Jobs 4

1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

Then Eliphaz the Thaemanite answered and said,

2 Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?

Hast you been often spoken to in distress? but who shall endure the force of your words?

3 Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;

For whereas you have instructed many, and have strengthened the hands of the weak one,

4 dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.

and have supported the failing with words, and have imparted courage to feeble knees.

5 Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.

Yet now [that] pain has come upon you, and touched you, you are troubled.

6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?

Is not your fear [founded] in folly, your hope also, and the mischief of your way?

7 Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?

Remember then who has perished, being pure? or when were the true-hearted utterly destroyed?

8 Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.

Accordingly as I have seen men plowing barren places, and they that sow them will reap sorrows for themselves.

9 De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.

They shall perish by the command of the Lord, and shall be utterly consumed by the breath of his wrath.

10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.

The strength of the lion, and the voice of the lioness, and the exulting cry of serpents are quenched.

11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.

The old lion has perished for lack of food, and the lions' whelps have forsaken one another.

12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,

But if there had been any truth in your words, none of these evils would have befallen you. Shall not mine ear receive excellent [revelations] from him?

13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.

But [as when] terror falls upon men, with dread and a sound in the night,

14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.

horror and trembling seized me, and caused all my bones greatly to shake.

15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.

And a spirit came before my face; and my hair and flesh quivered.

16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:

I arose and perceived it not: I looked, and there, was no form before my eyes: but I only heard a breath and a voice, [saying],

17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?

What, shall a mortal be pure before the Lord? or a man be blameless in regard to his works?

18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,

Whereas he trust not in his servants, and perceives perverseness in his angels.

19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.

But [as for] them that dwell in houses of clay, of whom we also are formed of the same clay, he smites them like a moth.

20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.

And from the morning to evening they no longer exist: they have perished, because they can’t help themselves.

21 Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.

For he blows upon them, and they are withered: they have perished for lack of wisdom.