Jobs 4

1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

But Eliphaz the Themanite, answering, said:

2 Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?

If we start to speak to you, perhaps you will take it badly, but who can hold back the words he has conceived?

3 Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;

Behold, you have taught many, and you have strengthened weary hands.

4 dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.

Your words have reassured the wavering, and you have fortified the trembling knees.

5 Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.

But now the scourge has overcome you, and you falter. It has touched you, and you are disturbed.

6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?

Where is your reverence, your fortitude, your patience, and the perfection of your ways?

7 Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?

Consider this, I beg you: who ever perished being innocent? Or when have the righteous been destroyed?

8 Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.

In fact, I have instead seen those who work iniquity and who sow resentments, reap them,

9 De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.

perishing by the breath of God, and being consumed by the wrath of his spirit.

10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.

The roaring of the lion, and the voice of the lioness, and the teeth of young lions have been worn away.

11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.

The tiger has perished because it does not have prey, and the young lions have been scattered.

12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,

Furthermore, a word was spoken to me in secret, and, as if by theft, my ears received the pulse of its whisper.

13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.

In the horror of a vision by night, when men are accustomed to be overtaken by a deep sleep,

14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.

fear and trembling seized me and all my bones were terrified.

15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.

And when a spirit passed before me, the hair on my body stood up.

16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:

There appeared an image before my eyes, someone whose face I did not recognize, and I heard a voice like a gentle breeze.

17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?

Should man be justified in relation to God, or will a man be more pure than his Maker?

18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,

Behold, those who serve him are not steadfast, and in his angels he finds imperfection.

19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.

How much more will those who live in houses of clay, which have an earthly foundation, be consumed like the moth?

20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.

From morning all the way to evening, they will be cut down, and because no one understands, they will be destroyed without ceasing.

21 Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.

But those who are left behind will be taken away from them; they will die, and not in wisdom.