< Jobs 4 >

1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Respondió Elifaz el temanita y dijo:
2 Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
Si alguien tratará de hablarte una palabra, ¿será molestia para ti? pero ¿quién es capaz de evitar decir lo que está en su mente?
3 Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
En verdad, has ayudado a los demás y has fortalecido las manos débiles;
4 dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
El que estaba cerca de caer ha sido animado por tus palabras, y has dado fuerza al que está por caer.
5 Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
Pero ahora ha venido sobre ti y es un cansancio para ti; Te conmueve y tu mente está turbada.
6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
¿No es tu temor de Dios tu apoyo y tu forma de vida recta tu esperanza?
7 Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
¿Alguna vez has visto la destrucción llegar a un hombre recto? ¿O cuándo fueron destruidos los temerosos de Dios?
8 Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
Lo que he visto es que aquellos que han sembrado los problemas, y el mal plantado, obtienen lo mismo para sí mismos.
9 De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
Por el aliento de Dios la destrucción los toma, y por el viento de su ira son destruidos.
10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
Aunque el ruido del león y el sonido de su voz pueden ser ruidosos, los dientes de los leones jóvenes son quebrantados.
11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
El viejo león llega a su fin por necesidad de comida, y los cachorros de la leona van deambulando en todas direcciones.
12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
Una palabra me fue dada en secreto, y el sonido de ella llegó a mis oídos,
13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
Tuve una pesadilla cuando el sueño profundo llega a los hombres,
14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
El temor se apoderó de mí, y mis huesos estaban llenos de problemas;
15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
Y una respiración se movía sobre mi cara; el cabello de mi carne se endureció.
16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
Algo estaba presente ante mí, pero no pude verlo claramente; había una forma ante mis ojos: una voz tranquila llegó a mis oídos, diciendo:
17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
¿Puede el hombre ser recto ante Dios? ¿O un hombre sea limpio ante su Hacedor?
18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,
En verdad, no pone fe en sus siervos celestiales, y ve error en sus ángeles;
19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
¡Cuánto más los que viven en casas de barro, cuyas bases están en el polvo! Serán destruidos por la polilla;
20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
Entre la mañana y la tarde están completamente destruidos; Llegan a su fin para siempre, y nadie toma nota.
21 Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.
Si se les tira la cuerda de la tienda, ¿acaso no llegan a su fin y sin sabiduría?

< Jobs 4 >