? Tǝngrini ǝyibligüqi kixi jawab bǝrsun!» — dedi.
3 Da svarte Job Herren og sa:
Ayup bolsa Pǝrwǝrdigarƣa jawabǝn: —
4 Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn.
«Mana, mǝn ⱨeqnemigǝ yarimaymǝn; Sanga ⱪandaⱪ jawab berǝlǝymǝn? Ⱪolum bilǝn aƣzimni etip gǝptin ⱪalay;
5 En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.
Bir ⱪetim dedim, mǝn yǝnǝ jawab bǝrmǝymǝn; Xundaⱪ, ikki ⱪetim desǝm mǝn ⱪayta sɵzlimǝymǝn» — dedi.
6 Og Herren svarte Job ut av stormen og sa:
Andin Pǝrwǝrdigar ⱪara ⱪuyun iqidin Ayupⱪa jawab berip mundaⱪ dedi: —
7 Omgjord dine lender som en mann! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.
«Ərkǝktǝk belingni qing baƣla, Andin Mǝn sǝndin soray; Sǝn Meni hǝwǝrdar ⱪilƣin.
8 Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme mig skyldig, så du får rett?
Sǝn dǝrwǝⱪǝ Mening ⱨɵkümimni pütünlǝy bikarƣa kǝtküzmǝkqimusǝn? Sǝn ɵzüngni ⱨǝⱪⱪaniy ⱪilimǝn dǝp, Meni natoƣra dǝp ǝyiblimǝkqimusǝn?
9 Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?
Sening Tǝngrining bilikidǝk [küqlük] bir biliking barmu? Sǝn Uningdǝk awaz bilǝn güldürliyǝlǝmsǝn?
10 Pryd dig med majestet og høihet og klæ dig i glans og herlighet!
Ⱪeni, ⱨazir ɵzüngni xan-xǝrǝp ⱨǝm salapǝt bilǝn beziwal! Ⱨǝywǝt ⱨǝm kɵrkǝmlik bilǝn ɵzüngni kiyindürüp,
11 La din vrede strømme frem og se på alle overmodige og ydmyk dem!
Ƣǝzipingning ⱪǝⱨrini qeqip taxliƣin, Xuning bilǝn ⱨǝrbir tǝkǝbburning kɵzigǝ tikilip ⱪarap, Andin uni pǝslǝxtürgin.
12 Se på alle overmodige og bøi dem og tred de ugudelige ned der de står!
Rast, ⱨǝrbir tǝkǝbburning kɵzigǝ tikilip ⱪarap, Andin uni boysundurƣin, Rǝzillǝrni ɵz ornida dǝssǝp yǝr bilǝn yǝksan ⱪil!
13 Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket!
Ularni birgǝ topiƣa kɵmüp ⱪoy, Yoxurun jayda ularning yüzlirini kepǝn bilǝn etip ⱪoyƣin;
14 Da skal også jeg prise dig, fordi din høire hånd kan hjelpe dig.
Xundaⱪ ⱪilalisang, Mǝn seni etirap ⱪilip mahtaymǝnki, «Ong ⱪolung ɵzüngni ⱪutⱪuzidu!».
15 Se på Behemot, som jeg har skapt like så vel som dig; den eter gress som en okse.
Mǝn sening bilǝn tǝng yaratⱪan begemotni kɵrüp ⱪoy; U kalidǝk ot-qɵp yǝydu.
16 Se hvad kraft den har i sine lender, og hvad styrke den har i sine bukmuskler!
Mana, uning belidiki küqini, Ⱪorsaⱪ muskulliridiki ⱪudritini ⱨazir kɵrüp ⱪoy!
17 Den strekker sin hale som en seder; senene i dens lår er sammenslynget.
U ⱪuyruⱪini kedir dǝrihidǝk egidu, Uning yotiliridiki singirliri bir-birigǝ qing toⱪup ⱪoyulƣan.
18 Dens ben er som kobberrør, dens knokler som jernstenger.
Uning sɵngǝkliri mis turubidǝktur, Put-ⱪolliri tɵmür qoⱪmaⱪlarƣa ohxaydu.
19 Den er den ypperste av Guds skapninger; av sin skaper fikk den sitt sverd.
U Tǝngri yaratⱪan janiwarlarning bexidur, Pǝⱪǝt uning Yaratⱪuqisila uningƣa Ɵz ⱪiliqini yeⱪinlaxturalaydu.
20 Fjellene bærer fôr for den, og alle ville dyr leker der.
Taƣlar uningƣa yemǝklik tǝminlǝydu; U yǝrdǝ uning yenida daladiki ⱨǝrbir ⱨaywanlar oynaydu.
21 Under lotusbusker hviler den, i ly av rør og siv.
U sǝdǝpgül dǝrǝhlikining astida yatidu, Ⱪomuxluⱪ ⱨǝm sazliⱪning salⱪinida yatidu.
22 Lotusbusker gir den tak og skygge, piletrærne ved bekken omgir den.
Sǝdǝpgüllüklǝr ɵz sayisi bilǝn uni yapidu; Ɵstǝngdiki tallar uni orap turidu.
23 Selv om strømmen går stri blir den ikke redd; den er trygg om så en Jordan fosser frem mot dens gap.
Ⱪara, dǝrya texip ketidu, biraⱪ u ⱨeq ⱨoduⱪmaydu; Ⱨǝtta Iordandǝk bir dǝryamu uning aƣziƣa ɵrkǝxlǝp urulsimu, yǝnila hatirjǝm turiweridu.
24 Kan nogen fange den så den ser det? Kan nogen dra en snare gjennem dens nese?
Uning aldiƣa berip uni tutⱪili bolamdu? Uni tutup, andin burnini texip qülük ɵtküzgili bolamdu?
