< Jobs 4 >

1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Wtedy Elifaz z Temanu odpowiedział:
2 Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
Jeśli będziemy rozmawiać z tobą, nie będzie ci przykro? Ale któż może się od mówienia powstrzymać?
3 Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
Oto nauczałeś wielu i ręce słabe umocniłeś.
4 dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
Twoje słowa podnosiły upadającego, a omdlałe kolana wzmacniałeś.
5 Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
A teraz, gdy [to] przyszło na ciebie, opadasz z sił, dotknęło cię i się trwożysz.
6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
Czy twoja bojaźń nie była twoją ufnością, a prawość twoich dróg – twoją nadzieją?
7 Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
Przypomnij sobie, proszę, czy kiedykolwiek zginął ktoś niewinny? Albo gdzie sprawiedliwych wytępiono?
8 Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
Według tego, co zauważyłem, ci, którzy orzą zło i sieją niegodziwość, zbierają je.
9 De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
Od tchnienia Boga giną i od powiewu jego gniewu niszczeją.
10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
Ryk lwa, głos dzikiego lwa i zęby lwiątek są złamane.
11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
Lew ginie z braku łupu i młode lwicy rozpraszają się.
12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
Oto potajemnie doszło do mnie słowo i moje ucho usłyszało szept.
13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
W rozmyślaniu o nocnych widzeniach, gdy twardy sen spada na ludzi;
14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
Ogarnęły mnie strach i drżenie, od których wszystkie moje kości zadrżały.
15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
Wtedy duch przeszedł przed moją twarzą, zjeżyły się włosy na moim ciele.
16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
Stanął, lecz nie rozpoznałem jego wyglądu, [tylko jakiś] kształt [był] przed moimi oczami; nastała cisza, a potem usłyszałem głos [mówiący]:
17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
Czy śmiertelny człowiek może być sprawiedliwszy niż Bóg? Czy człowiek [może być] czystszy niż jego Stwórca?
18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,
Oto swoim sługom nie ufa i w swoich aniołach dostrzega braki;
19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
O ileż bardziej w tych, którzy mieszkają w domach glinianych, których podstawa jest w prochu – łatwiej [ich] zgnieść niż mola.
20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
Od poranka aż do wieczora są gładzeni; giną na wieki, a nikt [tego] nie zauważa.
21 Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.
Czy ich wspaniałość nie przemija wraz z nimi? Umierają, ale nie w mądrości.

< Jobs 4 >